Når Filmskolen i disse dager tar inn nye studenter, er det ikke bare til det mye omtalte triangelet regi-produsent-manus. Skolen har også tre andre linjer – og en helt ny under utarbeidelse.

Av Turid Årsheim

Triangelmodellen på Filmskolen, altså samarbeidet mellom manus-, produsent- og registudentene, har fått mye oppmerksomhet i mediene. Men nå som opptaket til et nytt kull er i gang, er det også andre linjer som skal fylles – klipp, lyd og foto. En egen linje for produksjonsdesign er også på trappene.

– Det er viktig å huske at film ikke kan lages bare med utgangspunkt i manus-, regi- og produsentfunksjonene. Det finnes flere triangel i en filmproduksjon. Vi kan for eksempel tenke oss et visuelt eller estetisk triangel mellom regi, foto og produksjonsdesign, og i postproduksjonen et triangel mellom regi, klipp og lyd, sier Eli Bø. Hun er rådgiver ved Filmskolen med ansvar for utvikling av undervisningsplan og studieplan for den nye linja i produksjonsdesign. Faget er ikke godkjent ennå, men det faglige innholdet er under utarbeidelse.

– Scenografi tenkes ofte som teaterscenografi, men produksjonsdesign er et langt større fagområde enn bare å tegne ut dekorasjoner til studio, sier Bø. – Produksjonsdesign angår hele designet på filmen, og inkluderer for eksempel jobbing med landskap og locations på en omfattende måte. I norsk film ser en sjelden at landskapet brukes psykologisk eller dramaturgisk, ofte er det bare brukt som en kulisse.

Videre hører kostyme- og rekvisittarbeid inn under fagfeltet.

– Det er viktig at kostyme- og rekvisittfunksjonene blir grundig behandlet i løpet av utdanningen til framtidige scenografer, mener Bø. – Det er også en måte å oppgradere kostymeyrkets status på. Det er ofte sånn at kostymene er viktige og budsjettene store i epokefilm, mens scenografi og kostyme blir bagatellisert i nåtidsfilm. Holdningen er ofte at det er uviktig, og et pengesluk. Men de filmene som får stort ry internasjonalt, tar kostyme, scenografi og foto veldig alvorlig. Det er viktig også for norsk filmbransje å huske samarbeidet med alle funksjonene.

Pr. i dag har scenografer og kostymearbeidere i norsk bransje svært ulik bakgrunn. Noen har utdanning fra utlandet, andre ulike kunstutdanninger eller erfaring fra yrker som f.eks dekoratør.

– Det har aldri eksistert noen scenografi-utdanning i Norge, verken for teater eller film, påpeker Bø. – Dette har man fått til de fleste andre steder. For eksempel har man i Danmark en linje ved TV-utdanningen på Filmskolen der scenografi inngår, og Dramatiska Institutet i Stockholm har en teaterscenografilinje, forteller Bø, som selv har bakgrunn fra National Film and Television School i Storbritannia, linje for Production Design.

Sofie Rage Larsen er også en av dem som har scenografiutdanning fra utlandet. Hun har jobbet med scenografi og kostyme på norske kort- og langfilmer, og jobber nå som kostymeassistent på langfilmen Izzat.

– Det er absolutt et behov for en egen fagutdanning for scenografer, mener hun. – Det som skjer nå, er at man ofte ”havner oppi” filmproduksjon mens man egentlig har en annen bakgrunn, for eksempel som utdannet skulptør. Dermed kan man bli veldig famlende når man kommer ut i arbeidslivet og må nærmest på egen hånd finne ut av hvordan man skal være scenograf. Og norske produksjoner er så små at man som regel får mye ansvar med en gang. Det er likevel utrolig mange proffe og flinke folk som jobber med scenografi i dag. Men med en egen fagutdanning, særlig på Filmskolen, vil bevisstheten om hvor viktig scenografifaget er øke i norsk film.