Snart kan du hente norske filmklassikere hjem til din egen PC eller TV via bredbånd. Norsk filminstitutt og selskapet NorgesFilm AS presenterte under Barnefilmfestivalen i Kristiansand sitt nye tilbud om digital formidling av den norske filmarven.

Snart kan du hente norske filmklassikere hjem til din egen PC eller TV via bredbånd. Norsk filminstitutt og selskapet NorgesFilm AS presenterte under Barnefilmfestivalen i Kristiansand sitt nye tilbud om digital formidling av den norske filmarven.
Snart kan du hente norske filmklassikere hjem til din egen PC eller TV via bredbånd. Norsk filminstitutt og selskapet NorgesFilm AS presenterte under Barnefilmfestivalen i Kristiansand sitt nye tilbud om digital formidling av den norske filmarven.
I alt 3 spillefilmer og 14 kortfilmer ble for første gang streamet fra en server i bygget til Agder Energi og fram til lerretet på Føniks kino. Overføringen skjedde via fiberoptisk bredbånd. – Det hele gikk bra, og vi hadde ingen problemer, sier Ole A. Werring, prosjektleder ved Norsk filminstitutt. – Filmene holdt god kvalitet, men med tiden vil kvaliteten kunne bli enda mye bedre, når visningsutstyret blir tilpasset teknologien. Det nye som ble illustrert her er at det lar seg gjøre å streame film fra et sted til et annet, uten å måtte laste den ned først. Nå er det faktisk arkivfilmen som leder an den teknologiske utviklingen.
Det nystartede firmaet NorgesFilm AS skal videreføre driften av Norsk filminstitutts digitale filmarkiv. Filmene arkiveres i digitale formater av høy kvalitet, og skal distribueres nasjonalt over høyhastighetsnett. I Kristiansand ble testversjonen av Filmarkivet med egen webportal presentert, og i løpet av høsten skal skoler, biblioteker og privatpersoner via fiberlinje kunne bruke portalen til å logge seg inn og velge ut filmer man vil se.
– Det fine er at det ikke finnes ventetid, forklarer Werring. – Det tar kanskje tre sekunder fra man har valgt filmen, til man kan trykke på play. På bibliotekene vil det bli lettere å finne en film fra den nasjonale filmhistorien enn å finne en bok.
Når kinoer, skoler og biblioteker har fått tilgang til Filmarkivet, står allmennheten for tur. En TV-portal er under utvikling, og etter hvert vil det bli mulig for TV-seere å logge seg inn, velge en film, betale for visningen, og se filmen umiddelbart via bredbånds-TV. Man må da være tilknyttet et fibernettverk. Arbeidet med å klarere rettighetene til filmene er i gang, og rundt 150 filmer beregnes klare til høsten. Alt fra spillefilmer, dokumentarfilmer, nyere kortfilmer, historiske opptak som Oslo-filmer og reklamefilmer skal formidles digitalt. – Nå får publikum tilgang til filmer de aldri ellers ville fått sett. I tillegg kan vi vise filmene så mye vi vil uten at de blir slitt, sier Werring, og legger til:
– Motsetningen mellom bevaring og formidling oppheves med det digitale arkivet.
Bak selskapet NorgesFilm, opprettet under Kortfilmfestivalen i Grimstad 2003, står Norsk filminstitutt, Agder Energi AS, Kristiansand Kino Drift AS, iVisjon AS, JRJ Film & TV Produksjon, Cultiva og Sørlandets Kompetansefond. Oppbyggingen av det digitale filmarkivet har foregått med støtte fra Høykom, et fond for offentlig utnyttelse av bredbåndsteknologi.
Snart kan du hente norske filmklassikere hjem til din egen PC eller TV via bredbånd. Norsk filminstitutt og selskapet NorgesFilm AS presenterte under Barnefilmfestivalen i Kristiansand sitt nye tilbud om digital formidling av den norske filmarven.
Snart kan du hente norske filmklassikere hjem til din egen PC eller TV via bredbånd. Norsk filminstitutt og selskapet NorgesFilm AS presenterte under Barnefilmfestivalen i Kristiansand sitt nye tilbud om digital formidling av den norske filmarven.
I alt 3 spillefilmer og 14 kortfilmer ble for første gang streamet fra en server i bygget til Agder Energi og fram til lerretet på Føniks kino. Overføringen skjedde via fiberoptisk bredbånd. – Det hele gikk bra, og vi hadde ingen problemer, sier Ole A. Werring, prosjektleder ved Norsk filminstitutt. – Filmene holdt god kvalitet, men med tiden vil kvaliteten kunne bli enda mye bedre, når visningsutstyret blir tilpasset teknologien. Det nye som ble illustrert her er at det lar seg gjøre å streame film fra et sted til et annet, uten å måtte laste den ned først. Nå er det faktisk arkivfilmen som leder an den teknologiske utviklingen.
Det nystartede firmaet NorgesFilm AS skal videreføre driften av Norsk filminstitutts digitale filmarkiv. Filmene arkiveres i digitale formater av høy kvalitet, og skal distribueres nasjonalt over høyhastighetsnett. I Kristiansand ble testversjonen av Filmarkivet med egen webportal presentert, og i løpet av høsten skal skoler, biblioteker og privatpersoner via fiberlinje kunne bruke portalen til å logge seg inn og velge ut filmer man vil se.
– Det fine er at det ikke finnes ventetid, forklarer Werring. – Det tar kanskje tre sekunder fra man har valgt filmen, til man kan trykke på play. På bibliotekene vil det bli lettere å finne en film fra den nasjonale filmhistorien enn å finne en bok.
Når kinoer, skoler og biblioteker har fått tilgang til Filmarkivet, står allmennheten for tur. En TV-portal er under utvikling, og etter hvert vil det bli mulig for TV-seere å logge seg inn, velge en film, betale for visningen, og se filmen umiddelbart via bredbånds-TV. Man må da være tilknyttet et fibernettverk. Arbeidet med å klarere rettighetene til filmene er i gang, og rundt 150 filmer beregnes klare til høsten. Alt fra spillefilmer, dokumentarfilmer, nyere kortfilmer, historiske opptak som Oslo-filmer og reklamefilmer skal formidles digitalt. – Nå får publikum tilgang til filmer de aldri ellers ville fått sett. I tillegg kan vi vise filmene så mye vi vil uten at de blir slitt, sier Werring, og legger til:
– Motsetningen mellom bevaring og formidling oppheves med det digitale arkivet.
Bak selskapet NorgesFilm, opprettet under Kortfilmfestivalen i Grimstad 2003, står Norsk filminstitutt, Agder Energi AS, Kristiansand Kino Drift AS, iVisjon AS, JRJ Film & TV Produksjon, Cultiva og Sørlandets Kompetansefond. Oppbyggingen av det digitale filmarkivet har foregått med støtte fra Høykom, et fond for offentlig utnyttelse av bredbåndsteknologi.