– Jeg hadde jo som de fleste kvinner blitt tutet ørene fulle med at kombinasjonen barn og film var umulig, forteller debuterende regissør Annette Sjursen. – Men det er jo omvendt, det gir energi! Og dermed fikk regissøren like godt et barn til.

For noen år siden hadde ikke Annette Sjursen laget en eneste film, og jobbet som journalist i VG. Hun anmeldte film og teater, og fant etter hvert ut at hun ville lage film selv. Hun startet med å jobbe som regiassistent hos Stein Winge i to år, for så å lage tre kortfilmer.

– Jeg begynte å jobbe hos ham fordi jeg ville lære skuespillerinstruksjon, forteller hun når vi møter henne dagen før termin.

– Det er en base jeg bygger videre på. Han har en enorm trygghet i seg selv som gjør at han kan åpne opp for en lekenhet og innspill fra andre uten at han selv mister sin visjon. Det høres veldig enkelt ut, men er enormt krevende. Som regissør er man den alle andre skal få lov til å lene seg på. Det er en balansegang mellom å ta valgene og vite best, kombinert med å være enormt lydhør for andres innspill. Den balansen må man jobbe enormt med å finne.

Manusarbeid på avstand

Min misunnelige frisør er basert på novellen ”Den misunnelige frisøren” av Lars Saabye Christensen. Annette Sjursen tok kontakt med forfatteren, og sammen har de skrevet manus. Historien handler om Bent, Frank og Susie som alle bor på det samme gatehjørnet. De er svært forskjellige og utfordrer hverandre til forandring – med et frisørbytte som betydningsfull metafor. Da regissøren leste novellen, falt hun for ironien i at man kan forandre livet sitt ved å skifte frisør.

– Det betyr selvsagt ikke at alt går greit etter at man har fått ny sveis, tvert imot! Mennesket fødes med to motstridende behov – vi ønsker både stabilitet og forandring. I dag kan vi kjøpe oss et nytt ”jeg” på en dag, vi lurer oss selv til å tro at det er så lett å forandre seg, alle gjør jo det hele tiden. Men sjelen henger etter og resultatet er ofte at vi løper etter oss selv.

Hvordan fant du ut at du ville lage film av denne novellen?

– Jeg tenker alltid film når jeg leser, på om jeg kan lage film av det. Da oppdager man fort at det kan man ikke. Da glemmer jeg filmen, og har glede av litteraturen som litteratur. Men med denne var det full klaff. Jeg så sterke klare karakterer, jeg så potensial for å bygge ut – spesielt kvinneskikkelsen og slutten. Handlingen utspiller seg i et lite miljø, men speiler forhåpentligvis en universell tematikk. Det var viktig for Lars og meg å få frem det store i det små.

Annette Sjursen bodde i New York under manusarbeidet, og samarbeidet med Saabye Christensen foregikk dermed pr. e-post og telefon.

– Fordelen med det var at vi jobbet veldig skjermet og konsentrert. Der er jeg en stor beundrer av Lars – han har denne kreative og visjonære teften for hva som er riktige valg. Han er veldig to the point. Vi var et bra team, med passe sammenfallende og passe motstridende tanker. Og så var vi trygge og sammensveiste på kjernen; hva er det egentlig man vil fortelle. Film handler mye om å finne rette samarbeidspartnere.

Vil du lese hele intervjuet?

Tegn abonnement og få bladet tilsendt: ABONNEMENT

(foto: Jorunn Rike)