Elin Erichsen villeder når hun hevder at Filmfondet ikke har forlangt forhåndsavtale med en tv-kanal for såkalte kritiske dokumentarprosjekter. Fondets egne opplysninger viser snarere det motsatte, hevder Amund Prestegård i dette innlegget.

Elin Erichsen villeder når hun hevder at Filmfondet ikke har forlangt forhåndsavtale med en tv-kanal for såkalte kritiske dokumentarprosjekter. Fondets egne opplysninger viser snarere det motsatte, hevder Amund Prestegård i dette innlegget.
I tilsvaret til kronikken om sensur som Ola Tellesbø og jeg skrev i VG 6.april, og som ble gjengitt her i Rushprint, kommer Elin Erichsen med opplysninger som angivelig skal gi uttrykk for at Filmfondet ikke utøver sensur i forhold til den kritiske dokumentarfilmen.
Hun skriver: ”Fondet har aldri stilt absolutte krav” til visningsavtale for disse (kritiske dokumentarer), nettopp fordi det ville gi fjernsynsstasjonenes dokumentaravdelinger for stor makt til å avgjøre hva som skal lages av kritisk dokumentarfilm.»
La meg først få understreke at det er gledelig at Erichsen faktisk innrømmer at Filmfondet ikke ønsker å stille krav om forhåndsavtaler med TV-selskap når det gjelder kritisk dokumentar. Hun viser her at hun er helt på linje med Tellesbø og meg i forhold til det vi kaller sensurelementet.
Men når hun sier at fondet aldri har stilt slike krav tar hun feil. Filmfondet stilte et ufravikelig krav om forhåndsavtale med TV-stasjon da jeg søkte om produksjonsstøtte til filmen «PEAK OIL». Dette skjedde til tross for at jeg ga klart uttrykk for at jeg ikke ønsket samarbeide med andre og trass i at filmen i høyeste grad er hva man kan kalle «kritisk». Men jeg hadde ikke noe valg. Skulle jeg få støtte var det bare å hoste opp en tv-stasjon.
Omsider fikk jeg med meg NRK og Filmfondet sa ja, men så opplevde jeg at den personen i NRK som var satt til å samarbeide med meg prøvde å «kuppe» filmen, for så å dreie den over på sitt eget tema og med redaktørens samtykke nærmest redusere meg til en slags råvareleverandør av lyd og bilde.
Da sa jeg stopp! NRK kjørte så hele sitt juridiske apparat mot meg og Filmfondet trakk sitt tilbud om støtte tilbake fordi jeg ikke lenger hadde tv-stasjon med på laget. Men NRK måtte til slutt bite i gresset og frafalle alle krav. En ganske ubehagelig periode, for å si det mildt.
Så gikk jeg igjen til Filmfondet, søkte om støtte på nytt. Nei, Filmfondet insisterte igjen på forhåndsavtale! Etter lange runder med argumentasjoner fikk jeg omsider støtte uten forhåndsavtale, ca. ett år etter at jeg søkte første gang og etter å ha tapt en årsinntekt pga trøbbelet med NRK. Og hva hadde Filmfondet nå prestert å skrive i avtaleteksten? «TILSAGN OM PRODUKSJONSTILSKUDD TIL TV-PROGRAM» !
Elin Erichsen skriver videre:
«Filmfondet …… har forhåpentlig blitt noe tydeligere i sine prioriteringer. For å belyse dette med noen tall fra siste søknadsomgang – med søknadsfrist 8. februar i år.
Det kom inn 93 søknader til dokumentarfilmkonsulenten, hvorav 14 kan klassifiseres som kritiske dokumentarer (ifølge vår konsulent). Av disse 14 fikk 6 prosjekter tilskudd, og bare en av de 6 hadde visningsavtale med TV-stasjon som en del av søknaden.»
Erichsen konkluderer deretter friskt og freidig:
«Disse tallene burde gi et klart uttrykk for at Filmfondet ikke utøver sensur i forhold til den kritiske dokumentarfilmen.» (forf. anm.: at de ikke forlanger forhåndsavtale med TV-selskap).
Dessverre viser det seg at Erichsens opplysninger snarere viser det motsatte, nemlig at ingen enkeltstående dokumentar fikk produksjonsstøtte i første søknadsomgang 2006 uten å ha forhåndsavtale med TV! Hvordan henger dette sammen?
Jo, av de seks som fikk støtte var det fem som fikk støtte til prosjektutvikling (forarbeide) og da stilles det naturlig nok ikke krav til forhåndsavtale uansett. Så da gjenstår en film som fikk produksjonstilskudd, og den filmen hadde forhåndsavtale.
Ser vi så på de øvrige filmene som fikk produksjonsstøtte, (2 stk), så finner vi at begge disse to også hadde tv-avtale på plass. Altså fikk ingen produksjonsstøtte uten å ha forhåndsavtale med tv!
