“Salto, salmiakk og kaffe” er en ensemblefilm hvor alle de sju sentrale skuespillerne spiller en like viktig rolle. Her forteller skuespillerne om sine rollefigurer som er portrettert av den anerkjente fotografen Rune Johansen.

En varm sommerdag trenger plutselig den høygravide alenemoren og fiskedisk-ekspeditrisen Maria mye penger. Hun raner Jesus, og ingenting blir som før i det lille samfunnet.

– Gjennom ulike gjenkjennelige og komiske hverdagssituasjoner spinnes et nett av karakterer sammen på Lillestrøm. Jeg ønsker å vise hvordan vi griper inn i hverandres liv, uten nødvendigvis å være klar over det, forteller regissør Mona Hoel.

Dette er hennes tredje helaftens spillefilm, og denne gangen er det hverdagssliterne det dreier seg om. Felles for dem alle er at de har satt plikten, arbeidet og renholdet i første rekke, tross evig lengsel etter Den store kjærligheten.

I filmen flettes mange historier inn i hverandre. Det finnes ingen hovedkarakterer til å drive det hele framover, derimot består rollegalleriet av ti forskjellige karakterer som alle må ta et oppgjør med seg selv for å oppnå forandring i livene sine.

– Jeg synes ensemblespill som dette, hvor alle karakterene er like viktige, blir mer og mer interessant. Dostovjevskijs “Idioten” er en stor inspirasjonskilde når det gjelder rolleregister, forteller hun. – Her er det mer ut og inn. Karakterene slippes mer fri i konteksten, og de gir hverandre næring og energi hele tiden.

Her forteller syv av skuespillerne om sine rollefigurer og hvordan de opplevde samarbeidet med Mona Hoel om å utvikle rollen.

Alle fotos er tatt av Rune Johansen og vil inngå i en utstilling på Filmmuseet på Filmens Hus i august. Filmen har premiere 6. august og forhåndsvisning 7. juli på Quartfestivalen.

Benedikte Lindbeck spiller Alenemoren Maria

– Maria er en kvinne som hele tiden forsøker å gjøre så godt hun kan. Sammen med Erik har hun sønnen Stian, og nå er hun gravid igjen. På grensen til det selvutslettende gjør hun alt for at mannen skal ha det bra, og glemmer helt seg selv og sine behov. Erik er som et barn som hele tiden trenger oppvartning. Hun stryker til og med hans strykefrie skjorter! På mange måter har ikke Marias liv forandret seg siden barndommen. Hun vokste opp i en familie hvor mannen bestemte og satte premissene, og det var hun som måtte ta vare på de egoistiske foreldrene – ikke omvendt.

– Men allikevel er Maria en sterk kvinne, noe som tydelig kom frem da hun trosset foreldrenes vilje og tok sin musikkutdannelse som solist. Men da hun traff Erik falt hun tilbake i sitt innlærte mønster fra barndommen. I stedet for å leve ut sitt talent ved å synge på heltid, jobber hun som kassadame i en fiskebutikk.

I løpet av filmen opplever Maria en eksistensiell krise, som gjør at hun erkjenner at de valgene hun har tatt i livet er feil. Filmen stiller spørsmål ved hvorfor et menneske alltid må gå til yttergrensen for å få ny viten og refleksjon.

– Jeg har spilt i flere av Mona Hoels filmer, og at jeg skulle ha rollen som Maria ble bestemt allerede i 2001. Mona har gitt meg mye mot under arbeidet med filmen.

Blant annet fikk hun meg til å stå foran et helt kor som solist og gaule ut i en fullstappet kirke. I scenen hvor jeg føder, ba hun meg om ikke å nøle, men gjøre som jeg følte der og da. Mona jobber mye med forarbeidet, og det liker jeg spesielt godt. Vi skal vite hvem vi er og hva vi står for når vi kommer på settet. Vi jobbet mye med improvisasjon og følelser, og ikke så mye med tekst. Jeg elsker å jobbe med Mona fordi hun gir meg som skuespiller frie tøyler. Likevel legger hun ting godt til rette, gir gode stikkord for karakteren, slik at det bare er å hoppe i det.

Har du lyst til å lese mer?

Tegn abonnement ved å klikke her: ABONNEMENT