Den Norske Dokumentarfilmfestivalen i Volda er landets største på dokumentar. I neste uke går startskuddet for festivalen som har som mål å gjenspeile dokumentarens rivende utvikling – fra det personlige til det internasjonale og politiske.

Dokumentarfilmens økte status i Europa har de siste årene ført til at dokumentarfilmfestivaler har poppet opp overalt. Her i Norge kan vi nå se dokumentarfilm på festival primært tre steder: Volda, Oslo og Grimstad. Festivalleder for Den Norske Dokumentarfilmfestivalen, Kari Anne Moe, understreker at Volda både er størst og var først ute.

– Vi har eksistert i ni år, og er den eldste rene dokumentarfilmfestivalen i Norge, sier hun.
– Det er samtidig kjempefint at det nå er mer dokumentarfilm på andre festivaler. Det sier noe om at dokumentar blir viktigere og viktigere. De andre er likevel et stykke unna: kortfilmfestivalen i Grimstad har 12 dokumentarfilmer i eget program; Den europeiske dokumentarfilmfestivalen i Oslo har presentert mye spennende av utenlandsk dokumentarfilm, men det er i Volda den norske bransjen får vist seg fram. Det er fortsatt vi som er den norske dokumentarfilmfestivalen.

Årets festival går av stabelen 11.-15. mai, og festivalledelsen lover et større og bedre program enn noensinne.

– I år har vi veldig mye spennende på filmprogrammet, sier Kari Anne Moe. – Våre to bookingsjefer har sett 300 filmer, og 50 av disse er valgt ut – norske og utenlandske. Vi viser også 17 studentproduksjoner, og regner man med disse består programmet av 2/3 norske filmer. Studentfilmene er som alle vet mye billigere å lage enn de andre, men de står ikke tilbake for de andre filmene overhodet – de bruker spennende måter å fortelle på, og viser grundig og godt arbeid.

Hun kan fortelle at filmprogrammet er valgt ut etter kvalitet og variasjon framfor tema.

– Det har vært viktig for oss å ha så stor bredde som mulig, og å vise det beste av det som nylig er produsert, pluss premierer. Vi er opptatt av at det fortsatt er lite kunnskap om hva dokumentarfilm er. Mange tenker først og fremst reportasje, men dokumentarfilmen har utviklet seg veldig. Det som skiller dokumentar fra fiksjon er ikke form lenger, men handler om publikums forventninger. Dokumentar fins i så mange sjangere. I år har vi stor spennvidde – de personlige dokumentarfilmene orientert mot egen familie produseres fortsatt godt, for eksempel viser vi finske Father to Son av Visa Koiso-Kanttila. Selv om denne typen filmer ikke er noe nytt, fortsetter sjangeren altså å utvikle seg. Samtidig får vi stadig flere eksplisitt politiske dokumentarer som tar fatt i verdenssituasjonen, og temaer som krig og fred. Vi har hele spekteret på festivalen, fra feelgood-premierer som f.eks. Lapskaus Boulevard av Marianne Kleven om norskamerikanske miljøer i USA, til åpningsfilmen Fast Car av John Bruseth om Unni Wilhelmsens møte med kjønnslemlestelse i Afrika.

Den Norske Dokumentarfilmfestivalen er en non-profit-festival drevet av entusiastiske idealister, der ingen av arrangørene får lønn. Den sosiale siden ved festivalen er tillagt stor vekt, og festivalpasset koster 20 kroner, noe som nok tiltrekker mange publikummere.

– Ja, vi er en publikumsfestival, men også et sted der bransjen møtes, understreker Kari Anne Moe.
– Mange faller helt for festivalen i den lille bygda og kommer tilbake år etter år. Det at den er så tett, med kort vei mellom de største regissørene og et publikum som ikke har drevet med film, gjør at festivalen får et folkelig preg. Og det tror jeg er sunt for begge parter. Beliggenheten i den lille sunnmørsbygda er slik ingen ulempe, og ingen tilfeldighet. Men vi er avhengig av mye goodwill. Voldas befolkning leier ut kjellerstuene sine, og det er litt dugnad over det. Og hvis det blir fullt på hotellet, er det bare ti minutter til Ørsta.

I tillegg til filmprogrammet byr festivalen på prosjektet ”Eit nummer i rekka”, en serie kortfilmer laget av primært nyutdannede der målet er å gi stemme og bilde til asylsøkere som lever i Norge uten å vite om de får opphold. Videre arrangeres faglige seminarer (”Doksnakk”), pitcheforum og ”Speedorama” – utendørs drive-in-kino for dokumentar, dessuten konkurransen Superdok for unge filmskapere, der man på 60 sekunder skal si noe om norsk identitet. Festivalens prisutdeling foregår lørdag kveld, der Flueprisen skal deles ut i kategoriene beste dokumentarfilm, publikumsprisen og beste studentproduksjon, samt at vinneren av Superdok skal kåres.

11. – 15. mai 2005: Den Norske Filmfestivalen i Volda

Påmeldingsfristen til konkurransen Superkort går ut mandag 9. mai, les mer på:
Superkort

Foto: Margreth Olins «Ungdommens råskap» som deltar på festivalen.