Da Monica Csango skulle lage film om sin egen families mystiske fortid, sto hun overfor et klassisk dilemma: Hvordan jobbe med en historie man selv er sterkt involvert i? Rush Print ser på tendensen med «private» dokumentarer.
Da Monica Csango skulle lage film om sin egen families mystiske fortid, sto hun overfor et klassisk dilemma: Hvordan jobbe med en historie man selv er sterkt involvert i? Rush Print ser på tendensen med «private» dokumentarer.
Csango Ferenc, står det på et butikkskilt i Budapest. Innehaveren med samme navn solgte eksklusive lærprodukter her på 1940-tallet. Da krigen brøt ut, ble han sendt i arbeidsleir og forsvant. Han etterlot seg forretningen, kona Magda og en liten sønn som han aldri rakk å møte. Den lille familien fortsetter butikkdriften. En dag dukker det opp en kunde som lurer på om de har en filial i India? Det viser seg at det finnes en identisk forretning i Bombay, som også bærer navnet Csango. Hva skjedde egentlig med Ferenc, og hvilke hemmeligheter har Magda?
Dette familiemysteriet er utgangspunktet for TV 2-journalist Monica Csangos dokumentarfilm Evig din. Som Ferenc´ barnebarn oppsøker hun sin far og farmor i en rekke sårbare intervjusituasjoner, reiser til India og Budapest og finner gamle bilder og filmopptak – et materiale som kun nær familie ville fått tilgang til.
Det hele starter som et samarbeidsprosjekt mellom Monica Csango, hennes far og farmor. Men underveis som Csango rykker stadig nærmere sannheten, øker konfliktnivået. Filmen får en stadig mer urovekkende undertone idet farmor konfronteres med ganske håndfaste bevis for at farfar forlot henne for å starte et nytt liv. Fortrengte minner stiger mot overflaten, og farmorens egne forklaringer mister sin troverdighet. Etter at filmen er ferdig innspilt, legger farmor igjen en harmdirrende beskjed på barnebarnets mobilsvar. Ti hatefulle setninger, som også er med i filmen.
– Da den meldingen kom inn, knakk jeg sammen, sier Monica Csango.
– Det var helt fryktelig. Jeg dro til en venn i Larvik, for å få litt pleie og sitte og se utover sjøen. Og så ringte jeg produsenten og sa at det gikk veldig innpå meg. Det var fremdeles ikke noe tema å trekke filmen, men jeg ble så lei meg. Jeg tenkte at jeg har faktisk forsøkt å finne ut av en viktig ting i familien og fulgt hennes råd. Jeg syntes hun var så slem, rett og slett.
– Jeg tror hun føler at jeg ikke har noen rett til å gjøre dette fordi hun mener at man skal ha respekt for de eldre. Ikke at jeg har vært uærlig eller seilt under falskt flagg overfor henne – det tror jeg ikke det handler om, det har hele tiden vært tydelig hva jeg ville spore. Og jeg har snakket med farmor flere ganger i etterkant. Tonen er ganske fin.
Unikt fotomateriale
Produksjonsselskapet Exposed har produsert Evig din, og står også bak dokumentarene Alt om min far og 7. himmel– to andre filmer der hovedpersonen blottstiller seg selv og/ eller nær familie. Hvordan forteller man personlige historier dokumentarisk?
– I slike filmer kan vi ikke bare ha talking heads, da sitter man bare og hører etter, konstaterer produsent og fotograf på Evig din, Bjørn Eivind Aarskog. – Det er visuelle scener med musikk som spiller på følelser så man blir revet med. I filmene våre har vi ofte slitt med å ikke ha en klar story, og har måttet kjempe veldig med framdrift både visuelt og innholdsmessig. Men i Evig din ble det enkle mysteriet etablert helt i begynnelsen, og vi hadde en klar og tydelig ytre handling.
– I «Alt om min far» og «7. himmel» gjorde vi flere visuelle grep, for eksempel foretok vi en reise inn i hodet på karakteren i «7. himmel», fortsetter han. – Det hadde vi tenkt å gjøre her også, dessuten hadde vi tenkt å ta inn verdenshistorien og bruke arkivklipp fra krigen.
Men prosjektet tok en annen vending. Da regissør og produsent/fotograf ankom Budapest, viste det seg at farmor satt på gamle filmruller med godt bevarte opptak av seg og farfar. De tidlige planene ble forkastet. 90 prosent av det gamle materialet er brukt i den ferdige filmen. Vi ser farmor og farfar flørte med hverandre, flagre rundt, se i kamera.
– Vi bestemte oss for å gå inn i det universet, sier Aarskog. – Vi prosjekterte det på lerret, zoomet inn i det prosjekterte bildet, og utelot forstyrrende elementer.
– Det hadde ikke blitt den samme filmen uten, sier Csango. – Jeg ville forsøke å gjenskape noe av nostalgien og tidsepoken. Farmor er enormt romantisk anlagt og har sine fantastiske historier, og det var viktig for meg å forsøke å gjøre det levende. Og jeg har sett en del filmer hvor det bare er fotomateriale fra f.eks krigen, og jeg klarer ikke å koble meg på disse menneskene. Men her ser du farfar komme gående rett mot meg, mot publikum, han åpner armene, han lever.
