Den oppfinnsomme scenografen

– Den beste medisinen mot lave budsjetter er å ha nok tid. I Den brysomme mannen, scenografisk en slags «Sanger fra Oslo, Island», har scenograf Are Sjaastad skapt mye av små midler. Nød lærer naken scenograf location scouting.

– Den beste medisinen mot lave budsjetter er å ha nok tid. I Den brysomme mannen, scenografisk en slags «Sanger fra Oslo, Island», har scenograf Are Sjaastad skapt mye av små midler. Nød lærer naken scenograf location scouting.

Are Sjaastad har jobbet med Jens Lien tidligere, både på kortfilmene ”Døren som ikke smakk”, ”Hver søndag hos mor” og ”Spenn” og langfilmen Jonny Vang.

– Det er morsomt å jobbe med Jens. Veldig mye film setter ikke scenografi i sentrum, men han er opptatt av scenografi, som henger tett sammen med filmspråket hans: rolige, store bilder. Han presenterer mennesket i omgivelsene, der omgivelsene sier noe om mennesket. Han bruker lite nærbilder og kjapp klipperytme, sier Sjaastad.

Han mener et lite budsjett skjerper kreativiteten.

– Vi hadde kanskje tenkt annerledes med et større budsjett. Tidlig tenkte vi å bygge interiørene i studio, men det krever et mye større budsjett. Derfor brukte vi heller tid på å lete fram stedene. Vi visste tidlig at det var viktig å bruke tid. For å få noe til å se bra ut, er tid alfa og omega. Den beste medisinen mot lave budsjetter er å ha nok tid, sier han.

Slik kunne han være med å skape den distinkte looken i Den brysomme mannen.

– Det viktigste da vi startet var å få laget et helhetlig univers. Og siden vi ikke hadde noe voldsomt budsjett, måtte vi ut i den virkelige verden. Filmen skulle ha et hardt utseende og være en hard verden, der folk er opptatt av design og alt som er overflatelekkert, men følelseskaldt. Vi ville unngå alt som er frodig: levende liv, planter, trær og grønt. Med en gang noe bryter opp, får man ikke de harde linjene og det rene uttrykket. Men å unngå planter og trær er vanskelig. Oslo er stappfull av trær, og det er nesten umulig å finne gater uten, forteller han.

Vil du lese hele artikkelen om hvordan scenografien på «Den brysomme mannen» ble til?
Tegn abonnement og få bladet som nå er ute tilsendt som ekstra bonus:
ABONNEMENT

Foto: Tordenfilm

Den oppfinnsomme scenografen

– Den beste medisinen mot lave budsjetter er å ha nok tid. I Den brysomme mannen, scenografisk en slags «Sanger fra Oslo, Island», har scenograf Are Sjaastad skapt mye av små midler. Nød lærer naken scenograf location scouting.

– Den beste medisinen mot lave budsjetter er å ha nok tid. I Den brysomme mannen, scenografisk en slags «Sanger fra Oslo, Island», har scenograf Are Sjaastad skapt mye av små midler. Nød lærer naken scenograf location scouting.

Are Sjaastad har jobbet med Jens Lien tidligere, både på kortfilmene ”Døren som ikke smakk”, ”Hver søndag hos mor” og ”Spenn” og langfilmen Jonny Vang.

– Det er morsomt å jobbe med Jens. Veldig mye film setter ikke scenografi i sentrum, men han er opptatt av scenografi, som henger tett sammen med filmspråket hans: rolige, store bilder. Han presenterer mennesket i omgivelsene, der omgivelsene sier noe om mennesket. Han bruker lite nærbilder og kjapp klipperytme, sier Sjaastad.

Han mener et lite budsjett skjerper kreativiteten.

– Vi hadde kanskje tenkt annerledes med et større budsjett. Tidlig tenkte vi å bygge interiørene i studio, men det krever et mye større budsjett. Derfor brukte vi heller tid på å lete fram stedene. Vi visste tidlig at det var viktig å bruke tid. For å få noe til å se bra ut, er tid alfa og omega. Den beste medisinen mot lave budsjetter er å ha nok tid, sier han.

Slik kunne han være med å skape den distinkte looken i Den brysomme mannen.

– Det viktigste da vi startet var å få laget et helhetlig univers. Og siden vi ikke hadde noe voldsomt budsjett, måtte vi ut i den virkelige verden. Filmen skulle ha et hardt utseende og være en hard verden, der folk er opptatt av design og alt som er overflatelekkert, men følelseskaldt. Vi ville unngå alt som er frodig: levende liv, planter, trær og grønt. Med en gang noe bryter opp, får man ikke de harde linjene og det rene uttrykket. Men å unngå planter og trær er vanskelig. Oslo er stappfull av trær, og det er nesten umulig å finne gater uten, forteller han.

Vil du lese hele artikkelen om hvordan scenografien på «Den brysomme mannen» ble til?
Tegn abonnement og få bladet som nå er ute tilsendt som ekstra bonus:
ABONNEMENT

Foto: Tordenfilm

MENY