Etter ti år som tapssluk går TVNorge med overskudd, og flere unge seere flokker seg til kanalen enn noen gang før. Hva har skjedd, spør Alex Iversen, og ser nærmere på tv-kanalens framtidsutsikter etter skilsmissen fra TV2.

Marerittaktig tapssluk og spekulativ søppelkanal. Dette er to av de karakteristikkene som går oftest igjen når man blar seg gjennom medieoppslag om TVNorge de siste fem – seks årene. Kanalen blir bl.a. beskrevet som ”et økonomisk blylodd rundt TV2s nakke”, og en illsint mobb av rasende småskolelærere og moralsk indignerte kristne opptrer til stadighet i spaltene med anklager om at TVNorge er i ferd med å forvandle nasjonens oppvoksende slekt til dritsekker og rundbrennere.

Det siste året har imidlertid de negative vinklingene måttet vike for mer positive oppslag, ikke minst på avisenes økonomisider. I 2003 hadde TVNorge sitt beste år noensinne, med et resultat før skatt på 42 millioner. Etter nesten ti sammenhengende år med underskudd, og medieoppslag med skrekkelige ord som Skifteretten (!) i overskriftene, er dette ikke så reint lite av en bragd.

Og TVNorge fortsetter å levere gode resultater. I følge eieren SBS Broadcating har kanalen forbedret driftsresultatet med rundt 16 millioner kroner bare de seks første månedene i år. Det meste ser altså ut til å gå på skinner for TVNorge, og flere unge seere flokker seg til kanalen enn noen gang før. Hva er det som har skjedd med den tidligere så kriserammede kanalen? Det korte svaret er reality-TV. Det lange svaret er at kanalen har funnet tilbake til sine røtter.

Produkt av 80-tallet

Historien om TVNorge er historien om kommersielt tv i Norge, og kanalen er på alle vis et ektefødt barn av 1980-talles medierevolusjon. TVNorge ble etablert påsken 1988 av fire gründere, Hallvar Flatland, Ola Grønvold, Ola Steinsrud, og Erik Rynning. Bakgrunnen for etableringen var en blanding av idealisme og kapitalisme. Idealismen var forankret i en motstand mot NRK-monopolet, og det de oppfattet som et maktarrogant og paternalistisk NRK. Erik Rynning sier det slik i boka «TV-revolusjonen i Norge: Maktspill og intriger» fra 1996: ”Under dekke av kultur og folkeopplysning kunne de selv definere sin virksomhet og ikle seg en betydelig opphøyet status. Finske spillefilmer ble et symbol for en programmering uten utgangspunkt i folks behov og ønsker”. Samtidig var etableringen et resultat av en ikke helt urealistisk forretningsidé, nemlig at det kunne være penger å tjene på fjernsynsreklame. I 1988 var dette et nærmest jomfruelig marked. TVNorges eneste konkurrent var TV3, og de fire gründerne ønsket å være tidlig ute for å skaffe seg markedsandeler.

I tråd med den idealistiske målsetningen om å gi det norske folk det de ikke fikk av de paternalistiske folkeopplyserne i NRK, satset TVNorge helt fra starten på en folkelig underholdingsprofil. Målet var at ”Publikum skulle få noe de var sulteforet på”, og det norske tv-seere var sulteforet på – skal vi tro TVNorge gründerne – var pengespill og sjekking: Kanalens to store flaggskip de første årene var game showet Casino og sjekkeprogrammet Reisesjekken. Ideen til programmene ”knabbet” TVNorge freidig fra det amerikanske Wheel of Fortune og det britiske Blind Date. Det er verdt å merke seg at i begge disse konseptene plasseres helt vanlige mennesker i oppmerksomhetens sentrum, og at det å delta i leken/spillet ikke krevde spesielle egenskaper eller kunnskaper, ut over det å ”være seg selv”.

Vil du lese hele intervjuet?

Tegn abonnement og få bladet tilsendt: ABONNEMENT