Kortfilmens evolusjon

– Før var det å lage kortfilm et helt annet fag, mener regissør Eva Dahr, aktuell med kortfilmene ”Tempo” i Grimstad og ”In transit” på filmarkivet.no denne uka. Hun mener kortfilmskapere i dag overlever på gratistjenester.

– Før var det å lage kortfilm et helt annet fag, mener regissør Eva Dahr, aktuell med kortfilmene ”Tempo” i Grimstad og ”In transit” på filmarkivet.no denne uka. Hun mener kortfilmskapere i dag overlever på gratistjenester.

Eva Dahr har laget kortfilm i Norge og Italia i over 15 år. Hun ser klare forskjeller mellom det å lage kortfilm før og nå.

– Tidligere var kortfilmen mer en måte å bruke det samme håndverket på som man også brukte i tradisjonell spillefilm. Det var en større profesjonalitet i staben, med de tradisjonelle stabsfunksjonene. Nå er det å lage kortfilm mer et skippertaksarbeid, der man sjonglerer med gratistjenester. Der det før var mulig å få lønn, er det nå en salderingspost. Kortfilmen overlever på entusiasme og gratistjenester, konstaterer hun.

Dahr mener at terskelen for å lage kortfilm har blitt lavere, og at dette i stor grad er positivt.

– Det har foregått en demokratisering av mediet, og det er mye enklere å lage kortfilm enn før. Langt flere slipper til, og også flere typer historier får en sjanse. Kortfilmen er mer populær nå, flere oppsøker kortfilmen og driver med det enn før, sier hun. – Kortfilm er så mange ting, alt fra 10 sekunders snutter til novellefilm, og kortfilm har forskjellige visningsmuligheter. Mens spillefilmen har kino og tv, smyger kortfilmen seg inn overalt og finner seg et vindu på utradisjonelle måter. Med ny teknologi har kortfilmen blitt en smidig uttrykksform som kan puttes inn så mange steder, og det er veldig gøy.

Men hun ser også negative sider ved utviklingen.

– Jeg syns samtidig at vi svekker kortfilmens kvalitet. En del kortfilm må lages på den måten, men andre trenger et uttrykk som er mer gjennomarbeidet. Noen opplevelser bør være en fordypning – å møte en film eller en fortelling og få en kunstnerisk opplevelse, ikke bare støte på den i forbifarten som reklame, mener hun. – Vi har en uro i oss som kortfilmen er en del av, og jeg er opptatt av at kortfilmen ikke må glemme å være et tydelig kunstuttrykk. At den popper opp overalt er morsomt, men det er også viktig at vi kan fordype oss i kortfilmen. Den er en måte å ytre seg på som er utrolig fascinerende. Nesten en høyrisikosport: Man skyter på en måte en pil rett opp i lufta og vet ikke hvor den lander. Kortfilm er et helt eget uttrykk, med egne regler og presisjon.

Eva Dahr var kortfilmkonsulent i perioden 1998-2002. Hun mener at systemet som det er nå lett kan komme til å prioritere kvantitet framfor kvalitet.

– Konsulentordningen må se på seg selv hele tiden i forhold til de utfordringer som ligger der. Nå er det slik at veldig mange prosjekter får en liten slant hver, noe som gjør at de verken kan leve eller dø, mener hun.

Selv har hun finansiert filmene sine også gjennom andre kanaler enn fondet.

– Jeg har til mine egne prosjekter henvendt meg mye utenfor filmområdet, og har blant annet gjort en del oppdragsfilm. Det er også et dilemma – hvem skal man gå til, er alle typer penger greie, spør hun.

Tempo, som vises på kortfilmfestivalen i Grimstad denne uka, er en av filmene som har en utradisjonell finansiering.

– Jeg leste en artikkel i Aftenposten om en som hadde tatt doktorgraden på hvordan unge folk organiserer tiden sin når de har fått barn. Da jeg fikk lese avhandlingen så jeg at i intervjuene hun hadde gjort framkom det mye stoff jeg kunne tenke meg å bruke i en film. Så begynte jeg å søke midler, og fikk støtte hos NHO, Barne- og familiedepartementet og Forskningsrådet samt fra Filmfondet. Støtten kom altså på filmens premisser, ikke omvendt. Det er en god og annerledes finansieringsmulighet, men det innebærer mye arbeid, og stoffet må passe inn.

Tempo er andre del av Eva Dahrs trilogi om kjønnsroller, og handler om det moderne ekteskapet og den mye omtalte tidsklemma. Den første filmen, En mann, tok for seg den moderne mannen, og i høst skal den tredje filmen Trette menn spilles inn, om menn som jobber for hardt. Dagens familiestrukturer er et tema som lenge har opptatt Dahr, og dette står også sentralt i kortfilmen In transit fra 1996. Den handler om to helgebarn som står på flyplassen og skal til hver sin pappa, før historien tar en uventet vending. Filmen ble vist på mange festivaler og mottok flere priser, og tema og idé ble videreført i den danske spillefilmen Tur-retur som også ble vist her til lands.

”Tempo” vises på kortfilmfestivalen i Grimstad i program 2, torsdag 16. juni kl 12 og fredag 17. juni kl 10.

”In transit” er en del av kortfilmtilbudet på filmarkivet.no denne uka. Se kortfilmer for kr 5,- pr. film på www.filmarkivet.no. Direkte link til filmen:
In Transit

Kortfilmens evolusjon

– Før var det å lage kortfilm et helt annet fag, mener regissør Eva Dahr, aktuell med kortfilmene ”Tempo” i Grimstad og ”In transit” på filmarkivet.no denne uka. Hun mener kortfilmskapere i dag overlever på gratistjenester.

– Før var det å lage kortfilm et helt annet fag, mener regissør Eva Dahr, aktuell med kortfilmene ”Tempo” i Grimstad og ”In transit” på filmarkivet.no denne uka. Hun mener kortfilmskapere i dag overlever på gratistjenester.

Eva Dahr har laget kortfilm i Norge og Italia i over 15 år. Hun ser klare forskjeller mellom det å lage kortfilm før og nå.

– Tidligere var kortfilmen mer en måte å bruke det samme håndverket på som man også brukte i tradisjonell spillefilm. Det var en større profesjonalitet i staben, med de tradisjonelle stabsfunksjonene. Nå er det å lage kortfilm mer et skippertaksarbeid, der man sjonglerer med gratistjenester. Der det før var mulig å få lønn, er det nå en salderingspost. Kortfilmen overlever på entusiasme og gratistjenester, konstaterer hun.

Dahr mener at terskelen for å lage kortfilm har blitt lavere, og at dette i stor grad er positivt.

– Det har foregått en demokratisering av mediet, og det er mye enklere å lage kortfilm enn før. Langt flere slipper til, og også flere typer historier får en sjanse. Kortfilmen er mer populær nå, flere oppsøker kortfilmen og driver med det enn før, sier hun. – Kortfilm er så mange ting, alt fra 10 sekunders snutter til novellefilm, og kortfilm har forskjellige visningsmuligheter. Mens spillefilmen har kino og tv, smyger kortfilmen seg inn overalt og finner seg et vindu på utradisjonelle måter. Med ny teknologi har kortfilmen blitt en smidig uttrykksform som kan puttes inn så mange steder, og det er veldig gøy.

Men hun ser også negative sider ved utviklingen.

– Jeg syns samtidig at vi svekker kortfilmens kvalitet. En del kortfilm må lages på den måten, men andre trenger et uttrykk som er mer gjennomarbeidet. Noen opplevelser bør være en fordypning – å møte en film eller en fortelling og få en kunstnerisk opplevelse, ikke bare støte på den i forbifarten som reklame, mener hun. – Vi har en uro i oss som kortfilmen er en del av, og jeg er opptatt av at kortfilmen ikke må glemme å være et tydelig kunstuttrykk. At den popper opp overalt er morsomt, men det er også viktig at vi kan fordype oss i kortfilmen. Den er en måte å ytre seg på som er utrolig fascinerende. Nesten en høyrisikosport: Man skyter på en måte en pil rett opp i lufta og vet ikke hvor den lander. Kortfilm er et helt eget uttrykk, med egne regler og presisjon.

Eva Dahr var kortfilmkonsulent i perioden 1998-2002. Hun mener at systemet som det er nå lett kan komme til å prioritere kvantitet framfor kvalitet.

– Konsulentordningen må se på seg selv hele tiden i forhold til de utfordringer som ligger der. Nå er det slik at veldig mange prosjekter får en liten slant hver, noe som gjør at de verken kan leve eller dø, mener hun.

Selv har hun finansiert filmene sine også gjennom andre kanaler enn fondet.

– Jeg har til mine egne prosjekter henvendt meg mye utenfor filmområdet, og har blant annet gjort en del oppdragsfilm. Det er også et dilemma – hvem skal man gå til, er alle typer penger greie, spør hun.

Tempo, som vises på kortfilmfestivalen i Grimstad denne uka, er en av filmene som har en utradisjonell finansiering.

– Jeg leste en artikkel i Aftenposten om en som hadde tatt doktorgraden på hvordan unge folk organiserer tiden sin når de har fått barn. Da jeg fikk lese avhandlingen så jeg at i intervjuene hun hadde gjort framkom det mye stoff jeg kunne tenke meg å bruke i en film. Så begynte jeg å søke midler, og fikk støtte hos NHO, Barne- og familiedepartementet og Forskningsrådet samt fra Filmfondet. Støtten kom altså på filmens premisser, ikke omvendt. Det er en god og annerledes finansieringsmulighet, men det innebærer mye arbeid, og stoffet må passe inn.

Tempo er andre del av Eva Dahrs trilogi om kjønnsroller, og handler om det moderne ekteskapet og den mye omtalte tidsklemma. Den første filmen, En mann, tok for seg den moderne mannen, og i høst skal den tredje filmen Trette menn spilles inn, om menn som jobber for hardt. Dagens familiestrukturer er et tema som lenge har opptatt Dahr, og dette står også sentralt i kortfilmen In transit fra 1996. Den handler om to helgebarn som står på flyplassen og skal til hver sin pappa, før historien tar en uventet vending. Filmen ble vist på mange festivaler og mottok flere priser, og tema og idé ble videreført i den danske spillefilmen Tur-retur som også ble vist her til lands.

”Tempo” vises på kortfilmfestivalen i Grimstad i program 2, torsdag 16. juni kl 12 og fredag 17. juni kl 10.

”In transit” er en del av kortfilmtilbudet på filmarkivet.no denne uka. Se kortfilmer for kr 5,- pr. film på www.filmarkivet.no. Direkte link til filmen:
In Transit

MENY