Filmfondet kutter dramatisk

Norsk Filmfond må kutte 20 millioner av neste års budsjett for å dekke inn utbetalingene til den såkalte billettstøtten – som til sammen utgjør formidable 70 millioner.

Norsk Filmfond må kutte 20 millioner av neste års budsjett for å dekke inn utbetalingene til den såkalte billettstøtten – som til sammen utgjør formidable 70 millioner.

Bakrusen etter årets norske filmsuksess ser foreløpig ikke ut til å ha noen ende: For å sikre at neste års budsjett ikke sprekker, vil Filmfondets direktør Stein Slyngstad anbefale sitt styre å kutte 20 millioner fra neste års budsjett. Det er den mye omtalte billettstøtteordningen som har forårsaket den uvanlige sprekken, fordi den premierer produsenter av publikumssuksesser ved å forære dem en bonus fra neste års budsjett. Med andre ord: Norsk film ”straffes” fordi den oppnår suksess. Slyngstad ser nå ingen annen utvei enn å be om dette dramatiske kuttet.

-Etter nøye overveielser og samtaler med produsentene, ser vi ingen annen utvei. Vi hadde i utgangspunktet satt av penger fordi vi forventet at norsk film skulle oppnå gode besøkstall, men suksessen har vært større enn vi antok – og dermed også baksmellen. Vi hadde satt av 51 millioner, mens utbetalingene nå tegner til å ligge på omtrent 70 millioner.

Filmfondet ser nå på mulige alternative løsninger for å få dekket inn de 20 millionene, kan Slyngstad fortelle.

-Vi er nødt til å se på hele regelverket. Allerede i mars hadde vi et krisemøte med statsråden, fordi vi så hva som var iferd med å skje. Departementet har derfor bedt oss om å komme med andre løsninger. Men selv med en endring av regelverket, vil det ikke tre i kraft før i 2005. Vi slipper derfor ikke unna baksmellen, uansett.

Hva som skal gjøres vet Slyngstad og fondet ennå ikke. Det kan være en løsning å se på den nylig etablerte produsentstøtten, men også andre ordninger skal under lupen.

Den støtten som produsenter med suksess får tilbakebetalt gjennom billettstøtten, er ikke underlagt noen krav om at den skal reinvesteres i nye filmprosjekter. Slyngstad regner likevel med at produsentene nå ser nødvendigheten av å reinvestere pengene, slik at noe av baksmellen kan oppveies på den måten.

Det samme gjør direktør i Norsk Filminstitutt, Vigdis Lian, som er bekymret for hva som nå vil skje med det norske filmrepertoaret.

– Når ingen norske filmer lenger blir helfinansiert, kan et kutt på 20 millioner fort bety at tre-fire filmprosjekter ikke blir realisert. Det kan vi ikke leve med.

Filmfondet kutter dramatisk

Norsk Filmfond må kutte 20 millioner av neste års budsjett for å dekke inn utbetalingene til den såkalte billettstøtten – som til sammen utgjør formidable 70 millioner.

Norsk Filmfond må kutte 20 millioner av neste års budsjett for å dekke inn utbetalingene til den såkalte billettstøtten – som til sammen utgjør formidable 70 millioner.

Bakrusen etter årets norske filmsuksess ser foreløpig ikke ut til å ha noen ende: For å sikre at neste års budsjett ikke sprekker, vil Filmfondets direktør Stein Slyngstad anbefale sitt styre å kutte 20 millioner fra neste års budsjett. Det er den mye omtalte billettstøtteordningen som har forårsaket den uvanlige sprekken, fordi den premierer produsenter av publikumssuksesser ved å forære dem en bonus fra neste års budsjett. Med andre ord: Norsk film ”straffes” fordi den oppnår suksess. Slyngstad ser nå ingen annen utvei enn å be om dette dramatiske kuttet.

-Etter nøye overveielser og samtaler med produsentene, ser vi ingen annen utvei. Vi hadde i utgangspunktet satt av penger fordi vi forventet at norsk film skulle oppnå gode besøkstall, men suksessen har vært større enn vi antok – og dermed også baksmellen. Vi hadde satt av 51 millioner, mens utbetalingene nå tegner til å ligge på omtrent 70 millioner.

Filmfondet ser nå på mulige alternative løsninger for å få dekket inn de 20 millionene, kan Slyngstad fortelle.

-Vi er nødt til å se på hele regelverket. Allerede i mars hadde vi et krisemøte med statsråden, fordi vi så hva som var iferd med å skje. Departementet har derfor bedt oss om å komme med andre løsninger. Men selv med en endring av regelverket, vil det ikke tre i kraft før i 2005. Vi slipper derfor ikke unna baksmellen, uansett.

Hva som skal gjøres vet Slyngstad og fondet ennå ikke. Det kan være en løsning å se på den nylig etablerte produsentstøtten, men også andre ordninger skal under lupen.

Den støtten som produsenter med suksess får tilbakebetalt gjennom billettstøtten, er ikke underlagt noen krav om at den skal reinvesteres i nye filmprosjekter. Slyngstad regner likevel med at produsentene nå ser nødvendigheten av å reinvestere pengene, slik at noe av baksmellen kan oppveies på den måten.

Det samme gjør direktør i Norsk Filminstitutt, Vigdis Lian, som er bekymret for hva som nå vil skje med det norske filmrepertoaret.

– Når ingen norske filmer lenger blir helfinansiert, kan et kutt på 20 millioner fort bety at tre-fire filmprosjekter ikke blir realisert. Det kan vi ikke leve med.

MENY