I fjor høst ropte norske filmklippere et varsku om sin utsatte arbeidssituasjon og mente det gikk på filmkvaliteten løs. Situasjonen har ifølge klipperne ikke endret seg nevneverdig.
Spillefilmklippernes varsku
I fjor høst ropte norske filmklippere et varsku om sin utsatte arbeidssituasjon og mente det gikk på filmkvaliteten løs. Situasjonen har ifølge klipperne ikke endret seg nevneverdig.
I et innlegg i Rush Print i oktober i fjor ropte flere spillefilmklippere varsku. De uttrykte sin bekymring over at stadig flere produsenter krever raskere arbeid for mindre penger. Klippetiden på flere prosjekter kortes ned, og klipperne kan ikke lenger kalkulere med å benytte en klippeassistent – -noe som igjen kan føre til dårligere kvalitet på filmene.
Ifølge klipper Trygve Hagen har ikke situasjonen blitt nevneverdig bedre.
– Jeg har kun fått et tilbud etter at vi skrev innlegget. Ironisk nok gikk det ut på at jeg skulle klippe filmen kun på ti uker selv om alle vet at det å klippe en vanlig spillefilm tar minst 14 uker. Jeg skulle ikke få ha en klippeassistent, men fikk kun tilbud om å ha en innlaster (en som laster inn materiale i maskinene, journ.anm.).
Heller ikke Pål Gengenbach, som for tiden befinner seg i klippeinnspurten av Mors Elling (se foto), har merket store endringer.
– Ståa er jo den samme, sier han. – Problemet har vært å få tid nok og kunne benytte en b-klipper. På Mors Elling måtte jeg slåss for å få en klippeassistent som også er b-klipper. Hun er en godt kvalifisert jente fra filmskolen som grovklipper sekvenser for meg. I tillegg har jeg en å diskutere med. Å kunne kaste ball med et annet menneske i klipperommet gjør produktet bedre.
Selv om situasjonen generelt ikke har blitt bedre, mener Gengenbach å se tendenser til at enkelte produsenter er på gli.
– Jeg tror at situasjonen kan komme til å forbedre seg noe, sier han. – Man ser hvordan tendensen har ødelagt for en del produksjoner, og konsulentene har også begynt å bli klar over problemet. Poenget med å si i fra om dette er ikke at vi ønsker lengst mulig arbeidstid for å kunne leve fett. Men vi vil lage best mulig filmer, og da trenger vi tid og assistenter. Vi ønsker å ha rom for å gjøre den klippen de ulike filmfortellingene fortjener og krever, avslutter Gengenbach.
– Den største trusselen er strømmetjenester og tv-kanaler som ikke lenger bestiller. (+)
Filmsamtalen med Sille Storihle.
Hvordan bidra til klassemangfold i norsk film.
Spillefilmklippernes varsku
I fjor høst ropte norske filmklippere et varsku om sin utsatte arbeidssituasjon og mente det gikk på filmkvaliteten løs. Situasjonen har ifølge klipperne ikke endret seg nevneverdig.
I fjor høst ropte norske filmklippere et varsku om sin utsatte arbeidssituasjon og mente det gikk på filmkvaliteten løs. Situasjonen har ifølge klipperne ikke endret seg nevneverdig.
I et innlegg i Rush Print i oktober i fjor ropte flere spillefilmklippere varsku. De uttrykte sin bekymring over at stadig flere produsenter krever raskere arbeid for mindre penger. Klippetiden på flere prosjekter kortes ned, og klipperne kan ikke lenger kalkulere med å benytte en klippeassistent – -noe som igjen kan føre til dårligere kvalitet på filmene.
Ifølge klipper Trygve Hagen har ikke situasjonen blitt nevneverdig bedre.
– Jeg har kun fått et tilbud etter at vi skrev innlegget. Ironisk nok gikk det ut på at jeg skulle klippe filmen kun på ti uker selv om alle vet at det å klippe en vanlig spillefilm tar minst 14 uker. Jeg skulle ikke få ha en klippeassistent, men fikk kun tilbud om å ha en innlaster (en som laster inn materiale i maskinene, journ.anm.).
Heller ikke Pål Gengenbach, som for tiden befinner seg i klippeinnspurten av Mors Elling (se foto), har merket store endringer.
– Ståa er jo den samme, sier han. – Problemet har vært å få tid nok og kunne benytte en b-klipper. På Mors Elling måtte jeg slåss for å få en klippeassistent som også er b-klipper. Hun er en godt kvalifisert jente fra filmskolen som grovklipper sekvenser for meg. I tillegg har jeg en å diskutere med. Å kunne kaste ball med et annet menneske i klipperommet gjør produktet bedre.
Selv om situasjonen generelt ikke har blitt bedre, mener Gengenbach å se tendenser til at enkelte produsenter er på gli.
– Jeg tror at situasjonen kan komme til å forbedre seg noe, sier han. – Man ser hvordan tendensen har ødelagt for en del produksjoner, og konsulentene har også begynt å bli klar over problemet. Poenget med å si i fra om dette er ikke at vi ønsker lengst mulig arbeidstid for å kunne leve fett. Men vi vil lage best mulig filmer, og da trenger vi tid og assistenter. Vi ønsker å ha rom for å gjøre den klippen de ulike filmfortellingene fortjener og krever, avslutter Gengenbach.
Les også
- Dansk politi skal etterforskes etter «Den sorte svane».
- «Det statlige kinosviket» under debatt i Drammen.
- – Den største trusselen er strømmetjenester og tv-kanaler som ikke lenger bestiller. (+)
- Disney og Universal saksøker KI-selskapet Midjourney.
- Filmsamtalen med Sille Storihle.
- Pjotr Sapegin tilbake med ny film i NFIs kortfilmdryss.
- Netflix investerer over en milliard euro i Spania.
- Hvordan bidra til klassemangfold i norsk film.
- – Uavhengige filmskapere er vanskelig å knuse.
- Kino- og strømmetips: Dette er humor, The Phoenician Scheme, The Rehearsal, The Handmaid’s Tale, Sinners og Duster. (+)