Platebransjens satsing på norsk musikkvideo har gitt filmskaperne en ny arena for utforsking av filmspråket. Men budsjettene er minimale og samarbeidsformene kaotiske. Nå tar aktørene til orde for fastere rammer.

Det er ikke bare norsk film som står i full blomst om dagen. På VG-lista er det i skrivende stund norske artister på to av de tre øverste plassene, og for første gang er to norske artister nominert til MTV Europe Music Awards. ”Svisj” på NRK og tv-kanalen ZTV har bidratt til økt interesse for norsk populærmusikk. Siden ZTV startet opp i 2001, har kanalen med programmer som «Z» og nå også «Norsk lyd» gitt norske artister en mulighet til å promotere seg selv med musikkvideoer side om side med internasjonale størrelser.

– Vi mottar ca. 20 prosent flere norske videoer nå enn på samme tid i fjor, og kvaliteten har blitt mye bedre, sa musikkansvarlig Henriette Brusgaard i ZTV til nettstedet for musikkbransjen ballade.no tidligere i år.

Nåværende musikkansvarlig i ZTV, Gisle Stokkland, bekrefter at kanalen satser tungt på norske artister med programmet ”Norsk lyd”, og at på hovedlisten er 25 av 65 videoer norske.

No budget

Norsk ansvarlig hos plateselskapet Universal, Yngve Næss, anslår at årlig produksjon av videoer for deres norske artister har steget fra 2 (!) til 10 etter at de nye arenaene kom. Næss forteller at en gjennomsnittlig videoproduksjon fra hans plateselskap er budsjettert til mellom 75-200.000 kroner.

Men flertallet av de 25 musikkvideoene som i dag sendes på ZTV er neppe i denne prisklassen. Norske artister har grepet sjansen til videovisning begjærlig, og ”alle” innen hiphop, pop og rock markedsfører seg selv med minst én video pr. plate. Også de uten platekontrakt er å se og høre på norske tv-kanaler. Dermed er en stor andel av videoproduksjonen lavkostnadsprosjekter.

Desto mer oppsiktsvekkende er det da at musikkvideo, uansett prisstørrelse, ofte lages på dugnad. Mikkel Sandemose er regissør i Pravda, et av de mest sentrale produksjonsselskapene for primært reklame. Han vant Alarmprisen for sin første video ”Abigail” for Bertine Zetliz i 1999, og har senere regissert videoer for bl.a. Idol-Kjartan Salvesen, Silje Nergaard og Morten Abel.

– Til nå har jeg ikke tjent en krone på å lage musikkvideoer. Verken jeg eller produksjonsselskapet, understreker regissøren.

Sandemose nekter kategorisk for at det er mulig å leve av å lage musikkvideoer i Norge pr. i dag. Han mener det lille som eventuelt er igjen av overskudd bør komme filmarbeiderne til gode, og ikke regissør og produksjonsselskap, som uansett sitter igjen med verdien av egenreklame.

Men til tross for trange økonomiske kår har kvantiteten, og med den også kvaliteten, økt påtagelig siden 2001. Musikkvideo er primært reklame for artisten, men fungerer også som egenreklame for selskaper og regissører. Derfor har det til nå vært mulig å få laget musikkvideoer på et kvalitativt høyt nivå til veldig lav pris. Enkelte videoer er skutt på 35 mm på minibudsjetter i 20-30.000-kronersklassen. Et beløp som ikke en gang dekker leie av kamera.

Men hvorfor velger regissører som Mikkel Sandemose å produsere en mengde musikkvideoer når den økonomiske kompensasjonen er fraværende?

Sandemose opplever at han får vist mer av seg selv som regissør når han lager musikkvideoer.

– Når jeg jobber med musikkvideo får jeg realisert visuelle ideer som ellers ikke kommer lenger enn til tankestadiet når jeg jobber med oppdragsfilm. Man har en helt annen mulighet til å gjennomføre ideer og konsepter enn ellers.

Musikkvideo er som format kjent for å utfordre det visuelle formspråket til det ytterste. Det er åpenbart at selv om både artist og plateselskap har en finger med i spillet når det gjelder hvordan musikkvideoen skal utformes, så er friheten likevel stor nok til å tiltale filmregissører. Dessuten legger Mikkel Sandemose til at muligheten til å jobbe med kombinasjon av musikk og bilde er noe av det mest utfordrende han som regissør kan gjøre.

Vil du lese hele artikkelen?

Tegn abonnement her:

Abonnement