Skal norske skuespillere bli oppdaget av et dansk og svensk publikum, må de satse på vekselbruk mellom tv og film, og skaffe seg agenter med nordiske nettverk, mener bransjeaktører fra nordisk film og fjernsyn.

Ingen i Norge løfter på et øyenbryn når danske og svenske stjerner som Kim Bodnia, Iben Hjelje, Lena Endre, Josef Fares eller Mikael Persbrandt spiller store roller i norske filmer (som vi har sett i Himmelfall, Øyenstikker, Salto og salmiakk og Monstertorsdag). Snarere gir det et anstrøk av glamour med skandinaviske navn på rollelisten. At norske skuespillere skal ha bærende roller i andre nordiske filmer virker derimot mer fremmed. Hva er hemmeligheten bak oppbyggingen av de nordiske stjernenavnene, og hva skal til for å løfte noen norske skuespillere inn på den nordiske stjernehimmelen?

I en hver analyse av hvorfor skandinaviske filmer virker lukket for norske skuespillere, er språkbarrierer ofte den første grunnen som angis.

– Det handler i hvert fall ikke om at vi ikke har gode nok skuespillere i Norge, slår Martin Asphaug emfatisk fast.
Den norske regissøren har erfaring med både film og tv i Norge og Sverige. Siden begynnelsen av 90-tallet har Asphaug jobbet i Sverige, der han blant annet har regissert flere episoder av de populære seriene Rederiet, Skjærgårdsdoktoren, samt adaptasjoner av Håkan Nessers krimromaner. Hans siste film, ”Kim Novak badet aldri i Genesaret sjø” er helsvensk, men Asphaugs tidligere filmproduksjoner har gjerne hatt en sammensatt skandinavisk rollebesetning. Etter noen år i Sverige har han imidlertid få illusjoner om at norsk er populært hos et svensk tv- og kinopublikum:

– Norske kinogjengere og tv-tittere aksepterer uten problem en dansk eller svensk skuepiller som snakker morsmålet sitt i en ellers norsk produksjon. Det vil aldri svenske eller danske seere godta. Du ser det på Sverre Anker Ousdal, som faktisk har spilt i en del svenske filmer. Han har måttet legge om språket og har alltid knotet i de rollene. Det vil si, han har snakket et slags norsk, men lagt om de vanskelige ordene.

Å tenke stortAxel Helgeland har vært produsent på en rekke nordiske samproduksjoner, deriblant Jeg er Dina og Breaking the Waves, og to norske filmer med Sofie Gråbøl i hovedrollen (Pan, Mørkets øy) der hun snakket dansk. Han minner om at vi har enkelte norske folkekjære skuespillere som har spilt i svenske filmer, men mener også de er nødt til å legge om språket: