Hver uke introduserer Rush Print leserne for en ny film fra Filmarkivet.no. Først ute er Roy Andersons klassiker ”En Kärlekshistoria”, som produsent Yngve Sæther i Motlys har en spesiell forkjærlighet for.
Hver uke introduserer Rush Print leserne for en ny film fra Filmarkivet.no. Først ute er Roy Andersons klassiker ”En Kärlekshistoria”, som produsent Yngve Sæther i Motlys har en spesiell forkjærlighet for.
Når Rush Print denne uka presenterer den første filmen i samarbeid med Filmarkivet.no og Norgesfilm, har vi valgt ut en debutfilm. En kärlekshistoria av Roy Andersson kom ut i 1970, og har etter hvert blitt en klassiker. Filmen er en sjeldent presis debutfilm, og en film man må ha sett, mener Yngve Sæther, ansvarlig for debutantprogrammet under Kosmorama-festivalen. Under Kosmorama-festivalen i Trondheim tidligere i år ble filmen vist i debutantprogrammet, der Sæther presenterte ti lovende debutanter. Som et supplement ble det her vist en retrospektiv serie med sju kjente debutantfilmer, heriblant altså Anderssons debut. Sæther forteller at En kärlekshistoria var et enkelt valg.
– Det er en sjeldent presis debut, og en helt fantastisk film, sier han. – Den første halvtimen sitter man bare med åpen munn, imponert over hvor presist han klarer å skildre og observere folk og situasjoner, uten at det blir stivt av den grunn.
Sæther mener også at debuten skiller seg ut fra regissørens senere karriere.
– Anderssons senere filmer er mer iscenesatt scenografisk, mens denne virker mer naturlig, slentrende og hverdagslig. Men jeg tipper at han også den gang jobbet mye med scenografien, både utendørs på location og innendørs, med et finstemt, elegant samspill som resultat. Filmen er en sjeldent vakker og poetisk, lavmælt skildring av ung kjærlighet – humoristisk kontrastert sorgmuntert til de voksnes verden, uten å ta i bruk klisjeer.
Yngve Sæther trekker særlig fram en minneverdig scene:
– Det er en scene man husker; sluttscenen der den ene faren har gått seg vill i tåka. Man frykter at han har gått i vannet, enten fordi han er full eller suicidal, og alle leter etter ham. Det er et spenningsmoment der, og det viser seg at han ikke har gått i vannet men sitter på land, mens de unge har et fint øyeblikk sammen. Det er en flott visuell scene som tar utgangspunkt i den svenske sommernatta, med tåke og det hele.
– En kärlekshistoria er absolutt aktuell å se nå som det både har kommet ny kinokopi og det har blitt lansert en fin dvd-utgave. Det er en film man må ha sett, avslutter Sæther.
Se ”En Kärlekshistoria” hos FILMARKIVET.NO
Hver uke introduserer Rush Print leserne for en ny film fra Filmarkivet.no. Først ute er Roy Andersons klassiker ”En Kärlekshistoria”, som produsent Yngve Sæther i Motlys har en spesiell forkjærlighet for.
Når Rush Print denne uka presenterer den første filmen i samarbeid med Filmarkivet.no og Norgesfilm, har vi valgt ut en debutfilm. En kärlekshistoria av Roy Andersson kom ut i 1970, og har etter hvert blitt en klassiker. Filmen er en sjeldent presis debutfilm, og en film man må ha sett, mener Yngve Sæther, ansvarlig for debutantprogrammet under Kosmorama-festivalen. Under Kosmorama-festivalen i Trondheim tidligere i år ble filmen vist i debutantprogrammet, der Sæther presenterte ti lovende debutanter. Som et supplement ble det her vist en retrospektiv serie med sju kjente debutantfilmer, heriblant altså Anderssons debut. Sæther forteller at En kärlekshistoria var et enkelt valg.
– Det er en sjeldent presis debut, og en helt fantastisk film, sier han. – Den første halvtimen sitter man bare med åpen munn, imponert over hvor presist han klarer å skildre og observere folk og situasjoner, uten at det blir stivt av den grunn.
Sæther mener også at debuten skiller seg ut fra regissørens senere karriere.
– Anderssons senere filmer er mer iscenesatt scenografisk, mens denne virker mer naturlig, slentrende og hverdagslig. Men jeg tipper at han også den gang jobbet mye med scenografien, både utendørs på location og innendørs, med et finstemt, elegant samspill som resultat. Filmen er en sjeldent vakker og poetisk, lavmælt skildring av ung kjærlighet – humoristisk kontrastert sorgmuntert til de voksnes verden, uten å ta i bruk klisjeer.
Yngve Sæther trekker særlig fram en minneverdig scene:
– Det er en scene man husker; sluttscenen der den ene faren har gått seg vill i tåka. Man frykter at han har gått i vannet, enten fordi han er full eller suicidal, og alle leter etter ham. Det er et spenningsmoment der, og det viser seg at han ikke har gått i vannet men sitter på land, mens de unge har et fint øyeblikk sammen. Det er en flott visuell scene som tar utgangspunkt i den svenske sommernatta, med tåke og det hele.
– En kärlekshistoria er absolutt aktuell å se nå som det både har kommet ny kinokopi og det har blitt lansert en fin dvd-utgave. Det er en film man må ha sett, avslutter Sæther.
Se ”En Kärlekshistoria” hos FILMARKIVET.NO