UNESCOs kommende kulturkonvensjon kan legitimere fortsatt drift av Norsk filmstudio på Jar, mener noen av deltakerne på neste ukes debattseminar. Ironisk nok er det nettopp Kulturdepartementet som inviterer til seminaret.

I høst vil medlemslandene i UNESCO trolig vedta en ny konvensjon som skal fremme og verne et mangfold av kulturuttrykk. Høsten bringer også skjebnetimen for Norsk filmstudio på Jar, som vurderes solgt. Er ikke filmstudioet og den tilhørende filmkatalogen nettopp en slik del av vår kulturarv som bør fremmes og vernes?
Førstkommende tirsdag, 6. september, inviterer Kulturdepartementet og UNESCO til en siste debattrunde før konvensjonen behandles i UNESCO. Nils Klevjer Aas, seniorrådgiver i Norsk filmfond, og Agnete Haaland, leder i Norsk Skuespillerforbund, er blant deltakerne.

–Konvensjonen kunne legitimert en beslutning om å opprettholde driften av Filmparken på Jar. Den ville vært et av de instrumentene man kunne gripe til for å gi dette juridisk legitimitet, mener Nils Klevjer Aas.

Agnete Haaland er enig.

– Konvensjonen er viktig for oss fordi den skal slå fast at hvert land har rett til å bestemme sin egen kulturpolitikk, sier hun. – Dermed kan vi selv bestemme om vi for eksempel ønsker å opprettholde studioene på Jar. Enhver statlig subsidiering ses på som konkurransevridende i andre sammenhenger, men konvensjonen kan slå fast at dette er tillatt. Det betyr at staten kan støtte kulturen, istedenfor å se på kulturen som en vare og redusere film til industri.
Konvensjonen kan gi oss muligheten til å bevare det som har blitt et begrep: den offentlige vilje til å ville kultur. Hvis teksten blir forpliktende, vil den redde det vi kan kalle ”filmparken-tankegangen”.

Begge understreker at en eventuell bevaring av Filmparken på Jar bare er en liten del av et stort bilde, og at konvensjonen er en omfattende traktat.

– Traktaten er et internasjonalt instrument, ikke et nasjonalt, og overlater til enkeltstatene å føre sin politikk, sier Klevjer Aas. –Poenget med konvensjonen er å gi de enkelte landene selvråderett på feltet. Det er ingenting ved konvensjonen som definerer et minstemål, definisjonen blir for det enkelte lands kulturpolitikk å utforme.

–Konvensjonen innebærer en genuin mulighet til å ivareta egen kultur. Teksten kan bli veldig god, og det er en viktig politisk jobb som nå gjøres, sier Haaland.

Som store deler av norsk filmbransje er hun opprørt over planene om å legge ned studiodriften på Jar, filmmiljøets nasjonale hovedscene.

–Det ville være en tragedie. Norsk filmstudio sitter, i likhet med teatermiljøets Nationaltheatret, på en masse kompetanse. Setdesign, lys, alle funksjonene som man ikke lærer seg over natta, som er nødvendig for bredden i norsk filmproduksjon.

Les mer om debattseminaret: UNESCO