Vil du lese hele saken?
Tegn abonnement her:
Abonnement
Da Monica Csango skulle lage film om sin egen families mystiske fortid, sto hun overfor et klassisk dilemma: Hvordan jobbe med en historie man selv er sterkt involvert i? Rush Print ser på tendensen med «private» dokumentarer.
Csango Ferenc, står det på et butikkskilt i Budapest. Innehaveren med samme navn solgte eksklusive lærprodukter her på 1940-tallet. Da krigen brøt ut, ble han sendt i arbeidsleir og forsvant. Han etterlot seg forretningen, kona Magda og en liten sønn som han aldri rakk å møte. Den lille familien fortsetter butikkdriften. En dag dukker det opp en kunde som lurer på om de har en filial i India? Det viser seg at det finnes en identisk forretning i Bombay, som også bærer navnet Csango. Hva skjedde egentlig med Ferenc, og hvilke hemmeligheter har Magda?
Dette familiemysteriet er utgangspunktet for TV 2-journalist Monica Csangos dokumentarfilm Evig din. Som Ferenc´ barnebarn oppsøker hun sin far og farmor i en rekke sårbare intervjusituasjoner, reiser til India og Budapest og finner gamle bilder og filmopptak – et materiale som kun nær familie ville fått tilgang til.
Det hele starter som et samarbeidsprosjekt mellom Monica Csango, hennes far og farmor. Men underveis som Csango rykker stadig nærmere sannheten, øker konfliktnivået. Filmen får en stadig mer urovekkende undertone idet farmor konfronteres med ganske håndfaste bevis for at farfar forlot henne for å starte et nytt liv. Fortrengte minner stiger mot overflaten, og farmorens egne forklaringer mister sin troverdighet. Etter at filmen er ferdig innspilt, legger farmor igjen en harmdirrende beskjed på barnebarnets mobilsvar. Ti hatefulle setninger, som også er med i filmen.
– Da den meldingen kom inn, knakk jeg sammen, sier Monica Csango.
– Det var helt fryktelig. Jeg dro til en venn i Larvik, for å få litt pleie og sitte og se utover sjøen. Og så ringte jeg produsenten og sa at det gikk veldig innpå meg. Det var fremdeles ikke noe tema å trekke filmen, men jeg ble så lei meg. Jeg tenkte at jeg har faktisk forsøkt å finne ut av en viktig ting i familien og fulgt hennes råd. Jeg syntes hun var så slem, rett og slett.
– Jeg tror hun føler at jeg ikke har noen rett til å gjøre dette fordi hun mener at man skal ha respekt for de eldre. Ikke at jeg har vært uærlig eller seilt under falskt flagg overfor henne – det tror jeg ikke det handler om, det har hele tiden vært tydelig hva jeg ville spore. Og jeg har snakket med farmor flere ganger i etterkant. Tonen er ganske fin.
Unikt fotomateriale
Produksjonsselskapet Exposed har produsert Evig din, og står også bak dokumentarene Alt om min far og 7. himmel– to andre filmer der hovedpersonen blottstiller seg selv og/ eller nær familie. Hvordan forteller man personlige historier dokumentarisk?
– I slike filmer kan vi ikke bare ha talking heads, da sitter man bare og hører etter, konstaterer produsent og fotograf på Evig din, Bjørn Eivind Aarskog. – Det er visuelle scener med musikk som spiller på følelser så man blir revet med. I filmene våre har vi ofte slitt med å ikke ha en klar story, og har måttet kjempe veldig med framdrift både visuelt og innholdsmessig. Men i Evig din ble det enkle mysteriet etablert helt i begynnelsen, og vi hadde en klar og tydelig ytre handling.
– I «Alt om min far» og «7. himmel» gjorde vi flere visuelle grep, for eksempel foretok vi en reise inn i hodet på karakteren i «7. himmel», fortsetter han. – Det hadde vi tenkt å gjøre her også, dessuten hadde vi tenkt å ta inn verdenshistorien og bruke arkivklipp fra krigen.
Men prosjektet tok en annen vending. Da regissør og produsent/fotograf ankom Budapest, viste det seg at farmor satt på gamle filmruller med godt bevarte opptak av seg og farfar. De tidlige planene ble forkastet. 90 prosent av det gamle materialet er brukt i den ferdige filmen. Vi ser farmor og farfar flørte med hverandre, flagre rundt, se i kamera.
– Vi bestemte oss for å gå inn i det universet, sier Aarskog. – Vi prosjekterte det på lerret, zoomet inn i det prosjekterte bildet, og utelot forstyrrende elementer.
– Det hadde ikke blitt den samme filmen uten, sier Csango. – Jeg ville forsøke å gjenskape noe av nostalgien og tidsepoken. Farmor er enormt romantisk anlagt og har sine fantastiske historier, og det var viktig for meg å forsøke å gjøre det levende. Og jeg har sett en del filmer hvor det bare er fotomateriale fra f.eks krigen, og jeg klarer ikke å koble meg på disse menneskene. Men her ser du farfar komme gående rett mot meg, mot publikum, han åpner armene, han lever.
Vil du lese hele saken?
Tegn abonnement her:
Abonnement