Hun går uanstrengt fra herjet narko-enke til korsettbekledd Ibsen-frue i løpet av en helg. Men Ane Dahl Torp er langt fra fornøyd med kvinnerollene i norsk film.

Hedda Gabler i Molde; 1950-talls kvinnelig detektiv i Radioteaterets oppsetning av ”Frøken detektiv”; velstående lege og karaokesyngende love object for Thomas Giertsen i Kvinnen i mitt liv; korsettsnørt Susannah Ibsen i teatral Fosseoppsetning. Og nå ”narkoenke” i politiserien ”Svarte penger, hvite løgner” på tv. Blant annet.

Man kan ikke beskylde Ane Dahl Torp for å gjenta seg selv i sin relativt korte, men innholdsrike karriere. Etter et ekstremt hektisk år er hun inne i en litt roligere periode i det nye året, som ifølge henne kun består av kortere teaterprøver og turer med bikkja. VG har allerede gjort ”gå tur med hunden”-intervjuet, så Rush Print avtaler å treffe Torp på Last Train, hennes yndlingsvannhull.

Den mørke rockebaren kler Torps nyeste persona slik norske tv-tittere blir kjent med henne i den 8 episoder lange tv-serien ”Svarte penger, hvite løgner”, som for tiden går på NRK1.

Der spiller hun den unge alenemoren Trude som giftet seg ung med en narkoman som blir drept i den første episoden. Hun må derfor klare seg så godt hun kan alene og skape et stabilt liv for seg og babyen sin.

Torp forteller at hun ble sterkt grepet av både rollefiguren og manuset:

– Det hender som i dette tilfellet at jeg tenker at ”denne rollen bare vil jeg ha”. Jeg hadde lyst å gå inn og fylle den og takle de tingene som skjer med den sterke rollefiguren. Vanligvis er jeg mest opptatt av min egen rolle, men her er det så sterke skjebner at hele historien grep meg.

FORDYPNING I ROLLEN

Når man møter Ane Dahl Torp i virkeligheten, kan det synes som om det var kortere vei for henne å spille den vellykkede legen i Kvinnen i mitt liv enn den livserfarne og prøvede alenemoren. Hvordan gjør man research til en så utsatt rollefigur?

– På Kvinnen i mitt liv gjorde jeg littegrann research på hvordan en lege gjør en ryggundersøkelse, ler Torp. – Men Trude i ”Svarte penger” har masse erfaringer som jeg ikke har. Jeg måtte fylle ut en masse huller i hennes bakgrunns-historie og blant annet finne ut hvordan ulike rusmidler fungerer. Trudes forhold til datteren Sarah er også viktig.

– Den som spiller hovedpersonen vet gjerne hva sin karakter gjennomgår til enhver tid, nettopp fordi det er jo han eller henne vi følger, og alt står i manus. Men for min rolle, som er litt mindre, måtte jeg selv finne ut hva som hadde skjedd med Trude den tiden hun er utenfor fortellingen. Når Trude kommer hjem fra Amsterdam for eksempel, har noe viktig skjedd henne, som ikke tv-seeren får vite før senere. Men jeg må vite hva som har skjedd og hvordan det har preget henne. Selv om scenen bare viser at hun går i butikken, må jeg vite om hun skal smile og ha en god dag, eller være lei seg eller redd.

Vil du lese hele saken?

Tegn et abonnement og få bladet tilsendt umiddelbart i posten.

(foto: Jorunn Rike)