Nylig kritiserte Nordnorsk og Vestnorsk filmsenter kortfilmfestivalen i Grimstad for tilfeldig forhåndsjuryering. Her svarer festivalens leder Torunn Nyen på tiltale.

Nordnorsk og Vestnorsk filmsenter, ved henholdsvis Oddvar Einarson og Line Sandsmark, mener at Kortfilmfestivalen må gjøre bedre rede for sine utvelgelseskriterier og etterspør en mer offensiv holdning fra festivalledelsen.

«Hva er det som gjør en film god?», spør samtidig Rush Print og undrer seg over hvordan såkalt eksperimentfilm og snill barnefilm kan delta i samme konkurranse.

Noe av det som kjennetegner kort- og dokumentarfilmen er jo nettopp mangfold i uttrykksformer. Den personlige stemmen, det overraskende og det uforutsigbare i både form og innhold har alltid vært typiske og tydelige trekk ved disse filmtradisjonene. Og det er nettopp disse trekk som gjør at filmen så med rette kan kalles en kunstart. Produksjonsmessig og finansieringsmessig har både kort- og dokumentarfilmen, i hele sin historie, befunnet seg i spennet mellom oppdragsfilm og fri egenprodusert kunstnerisk kortfilm. Det er derfor problematisk når man etterlyser kategorisering og på forhånd etablerte kriterier, – spesielt i en tid da sjangeroverskridelser og hybridisering er typiske trekk ved såvel filmen som andre kunstarter.

Kortfilmfestivalen har alltid valgt å stille hver ny forhåndsjury forholdsvis fritt til å gjøre sine valg. Noen objektive utvalgskriterier er selvsagt tid og format. Rene reklamefilmer faller f.eks utenfor. Forhåndsjuryenes medlemmer vil imidlertid alltid være de eneste som ser alle påmeldte filmer. Altså sitter de i en posisjon til å vurdere ut fra et helhetsinntrykk som ingen andre. Festivalen har helt bevisst, og nettopp av denne grunn, valgt å gi hver forhåndsjury størst mulig frihet. Kortfilmfestivales oppfordring til juryene var i år som tidligere: «Kreativitet, originalitet og nyskapning bør vektlegges sammen med filmens evne til å kommunisere. Vær åpne og inkluderende, la dere overraske og begeistre, ta høyde for mangfold og bredde. Ikke glem debutantene. Men til syvende og sist er det dere, som – på bakgrunn av det innsendte materialet – står fritt til å komponere et program som skal vise oss hva som rører seg i norsk kort- og dokumentarfilm anno 2003.»

Hva som er en god film vil vi heldigvis alltid være uenige om. Å velge blant de gode filmene er imidlertid forhåndsjuryenes privilegium og ansvar. Vi mener derfor det er viktigere å velge jurymedlemmer med erfaring og integritet heller enn å gi dem strengt etablerte kriterier. Men vi tar gjerne imot forslag til kriterier fra både vest, nord og øst. Men tiden da det var nok å lage en god film for å få den vist på Kortfilmfestivalen er forbi. Det lages veldig mange gode filmer i Norge hvert år og det er rett og slett ikke plass til alle. Men det finnes heldigvis veldig mange festivaler.

Til slutt; Einarson indigneres bl.a. over at filmen «Disa flytter til Japan» ble vraktet «til fordel for filmer som har åpenbare problemer med å kommunisere». Jeg vil påstå at i årets dokumentarfilmkonkurranse, der «Disa» var påmeldt, hadde ALLE filmene en sjelden evne til å fengsle, begeistre, engasjere og kommunisere. At tette bånd til filmmiljøet i Oslo skulle påvirke forhåndsjuryen fordi den består av folk som bor i Oslo-området, synes jeg nærmest er en latterlig påstand og velger derfor å la den stå ukommentert.

Torunn Nyen,

Kortfilmfestivalens daglige leder og medlem av årets forhåndsjury for dokumentarfilm

Foto er fra Aurora Borealis som i år ble vraket.

Les den opprinnelige saken:

Kritikk av Grimstadfestivalen