«You can fool some of the people all of the time, and all of the people some of the time, but you can not fool all of the people all of the time.»
Amund Prestegård
For den frittstående, viktige dokumentarfilmen.
Elin Erichsen villeder når hun hevder at Filmfondet ikke har forlangt forhåndsavtale med en tv-kanal for såkalte kritiske dokumentarprosjekter. Fondets egne opplysninger viser snarere det motsatte, hevder Amund Prestegård i dette innlegget.
I tilsvaret til kronikken om sensur som Ola Tellesbø og jeg skrev i VG 6.april, og som ble gjengitt her i Rushprint, kommer Elin Erichsen med opplysninger som angivelig skal gi uttrykk for at Filmfondet ikke utøver sensur i forhold til den kritiske dokumentarfilmen.
Hun skriver: ”Fondet har aldri stilt absolutte krav” til visningsavtale for disse (kritiske dokumentarer), nettopp fordi det ville gi fjernsynsstasjonenes dokumentaravdelinger for stor makt til å avgjøre hva som skal lages av kritisk dokumentarfilm.»
La meg først få understreke at det er gledelig at Erichsen faktisk innrømmer at Filmfondet ikke ønsker å stille krav om forhåndsavtaler med TV-selskap når det gjelder kritisk dokumentar. Hun viser her at hun er helt på linje med Tellesbø og meg i forhold til det vi kaller sensurelementet.
Men når hun sier at fondet aldri har stilt slike krav tar hun feil. Filmfondet stilte et ufravikelig krav om forhåndsavtale med TV-stasjon da jeg søkte om produksjonsstøtte til filmen «PEAK OIL». Dette skjedde til tross for at jeg ga klart uttrykk for at jeg ikke ønsket samarbeide med andre og trass i at filmen i høyeste grad er hva man kan kalle «kritisk». Men jeg hadde ikke noe valg. Skulle jeg få støtte var det bare å hoste opp en tv-stasjon.
Omsider fikk jeg med meg NRK og Filmfondet sa ja, men så opplevde jeg at den personen i NRK som var satt til å samarbeide med meg prøvde å «kuppe» filmen, for så å dreie den over på sitt eget tema og med redaktørens samtykke nærmest redusere meg til en slags råvareleverandør av lyd og bilde.
Da sa jeg stopp! NRK kjørte så hele sitt juridiske apparat mot meg og Filmfondet trakk sitt tilbud om støtte tilbake fordi jeg ikke lenger hadde tv-stasjon med på laget. Men NRK måtte til slutt bite i gresset og frafalle alle krav. En ganske ubehagelig periode, for å si det mildt.
Så gikk jeg igjen til Filmfondet, søkte om støtte på nytt. Nei, Filmfondet insisterte igjen på forhåndsavtale! Etter lange runder med argumentasjoner fikk jeg omsider støtte uten forhåndsavtale, ca. ett år etter at jeg søkte første gang og etter å ha tapt en årsinntekt pga trøbbelet med NRK. Og hva hadde Filmfondet nå prestert å skrive i avtaleteksten? «TILSAGN OM PRODUKSJONSTILSKUDD TIL TV-PROGRAM» !
Elin Erichsen skriver videre:
«Filmfondet …… har forhåpentlig blitt noe tydeligere i sine prioriteringer. For å belyse dette med noen tall fra siste søknadsomgang – med søknadsfrist 8. februar i år.
Det kom inn 93 søknader til dokumentarfilmkonsulenten, hvorav 14 kan klassifiseres som kritiske dokumentarer (ifølge vår konsulent). Av disse 14 fikk 6 prosjekter tilskudd, og bare en av de 6 hadde visningsavtale med TV-stasjon som en del av søknaden.»
Erichsen konkluderer deretter friskt og freidig:
«Disse tallene burde gi et klart uttrykk for at Filmfondet ikke utøver sensur i forhold til den kritiske dokumentarfilmen.» (forf. anm.: at de ikke forlanger forhåndsavtale med TV-selskap).
Dessverre viser det seg at Erichsens opplysninger snarere viser det motsatte, nemlig at ingen enkeltstående dokumentar fikk produksjonsstøtte i første søknadsomgang 2006 uten å ha forhåndsavtale med TV! Hvordan henger dette sammen?
Jo, av de seks som fikk støtte var det fem som fikk støtte til prosjektutvikling (forarbeide) og da stilles det naturlig nok ikke krav til forhåndsavtale uansett. Så da gjenstår en film som fikk produksjonstilskudd, og den filmen hadde forhåndsavtale.
Ser vi så på de øvrige filmene som fikk produksjonsstøtte, (2 stk), så finner vi at begge disse to også hadde tv-avtale på plass. Altså fikk ingen produksjonsstøtte uten å ha forhåndsavtale med tv!
«You can fool some of the people all of the time, and all of the people some of the time, but you can not fool all of the people all of the time.»
Amund Prestegård
For den frittstående, viktige dokumentarfilmen.