Etiske utfordringer

Det var mange etiske utfordringer som møtte Karoline Frogner og Anne Berit Vestby under produksjonen av kinofilmen ”Tradra” og tv-serien ”Institusjonen”.

Det var mange etiske utfordringer som møtte Karoline Frogner og Anne Berit Vestby under produksjonen av kinofilmen ”Tradra” og tv-serien ”Institusjonen”.

Etiske problemstillinger står i kø når man dokumenterer livet til virkelige, sårbare mennesker på siden av samfunnet. Det fikk regissørene Anne Berit Vestby og Karoline Frogner merke under arbeidet med tv-serien Institusjonen og kinofilmen «Tradra – i går ble jeg tater».

I et omfattende intervju i neste nummer av Rush Print (kommer første tirsdag etter påske) forteller de to regissørene om sine erfaringer med menneskene som medvirket i filmene.

– Jeg var veldig nøye med å ikke definere noen av menneskene i Institusjonen som ofre, forteller Anne Berit Vestby. – Hemmeligheten som regissører av dokumentarfilm er å være helt nedpå, være seg selv, og se på alle andre som likeverdige.

– Jeg ser på de reisende i «Tradra-i går ble jeg tater» som mennesker med en dyp kunnskap og spesifikk erfaring fra det å være menneske, forteller Karoline Frogner. – De reisende som ikke fikk ”hjelp” av kirken og det norske storsamfunnet har klart seg best, og de ser ikke på seg selv som ofre.

Som dokumentarfilmskaper havner man ofte i krysspress – både fra de man intervjuer og de som finansierer. Både Frogne og Vestby fikk merke det.

Vestby har latt hver enkelt deltaker, eventuelt med pårørende, se igjennom råmaterialet i sekvensene de var med på.

– Hvis de reagerte på noe og ville ha det fjernet, så tok jeg det bort, forteller hun.

Men iblant kunne reaksjonene fortone seg som underlige for regissørene. Som da en dame ba Frogner om å klippe vekk en bestemt scene.

– Det de ikke ville ha med, var ting jeg aldri kunne forestilt meg var et problem. For eksempel hun som ba meg klippe bort sekvensen der hun løste kryssord mens de andre handlet…. Det betyr visstnok ulykke, og da måtte jeg jo bare høre på henne. Men denne kvinnen våget ikke stå frem med ansikt eller noe som helst, så jeg tok henne ut til slutt. Jeg var veldig lydhør overfor de reisendes reaksjoner på et tidlig stadium. Bare de ga meg beskjed før jeg begynte å klippe ordentlig.

Du kan lese hele intervjuet i neste nummer av Rush Print som kommer første tirsdag etter påske. Så tegn abonnement hvis du fortsatt ikke har det.

Etiske utfordringer

Det var mange etiske utfordringer som møtte Karoline Frogner og Anne Berit Vestby under produksjonen av kinofilmen ”Tradra” og tv-serien ”Institusjonen”.

Det var mange etiske utfordringer som møtte Karoline Frogner og Anne Berit Vestby under produksjonen av kinofilmen ”Tradra” og tv-serien ”Institusjonen”.

Etiske problemstillinger står i kø når man dokumenterer livet til virkelige, sårbare mennesker på siden av samfunnet. Det fikk regissørene Anne Berit Vestby og Karoline Frogner merke under arbeidet med tv-serien Institusjonen og kinofilmen «Tradra – i går ble jeg tater».

I et omfattende intervju i neste nummer av Rush Print (kommer første tirsdag etter påske) forteller de to regissørene om sine erfaringer med menneskene som medvirket i filmene.

– Jeg var veldig nøye med å ikke definere noen av menneskene i Institusjonen som ofre, forteller Anne Berit Vestby. – Hemmeligheten som regissører av dokumentarfilm er å være helt nedpå, være seg selv, og se på alle andre som likeverdige.

– Jeg ser på de reisende i «Tradra-i går ble jeg tater» som mennesker med en dyp kunnskap og spesifikk erfaring fra det å være menneske, forteller Karoline Frogner. – De reisende som ikke fikk ”hjelp” av kirken og det norske storsamfunnet har klart seg best, og de ser ikke på seg selv som ofre.

Som dokumentarfilmskaper havner man ofte i krysspress – både fra de man intervjuer og de som finansierer. Både Frogne og Vestby fikk merke det.

Vestby har latt hver enkelt deltaker, eventuelt med pårørende, se igjennom råmaterialet i sekvensene de var med på.

– Hvis de reagerte på noe og ville ha det fjernet, så tok jeg det bort, forteller hun.

Men iblant kunne reaksjonene fortone seg som underlige for regissørene. Som da en dame ba Frogner om å klippe vekk en bestemt scene.

– Det de ikke ville ha med, var ting jeg aldri kunne forestilt meg var et problem. For eksempel hun som ba meg klippe bort sekvensen der hun løste kryssord mens de andre handlet…. Det betyr visstnok ulykke, og da måtte jeg jo bare høre på henne. Men denne kvinnen våget ikke stå frem med ansikt eller noe som helst, så jeg tok henne ut til slutt. Jeg var veldig lydhør overfor de reisendes reaksjoner på et tidlig stadium. Bare de ga meg beskjed før jeg begynte å klippe ordentlig.

Du kan lese hele intervjuet i neste nummer av Rush Print som kommer første tirsdag etter påske. Så tegn abonnement hvis du fortsatt ikke har det.

MENY