Forfatter Anne Lind forteller om det å skrive i stykker manus med uvurderlig hjelp av produsenter og konsulenter.

La oss si du er H.C. Andersen og har skrevet et filmmanus som heter “Piken med fyrstikkene”. Du pitcher historien for et produksjonsselskap, og – o´lykke – de vil gjerne lese manuset.

Dagen etter ringer produsenten himself og er begeistret. “Dette er en gripende historie som har alt,” sier han, “og i tillegg er den velkomponert.” Han vil ta opsjon og finne den rette regissør. O´ enda mer lykke!

“Det er bare en bitteliten filleting i manuset som konsulenten vår er litt i stuss på,” legger produsenten til. “Kunne du tenke deg å ta et møte med henne og se på eventuelle endrings-muligheter?” Absolutt. For du vet jo at et godt manus er alpha og omega, og du har fortsatt svært, svært mye å lære på dette feltet.

Konsulenten er hyggelig og begeistret. “Det eneste lille problemet jeg ser i denne historien,” sier hun, “er slutten. Kunne du gjøre den litt mindre trist, tror du?”

Det er snart jul, og du kunne virkelig trenge de opsjonspengene. Så du lover at du skal se hva du kan gjøre. Vel hjemme igjen går du i tenkeboksen noen dager. Så rigger du deg til foran PC´n og hakker lykkelig løs på tastaturet, for du har funnet et element i historien din som kan føre til en lykkelig slutt. Den gamle mormoren, som piken ser for seg når hun river av de siste fyrstikkene, er ikke død likevel! Neida, hun dukker opp i aller siste øyeblikk og redder den lille piken…

Du sender det nye manus-utkastet til produsenten, og han ringer meget begeistret tilbake. “Nå sitter det! Og vi tror vi har funnet den rette regissøren, når kan du møte ham?” O´ lykke, straks, selvfølgelig.

Du undertegner opsjonsavtalen og møter regissøren. “Ja, denne filmen har jeg brenn-lyst til å ha regien på,” sier han. “Det er bare én bitteliten ting i manuset som jeg lurer litt på.”

“Ja?” sier du spent.

“Må det være en pike?” undrer han. “Jeg ville nok følt at denne historien var litt mer min, liksom, hvis det var en gutt.”

OK, du har undertegnet opsjonsavtalen, og du vil jo at denne historien din skal komme på lerretet. Dessuten betyr det ganske mye for deg at regissøren har skikkelig hjerte for historien, sånn at den kan bevege flest mulig som ser den. Og hvis det er dette som skal til, så får det altså bli “Gutten med fyrstikkene.”

Du hakker løs på PC´n, og regissøren blir hoppende fornøyd. Produsenten, som så gjerne vil ha akkurat denne regissøren, er derimot bittelitt usikker når det gjelder denne endringen fra pike til gutt. Han føler behov for vise manuset til de andre konsulentene sine – det hele må jo være mest mulig bankers før det søkes midler hos Filmfondet.

Så han sender “Gutten med fyrstikkene” til ti konsulenter, som alle syns det er OK at hovedpersonen er en gutt, men de har noen bittesmå kommentarer til selve storyen:

1. George Bushvik: “Blir det ikke litt tamt med fyrstikker?”

2. Porno Hagenvik: “Historien virker litt impotent, lissom. Enn om hovedpersonen gis en veldreid og kåt kjæreste?”

3. Carl I Hagenvik: “Historien bør avgjort legges til Spania, mye billigere å lage den der. Og så kan gutten få en cola av mormoren til slutt, slik at Coca Cola kan finansiere filmen. P.S. Det bør selvsagt være en engelsk tittel.”

4. Ari Behnvik: “Jeg er ikke sikker, men det aner meg at denne historien dessverre har flere enn én dimensjon, og min kone sier at den dessuten har undertekster! Jeg blir så forvirret av sånt. Hva med å avslutte det hele med en spektakulær lysfontene forresten?”

5. Anne Holtvik: “Foreslår at gutten blir vitne til et mord og henvender seg til Hanne Wilhelmsen. Så oppklarer hun mordet og adopterer gutten.”

6. Arnold Schwarzeneggervik: “Med bare noen ørsmå endringer, vil dette være ypperlig stoff for Terminator 4! Men har vi bruk for denne mormoren?”

7. Anne Cath. Vestlyvik: “Klart Mormor skal være med!”

8. Thomas Giertsenvik: “Et par hysterisk morsomme oneliners hadde gjort seg i denne historien. Har laget noen til dere som jeg syns er dritkule, se vedlegg og prisliste.”

9. Børge Brendevik: “La gutten redde en rev!”

10. Ingvar Ambjørnsenvik: “Nei, la en rev redde gutten!”

Produsenten er vilt begeistret for samtlige kommentarer og råd fra konsulentene. I mellomtiden har du brukt opp alle opsjonspengene og magen din uler, så du sier ja takk til utviklingspenger og setter i gang med et nytt manus-utkast, what the hell…

“Down and out in Spain”

Gutten, som er Terminator´s hittil ukjente fattige spanske nevø, er ute og går i den forholdsvis kjølige kvelden. I den fillete jakkelommen sin har han en mengde masseødeleggelses-granater som ingen vil kjøpe. Sliten, litt kald og veldig sulten kryper han sammen i en krok mellom to turisthoteller. Da kommer den veldreide og kåte kjæresten hans forbi, og de to løper ned til stranda med flagrende hår for å elske i langtrukken tagning. (Bølgeskvulp og stønn.) Så sleper gutten seg tilbake til kroken sin. Brått får han øye på et mord tvers over gata. Han løper rett til Hanne Wilhelmsen og sier fra. Hun drar for å oppklare mordet og ordne med adopsjonspapirene, mens gutten fortsetter å slepe seg omkring med granatene sine som han ikke får solgt til noen, for alle har nok med sitt. Da sier han noe hysterisk morsomt til seg selv. Han sleper seg tilbake til kroken sin igjen, men du store – der sitter det jo en bortkommen norsk fjellrev! Gutten samler den stakkars fjellreven i armene sine. I samme øyeblikk kommer Mormor med en cola og en Jamaica-rev til ham. Oj, lever du fortsatt? sier gutten forbauset. Ja, je torde endelig ta trikken, sier Mormor stolt. (Fioliner.) Gutten drikker begjærlig av cola´n og tenner Jamaica-reven sin med en granat. Spektakulær lysfontene.

“Strålende!” sier produsenten vilt begeistret. “Du har virkelig vært lydhør og løftet manuset til himmels!”

Sekretæren hans ringer deg en måneds tid senere og sier at prosjektet dessverre har fått avslag hos Filmfondet. Produsenten kan ikke begripe hvorfor. Av en eller annen grunn føler du deg utrolig lettet. Du skaffer deg en ni-til-fire-jobb og gleder deg til du blir pensjonist. Da skal du skrive “Piken med fyrstikkene” i – o` lykke – bokform.

P.S.

For ordens skyld: Visst fins det mange dyktige produsenter og manuskonsulenter som virkelig kan det der med å gi gode råd – på historiens egne premisser. Dette stykket handler om de andre.

Anne Lind