Fransk frykt for Hollywood

Franskmennene blir ikke enige om franske filmer som er finansiert av Hollywood skal ha rett til statsstøtte. En ny dom forsterker konflikten.

Franskmennene blir ikke enige om franske filmer som er finansiert av Hollywood skal ha rett til statsstøtte. En ny dom forsterker konflikten.

En domstol i Paris omgjorde denne uken en dom som hindret den franske filmen ”L’Ex Femme de Ma Vie” fra å motta statlige franske subsidier. Årsaken til rettstvisten er at en av filmens produsenter, 2003 Productions, eies av Hollywoodstudioet Warner og ikke ble oppfattet som ”fransk nok”.

I oktober i fjor opplevde Jean-Pierre Jeunet at hans film ”En langvarig forlovelse” ble nektet adgang til franske offentlige støtteordninger av samme grunn.
Filmen var laget i Frankrike, på fransk, med franske skuespillere og stab, men fordi den franske produsenten (den samme 2003 Productions) eies av Warner kvalifiserte den ikke til fransk nasjonal status. Det var en rekke franske fagforeninger som den gangen fremmet saken mot filmen som i første omgang hadde blitt tildelt nasjonal status.

Det som ifølge den nye domsavsigelsen gjør tilfellet ”L’Ex Femme de Ma Vie” annerledes enn Jeunets film, er at 2003 Productions ikke er hovedfinansiør på denne filmen.

Dommen er den siste i en rekke runder i det franske rettssystemet der de proteksjonistiske sidene ved filmpolitikken er satt under press.
Ingen andre steder i verden har filmen en så prestisjefylt posisjon som i Frankrike, og det var franskmennen som var fremste talsmenn for doktrinen om «l’exception culturelle» innad i EU.
Dette «kulturunntaket» har vært fransk motto for motstand mot frihandel, fri konkurranse og subsidiebegrensning på kulturfeltet generelt – og for film spesielt. Da GATT-forhandlingene i 1991 stod i sin avsluttende fase, var det Frankrike som tvang de øvrige EU-landene til felles front mot USAs krav om å forhandle om oppmyking av restriksjoner i handelen med audiovisuelle tjenester.

Men mye tyder på at dette «kulturunntaket» er i ferd med å uthules på hjemmebane. Tidligere i år signaliserte den franske kulturministeren Renaud Donnedieu at det statlige støttesystemet vil åpne opp for ikke-europeiske produksjonsselskaper, under visse forutsetninger.

Fransk frykt for Hollywood

Franskmennene blir ikke enige om franske filmer som er finansiert av Hollywood skal ha rett til statsstøtte. En ny dom forsterker konflikten.

Franskmennene blir ikke enige om franske filmer som er finansiert av Hollywood skal ha rett til statsstøtte. En ny dom forsterker konflikten.

En domstol i Paris omgjorde denne uken en dom som hindret den franske filmen ”L’Ex Femme de Ma Vie” fra å motta statlige franske subsidier. Årsaken til rettstvisten er at en av filmens produsenter, 2003 Productions, eies av Hollywoodstudioet Warner og ikke ble oppfattet som ”fransk nok”.

I oktober i fjor opplevde Jean-Pierre Jeunet at hans film ”En langvarig forlovelse” ble nektet adgang til franske offentlige støtteordninger av samme grunn.
Filmen var laget i Frankrike, på fransk, med franske skuespillere og stab, men fordi den franske produsenten (den samme 2003 Productions) eies av Warner kvalifiserte den ikke til fransk nasjonal status. Det var en rekke franske fagforeninger som den gangen fremmet saken mot filmen som i første omgang hadde blitt tildelt nasjonal status.

Det som ifølge den nye domsavsigelsen gjør tilfellet ”L’Ex Femme de Ma Vie” annerledes enn Jeunets film, er at 2003 Productions ikke er hovedfinansiør på denne filmen.

Dommen er den siste i en rekke runder i det franske rettssystemet der de proteksjonistiske sidene ved filmpolitikken er satt under press.
Ingen andre steder i verden har filmen en så prestisjefylt posisjon som i Frankrike, og det var franskmennen som var fremste talsmenn for doktrinen om «l’exception culturelle» innad i EU.
Dette «kulturunntaket» har vært fransk motto for motstand mot frihandel, fri konkurranse og subsidiebegrensning på kulturfeltet generelt – og for film spesielt. Da GATT-forhandlingene i 1991 stod i sin avsluttende fase, var det Frankrike som tvang de øvrige EU-landene til felles front mot USAs krav om å forhandle om oppmyking av restriksjoner i handelen med audiovisuelle tjenester.

Men mye tyder på at dette «kulturunntaket» er i ferd med å uthules på hjemmebane. Tidligere i år signaliserte den franske kulturministeren Renaud Donnedieu at det statlige støttesystemet vil åpne opp for ikke-europeiske produksjonsselskaper, under visse forutsetninger.

MENY