Svensk løft for kvinnene

Svenskene innfører et nytt virkemiddel for å få opp kvinneandelen i filmbransjen: Et arbeidsstipend bare for kvinner. Det er også noe bransjen jobber mot her hjemme, bekrefter Nina Grünfeld, leder av Norske filmregissører.

Svenskene innfører et nytt virkemiddel for å få opp kvinneandelen i filmbransjen: Et arbeidsstipend bare for kvinner. Det er også noe bransjen jobber mot her hjemme, bekrefter Nina Grünfeld, leder av Norske filmregissører.

Av Turid Årsheim

Også i Sverige er det stort underskudd på kvinnelige regissører og manusforfattere. Som et ledd i arbeidet med å få opp andelen, lanserer det svenske filminstituttet (SFI) nå en egen støtteordning for kvinnelige filmskapere.

– Vi håper dette vil åpne døren inn i filmbransjen for flere kvinner, sier Olga Belonoschkin, konsulent for videreutdanning ved SFI. – Blant søkerne om støtte til langfilmproduksjon i Sverige er det bare 25 % kvinner. Tanken bak denne nye støtteformen er å oppmuntre flere kvinner til å lage langfilm.

Den særskilte støtten til kvinnelige filmskapere gis i form av et personlig, skattefritt stipend på inntil SEK 30.000, som skal gå til livsopphold i to måneder mens søkeren er utplassert på en filmproduksjon. Her skal hun få lære av arbeidsprosessen, men like viktig er ifølge Belonoschkin muligheten for å tilegne seg nye nettverk og arbeidskontakter innen bransjen.

– Mannlige filmskapere har andre typer kontakter enn kvinner, mener hun. – For menn er det lettere å gå fra en produksjon til en annen og få stadig nye funksjoner. Vi håper at denne ordningen kan hjelpe også kvinner til å danne slike nettverk.

Krav til søkeren er at hun skal være manusforfatter eller regissør, og ha avsluttet en grunnutdanning innen film – eller på annen måte ha vist sin profesjonelle kompetanse. Det er altså primært nye talenter som kan søke, men også kvinner som hittil har laget kort- og dokumentarfilm og ønsker å gå over til langfilm. SFI ser for seg at praksisperioden kan legges opp på ulike måter, men advarer mot å tenke på dette som en vanlig lærlingplass.

– Det er viktig at praktikanten ikke har en fast funksjon i produksjonen. Dette skal ikke være noen form for gratis arbeidskraft for bransjen, understreker Belonoschkin. – Statistansvar og liknende skal ikke tilfalle praktikantene. For eksempel kan praktikanten fungere som regi- eller produsentassistent, med produsenten eller regissøren som mentor. Og hun må gjerne komme inn allerede på manusstadiet.

Leder for Norske Filmregissører, Nina Grünfeld, applauderer den svenske ordningen. – Disse tankene er i tråd med det vi arbeider med her hjemme, med etableringen av WIFT Norge (Women and Film in Television), sier hun. – Selv om 30.000 ikke er et stort beløp, er dette en god start, vel og merke hvis SFI klarer å unngå at dette blir oppfattet som billig arbeidskraft i bransjen.

Den svenske ordningen ble opprettet 1. juni i fjor, og 14 kvinner fikk stipender i løpet av 2004. En av forutsetningene for å være med er at søkerne er med på å evaluere praksisperioden. Dette kommer til å ligge til grunn for vurderingen av prosjektet som helhet, og vil være med på å avgjøre om ordningen fortsetter.

Les mer om ordningen i Sverige på Kvinnestipend

Les mer om WIFT i disse tidligere RP-artiklene:

Kvinnenettverk til Norge

Kjønn i bevegelse

Britisk mentorordning

Filmbransjens paradoks

Foto: Sara Johnsen

Svensk løft for kvinnene

Svenskene innfører et nytt virkemiddel for å få opp kvinneandelen i filmbransjen: Et arbeidsstipend bare for kvinner. Det er også noe bransjen jobber mot her hjemme, bekrefter Nina Grünfeld, leder av Norske filmregissører.

Svenskene innfører et nytt virkemiddel for å få opp kvinneandelen i filmbransjen: Et arbeidsstipend bare for kvinner. Det er også noe bransjen jobber mot her hjemme, bekrefter Nina Grünfeld, leder av Norske filmregissører.

Av Turid Årsheim

Også i Sverige er det stort underskudd på kvinnelige regissører og manusforfattere. Som et ledd i arbeidet med å få opp andelen, lanserer det svenske filminstituttet (SFI) nå en egen støtteordning for kvinnelige filmskapere.

– Vi håper dette vil åpne døren inn i filmbransjen for flere kvinner, sier Olga Belonoschkin, konsulent for videreutdanning ved SFI. – Blant søkerne om støtte til langfilmproduksjon i Sverige er det bare 25 % kvinner. Tanken bak denne nye støtteformen er å oppmuntre flere kvinner til å lage langfilm.

Den særskilte støtten til kvinnelige filmskapere gis i form av et personlig, skattefritt stipend på inntil SEK 30.000, som skal gå til livsopphold i to måneder mens søkeren er utplassert på en filmproduksjon. Her skal hun få lære av arbeidsprosessen, men like viktig er ifølge Belonoschkin muligheten for å tilegne seg nye nettverk og arbeidskontakter innen bransjen.

– Mannlige filmskapere har andre typer kontakter enn kvinner, mener hun. – For menn er det lettere å gå fra en produksjon til en annen og få stadig nye funksjoner. Vi håper at denne ordningen kan hjelpe også kvinner til å danne slike nettverk.

Krav til søkeren er at hun skal være manusforfatter eller regissør, og ha avsluttet en grunnutdanning innen film – eller på annen måte ha vist sin profesjonelle kompetanse. Det er altså primært nye talenter som kan søke, men også kvinner som hittil har laget kort- og dokumentarfilm og ønsker å gå over til langfilm. SFI ser for seg at praksisperioden kan legges opp på ulike måter, men advarer mot å tenke på dette som en vanlig lærlingplass.

– Det er viktig at praktikanten ikke har en fast funksjon i produksjonen. Dette skal ikke være noen form for gratis arbeidskraft for bransjen, understreker Belonoschkin. – Statistansvar og liknende skal ikke tilfalle praktikantene. For eksempel kan praktikanten fungere som regi- eller produsentassistent, med produsenten eller regissøren som mentor. Og hun må gjerne komme inn allerede på manusstadiet.

Leder for Norske Filmregissører, Nina Grünfeld, applauderer den svenske ordningen. – Disse tankene er i tråd med det vi arbeider med her hjemme, med etableringen av WIFT Norge (Women and Film in Television), sier hun. – Selv om 30.000 ikke er et stort beløp, er dette en god start, vel og merke hvis SFI klarer å unngå at dette blir oppfattet som billig arbeidskraft i bransjen.

Den svenske ordningen ble opprettet 1. juni i fjor, og 14 kvinner fikk stipender i løpet av 2004. En av forutsetningene for å være med er at søkerne er med på å evaluere praksisperioden. Dette kommer til å ligge til grunn for vurderingen av prosjektet som helhet, og vil være med på å avgjøre om ordningen fortsetter.

Les mer om ordningen i Sverige på Kvinnestipend

Les mer om WIFT i disse tidligere RP-artiklene:

Kvinnenettverk til Norge

Kjønn i bevegelse

Britisk mentorordning

Filmbransjens paradoks

Foto: Sara Johnsen

MENY