Distribusjonen av populære tv-serier som ”Lost” på nettet utgjør en alvorlig utfordring for den kommersielle fjernsynsindustrien. Å kalle det en tikkende bombe er ikke å overdrive, mener Alex Iversen.

Onsdag 21. september hadde den andre sesongen av suksesserien ”Lost” premiere på den amerikanske TV-kanalen ABC. Episoden ble sett av 23 millioner amerikanere, et rekordstort seertall ABC ikke har vært i nærheten av for en dramaserie på flere tiår. Det vil imidlertid ikke overraske meg om vi snart får vite at akkurat denne episoden av ”Lost” også har satt en mer tvilsom rekord, og viser seg å bli det mest nedlastede tv-program i historien. I likhet med tidligere kultserier som ”Twin Peaks” og ”X-files” dyrkes ”Lost” i dag av fanatiske fans kloden over. Men i motsetning til på 80- og 90-tallet da ”Twin Peaks” og ”X-files” hadde sin storhetstid, er det ikke nødvendig for ”Lost”-fans utenfor USA å vente i månedsvis til serien dukker opp på en nasjonal TV-kanal for å få sett nye episoder.

Redningen er, som antydet, fildeling på Internett. Nedlasting av nye tv-serier er åpenbart en aktivitet som, i liket med nedlasting av musikk, er juridisk tvilsom. Jeg tviler likevel sterkt på at det vil stoppe ”Lost”-fans som har muligheten, fra å laste ned nye episoder. Noe som kan stå som nok en påminnelse om hvor sterk kraften i en god historie er. Blir vi hektet, bare MÅ vi vite hva som skjer videre! – koste hva det koste vil.

For en historieforteller er dette selvfølgelig det ultimate kompliment. Selv hadde jeg den funklende nye episoden av ”Lost” klar til avspilling på Macen min allerede dagen etter at den var vist på ABC. Og ja, det er en spektakulær sesongåpning! Episoden starter bokstavelig talt med et digert smell, den fortsetter som en berg- og dalbanetur, og ender med å etterlate seerne med en haug av nye gåter å gruble på. Det skal bli uhyre interessant å se hvordan serieskaperne har tenkt å spinne sammen alle de ubesvarte spørsmålene de har servert oss så langt.

Men nok om ”Lost”. Poenget i denne sammenhengen er at den omfattende distribusjonen av populære tv-serier på nettet utgjør en alvorlig utfordring for den kommersielle fjernsynsindustrien. Å kalle det en tikkende bombe er ikke å overdrive. De fleste forbinder fremdeles fildelingstjenester på nettet med mp3-filer og nedlasting av musikk, og det er selvfølgelig en viktig del av bildet. Det færre vet er at det i dag utveksles mer film enn musikk via slike nettverk. Vannskillet fant sted allerede i juni 2004. Dette var den første måneden i nettets historie at utvekslingen av videofiler var større enn utvekslingen av lydfiler.

Forklaringen på den eksplosjonsartede økningen i utvekslingen av videofiler er utbredelsen av det geniale fildelingsprogrammet BitTorrent. Det geniale med dette programmet er kort forklart at det gjør det mulig å dele enorme datamengder med tusenvis av andre datamaskiner, uten at det skapes flaskehalser som får servere til å bryte sammen. En 45 minutters episode av ”Lost” på 350 MB tar det i høyden et par timer å laste ned. Kvaliteten er i praksis like god som et vanlig TV-bilde. Eksperter regner med at mellom 1/4 og 1/3 av all aktivitet på Internett i dag er BitTorrent-relatert (!).

Kommersielt fjernsyn har vært drevet etter den samme økonomiske modellen i over femti år: TV-produsenter selger programmer til en kringkaster. Kringkasteren selger seere til annonsører. Slik får alle det de trenger: Produsenter og kringkastere får penger i kassa, annonsørene får oppmerksomhet for produktene sine, og tv-seerne får programmer å se på. Utbredt distribusjon av tv-serier via BitTorrent har potensial til å kortslutte denne modellen. I praksis gjør f.eks. denne teknologien det mulig å distribuere tv-programmer direkte fra produsent til seer, uten å gå omveien om en kringkaster. Enkelte eksperter ser derfor for seg at det i nær framtid vil bli mulig å laste ned fjernsynsprogrammer på samme måte som vi i dag kan laste ned musikk via iTunes. Andre eksperter mener derimot at dette er et urealistisk scenario, og viser til at tv-seere i så mange år har vent seg til at kommersielt TV ikke koster noe, at de aldri vil godta å måtte betale for noe de alltid har fått gratis.

Det er fremdeles for tidlig å si hvordan dette vil gå. Men en ting er klart: I løpet av de neste årene vil bredbåndene bli bredere, harddiskene vil bli større, og fjernsynet og datamaskinen vil smelte sammen. I kombinasjon med BitTorrent-teknologien blir dette en eksplosiv miks. Fildelingsteknologien utgjør en ufattelig effektiv måte å distribuere tv-programmer globalt på, og teknologien kan ikke avoppfinnes, uansett hvor mye enkelte måtte ønske det. Katta er allerede ute av sekken. Paradokset er selvfølgelig at dette samtidig kan undergrave den økonomiske modellen som gjør at serier som ”Lost” blir produsert ”in the first place”. Hvordan den kommersielle fjernsynsindustrien kommer til å møte disse utfordringene de neste årene, kan vise seg å bli like spennende som å følge utviklingen i ”Lost”.

Alex Iversen er medieviter og skriver denne spalten fast i magasinutgaven av RUSHPRINT.