Hvordan er slow motion benyttet opp gjennom filmhistorien? Og hvorfor bruker Martin Scorsese denne teknikken oftere enn andre regissører? Filmforsker Eivind Røssaak gir en gjennomgang av den langsomme kinoens utvikling hos Norsk Filmutvikling torsdag 15.desember.
Hvordan er slow motion benyttet opp gjennom filmhistorien? Og hvorfor bruker Martin Scorsese denne teknikken oftere enn andre regissører? Filmforsker Eivind Røssaak gir en gjennomgang av den langsomme kinoens utvikling hos Norsk Filmutvikling torsdag 15.desember.
Slow motion, eller langsom kino, er et velkjent regigrep fra filmens verden. Men hvorfor denne teknikken anvendes kan det være ulike grunner til – alt ettersom hvilken fase av filmhistorien den forekommer og hvor langsom slow motion det er snakk om.
Eivind Røssaak er filmforsker ved Universitetet i Oslo og har tidligere skrevet bok om film (”Kyssing og slåssing: Fire kapitler om film”). Han vil diskutere og vise en rekke nye og eldre filmklipp fra Europa og USA innen flere genrer, og komme inn på den langsomme kinofilmens betydning fram til i dag. Hvorfor bruker f.eks Martin Scorsese (se foto) ofte slow motion i filmene sine?
Tid: 10.00-12.00
Sted: Lillebil, Filmens Hus, Dronningensgt.16
Påmeldingsfrist: 12. Desember
Påmelding: [email protected]
Egenandel kr 150,- som inkluderer lunsj
Egenandelen bes innbetalt til Norsk filmutvikling, Pb. 904 Sentrum 0104 Oslo,
Konto nr: 8276 01 00575 Merk innbetalingen med ’HVITT LERRET 15.12.05’
Eivind Røssaak arbeider for tiden med et doktorgradsarbeid under tittelen «Mobility/Immobility: An Aesthetics of Moving Images» ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Han har gitt ut flere bøker. Blant de siste er Det postmoderne og de intellektuelle (1998), Sic: Fra litteraturens randsone (2001), Kyssing og slåssing: Fire kapitler om film (med Chr. Refsum, 2004) og Selviakttakelse: En tendens i kunst og litteratur (2005).
Hvordan er slow motion benyttet opp gjennom filmhistorien? Og hvorfor bruker Martin Scorsese denne teknikken oftere enn andre regissører? Filmforsker Eivind Røssaak gir en gjennomgang av den langsomme kinoens utvikling hos Norsk Filmutvikling torsdag 15.desember.
Hvordan er slow motion benyttet opp gjennom filmhistorien? Og hvorfor bruker Martin Scorsese denne teknikken oftere enn andre regissører? Filmforsker Eivind Røssaak gir en gjennomgang av den langsomme kinoens utvikling hos Norsk Filmutvikling torsdag 15.desember.
Slow motion, eller langsom kino, er et velkjent regigrep fra filmens verden. Men hvorfor denne teknikken anvendes kan det være ulike grunner til – alt ettersom hvilken fase av filmhistorien den forekommer og hvor langsom slow motion det er snakk om.
Eivind Røssaak er filmforsker ved Universitetet i Oslo og har tidligere skrevet bok om film (”Kyssing og slåssing: Fire kapitler om film”). Han vil diskutere og vise en rekke nye og eldre filmklipp fra Europa og USA innen flere genrer, og komme inn på den langsomme kinofilmens betydning fram til i dag. Hvorfor bruker f.eks Martin Scorsese (se foto) ofte slow motion i filmene sine?
Tid: 10.00-12.00
Sted: Lillebil, Filmens Hus, Dronningensgt.16
Påmeldingsfrist: 12. Desember
Påmelding: [email protected]
Egenandel kr 150,- som inkluderer lunsj
Egenandelen bes innbetalt til Norsk filmutvikling, Pb. 904 Sentrum 0104 Oslo,
Konto nr: 8276 01 00575 Merk innbetalingen med ’HVITT LERRET 15.12.05’
Eivind Røssaak arbeider for tiden med et doktorgradsarbeid under tittelen «Mobility/Immobility: An Aesthetics of Moving Images» ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Han har gitt ut flere bøker. Blant de siste er Det postmoderne og de intellektuelle (1998), Sic: Fra litteraturens randsone (2001), Kyssing og slåssing: Fire kapitler om film (med Chr. Refsum, 2004) og Selviakttakelse: En tendens i kunst og litteratur (2005).
