– Nå er det nødvendig med en egen dokumentarfilmkonsulent, mener filmskaper Anne Kjersti Bjørn. Hun får støtte fra Dola Bonfils, dokumentarfilmkonsulent i den danske filmordningen.

Langfilmkonsulent Erlend Loe uttaler i siste nummer av Rush Print at han tror vi trenger flere incentiver for å oppmuntre til produksjon av dokumentarfilm for kino. Ett mulig incentiv kan være å opprette en egen konsulentstilling for dokumentarfilm.

– Slik situasjonen er nå, er det nødvendig med en egen dokumentarfilmkonsulent, sier dokumentarfilmskaper Anne Kjersti Bjørn og fortsetter:

– Hvis man likestiller dokumentaren, altså hvis holdningen er likeverdig mellom fiksjon og dokumentar når det gjelder dens status og i forståelsen av at den koster noe, ja da trenger vi ikke en egen konsulent for dokumentarfilm. Men det ser ikke sånn ut i dag.

I det nåværende systemet støtter kortfilmkonsulentene dokumentarfilm av inntil 50 minutters lengde, mens langfilmkonsulentene gir støtte til de lengre filmene. I Danmark har derimot dokumentarfilmen blitt tilgodesett med en egen pott, i alt 217 millioner danske kroner over en fireårsperiode. Støtten gis i form av manuskriptstøtte, utviklingsstøtte eller produksjonsstøtte, og fordeles av tre konsulenter. En av dem er Dola Bonfils. Hun forteller at selv om også kortfilm ligger inn under hennes arbeidsområde, fungerer hun i praksis som en ren dokumentarfilmkonsulent fordi søknadsmassen nesten utelukkende består av dokumentarfilmprosjekter.

– Det skyldes den nye ”Talentpuljen”, sier hun. – Vi har en del forandringer på gang nettopp nå, og de fleste kortfilmprosjektene søker støtte gjennom Talentutvikling.

Er det viktig å ha egne konsulenter for dokumentarfilm?

– Ja, for søren! Dokumentarfilmen er en selvstendig kunstart. Vår tids mest vesentlige kunstart, i mine øyne, sier Bonfils.

Et trekk som norske dokumentarfilmskapere i Filmforbundet kritiserer ved den nåværende ordningen, er at så mange forfattere sitter som konsulenter.

– En dokumentarfilmkonsulent burde ikke være forfatter, mener Anne Kjersti Bjørn.

– Konsulenten kunne gjerne være dokumentarfilmskaper, med produksjonserfaring. Jeg har en følelse av at man ikke alltid vet hva en dokumentarfilm kan koste, at man isteden tenker at det kan gjøres billig.

Konsulentene i Danmark har forskjellig bakgrunn. Selv har Dola Bonfils laget dokumentarfilm i 25 år. – Min kollega er utdannet i TV og har laget en rekke TV-ting, og han har også undervist i etterutdanning i visuell kommunikasjon, sier hun. Hun forteller at de er meget forskjellige, også i alder, noe hun ser som en klar fordel:

– Hvis man får nei hos den ene, kan man gå til den andre.

Filmfondet stiller krav om visningsavtale med en TV-kanal til søknader om produksjonsstøtte. Dette punktet ved den norske ordningen kan hemme den kunstneriske friheten, og man kan spørre seg om Fondet har overlatt konsulentjobben til TV-kanalene, sier Filmforbundets dokumentarfilmregissører i et rundskriv. Dola Bonfils er enig i at avtaler med TV-kanaler i noen tilfeller kan gå utover det kunstneriske innholdet, men stiller seg likevel ikke negativ til samarbeid med TV. – TV representerer et attraktivt vindu. Visningsavtaler med TV-kanalene er noe vi snakker om og synes er interessant, men det er ikke noe krav å ha en slik avtale for å søke hos oss, sier hun og påpeker at det heller ikke stilles noe krav til distribusjonsavtale ettersom konsulentene selv representerer en slik. DFI har den eksklusive rett til å distribuere filmene til ikke-kommersielle foretak.

Les mer utførlig om hva bransjen mener om denne saken i neste nummer av Rush Print som kommer 23.august.

(Foto: Mannen som elsket Haugesund)