Når jenter kliner med hverandre på film, som i Tommys inferno, oppfattes det som litt spennende krydder. Vera Cruz skulle ønske at også gutter kunne kline med hverandre på film uten at det blir oppfattet som noe annet enn krydder.

Det har vært mye kvinneklining det siste halvåret. Valgerd har, mer eller mindre frivillig, stått for et par episoder, og selv om jeg følger for lite med på ”Hotel Cæsar” til å kunne uttale meg om innholdet, har opptil flere medieoppslag og reklamesnutter på TV2 fortalt meg om et par søte jenter som koser seg med hverandre.

Men kanskje var det først forrige uke, da jeg så Tommys inferno på kino, at det slo meg hvor mye kyssing det har vært den siste tida mellom to av samme kjønn. Ikke misforstå! Jeg synes det er flott at folk kysser, og jeg vil gjerne se folk av samme kjønn utfolde seg på lerretet. Men hvorfor er det bare jentene som kliner med hverandre?

Da jeg så Tommys inferno overhørte jeg en kommentar fra raden bak meg. Mens den unge jenta Maria plutselig innser at det er venninna, ikke guttekjæresten, som kan få henne til å se stjerner og nå de uante høydene, hørte jeg (over den fornøyde latteren i salen) en indignert stemme hviske – Onanifantasi! til sidemannen.

Onanifantasi?! Siktet denne personen til sin egen fantasi? Eller var det, slik tonefallet kunne tolkes, en kritikk? En antydning om den mannlige manusforfatteren/regissørens våte drømmer?

Det blir selvsagt for sært å spekulere i om det er filmskaperens onanifantasi vi er vitne til når Maria vrir seg i orgasmisk nytelse mens venninna gir henne oral glede. Men ser vi frigjorte kvinner som lever ut sine lyster? Eller er det mannens blikk på og drøm om jentesex?

Publikum humrer og det hele virker verken kontroversielt eller farlig. Å være kontroversiell er neppe hensikten heller. Og hvorfor skulle litt pikesex være kontroversielt? Det er nok av ukeblader og samlivsspalter light som har oppfordret oss jenter til å våge å utforske klining eller sex med en venninne.

Men hva hvis vi skifter kjønn på de elskende. Hvordan ville scenen sett ut hvis det var Tommy som sto med buksa trukket ned, med ansiktet forvrengt i nytelse og med bestekompisen på kne foran han?

Blir ikke det noe annet? Vil ikke da noe av det lette, lekne og uforpliktende bli erstattet med et annet alvor? Guttesexen blir i større grad et tema. En film om homofili. Og er ikke det litt synd? Burde man ikke kunne vise sex mellom menn, ikke som et tema, men som et krydder, på linje med jentesexen?

Hvis jeg blir indignert eller i hvert fall engasjert av dette, hvor skal jeg i så fall rette kritikken? Bør jeg tenke at 1) jentene er langt mer frigjorte og har kommet mye lenger på dette området – og håpe at gutta en dag følger etter? Eller derimot tenke at 2) dette er spekulativt og har ingenting å gjøre med frigjorte jenters sunne seksualitet. Tvert i mot fyrer det opp under en stereotyp pornoklisjé om to villige venninner.

Jeg er ikke sikker. Men det er åpenbart en forskjell. Og kanskje er den her den kvinnelige manusforfatteren kommer inn i bildet? Burde jeg ta på meg oppgaven å vise sex mellom menn, formidlet og fortalt fra det kvinnelige blikk? Ville det blitt uforpliktende krydder eller kunne jeg ikke unngå å bli kontroversiell? Det kunne vært spennende å prøve. Og se om noen roper onanifantasi! etter meg.

Vera Cruz er pseudonymet til en etablert norsk skjønnlitterær og filmforfatter. Spalten finner du i bladutgaven av Rush Print