I siste nummer av Rush Print oppsummerer norske filmskapere Dogme95. Synspunktene de kommer med varierer sterkt, men ingen forholder seg likegyldige til bevegelsen, enten som film, opprør eller merkevare

Den offisielle sertifiseringen av dogmefilmer vil fra nå opphøre, men folk kan ”med sin samvittighed” fortsatt lage dogmefilm, skrev Lars von Trier og dogmekollegiet i en pressemelding like før påske. Dermed har en av den moderne filmens mest omtalte filmbevegelser oppløst seg selv, og filmkritikerne kan begynne å vurdere bevegelsens plass i filmhistorien.
Vi ba på vår side noen sentrale norske filmskapere vurdere Dogme95. Synspunktene de kom med varierte sterkt, men ingen forholdt seg likegyldige til bevegelsen, enten det var som film, opprør eller merkevare.
Filmer som von Triers «Idiotene», Thomas Vinterbergs «Festen» og Harmony Korines «Julien Donkey-Boy» trekkes fram som de mest vellykkede dogmefilmene av regissørene Margreth Olin, Erik Poppe, Pål Sletaune, Bent Hamer, Jens Lien og Dogme95-medlem Mona Hoel. Og som det kommer fram av synspunktene, har kanskje dogmefilmene influert norsk film sterkere enn mange er klar over.

Margreth Olin har laget Norges eneste dogme-dokumentar, «Ungdommens råskap». Hun mener dogme har vært viktig fordi det tar oss tilbake til historien og det regissøren og skuespillerne ønsker å formidle. Man legger vekt på øyeblikket framfor helheten.

– Dogme har med sitt regelverk framtvunget filmer med en annen struktur og form, som igjen dikterer innholdet. Mange av dogmefilmene blir jo ensemblefilmer, der man følger flere karakterer fremfor én i en lineær struktur, sier Olin.

Hun mener leken er viktig i dogmefilmer.

– Det kanskje viktigste med Dogme95 er lekenheten den påkaller. Von Trier er et hardt arbeidende barn, en kunstner som forandrer leken hver gang, fra «Idiotene» til hundre kameraer på «Dancer in the Dark» og nye spilleregler igjen med «Dogville». Han er en innovatør, med noen ekstra bokstaver i sitt filmalfabet. Han ser noe andre ikke ser og åpner kreative rom. Dogme95 vil komme i historiebøkene på grunn av von Triers internasjonale posisjon. Men enhver bevegelse, som for eksempel den franske bølgen, må dømmes ut fra filmene.

Vil du lese hele saken?
Du kan tegne abonnement her: ABONNEMENT

Foto: «Forbrydelser», en av de danske dogmefilmene som har hatt premiere i Norge.