– Digital kino ulønnsomt

25. juli har Play premiere på kino, og som første norske spillefilm skal den vises digitalt. Men det gjenstår mye før den digitale kinofilmen blir en realitet, mener norsk kinoekspert.

25. juli har Play premiere på kino, og som første norske spillefilm skal den vises digitalt. Men det gjenstår mye før den digitale kinofilmen blir en realitet, mener norsk kinoekspert.

Den norske filmen Play er et eksperiment på mer enn én måte. Skuespillerne spiller seg selv, handlingen er improvisert på basis av et dialogfritt manus, og nå skal altså filmen kun vises digitalt – som første norske spillefilm. Hva gjenstår før digital visning av film vil ta helt over?

– Å vise film på DVD er ikke noen kunst, sier kinoteknisk konsulent Rolv Gjestland i FILM & KINO. – Problemet er å få kvalitet som matcher 35mm-film.

I følge Gjestland er det teknisk ikke lenger noe problem å vise film digitalt. Problemet består heller i å få til en standardisering av teknologien, samt å finansiere dette for kinoene. Per i dag eksisterer det ikke én standard for digital kino.

– Man må ha en global standard slik at filmen kan vises over hele verden på standardisert utstyr, sier Gjestland.

– Teknologiske løsninger må standardiseres slik at når en kinosjef skal bestille film, så bestiller han filmen uten å vurdere server-type og ulike parametre. På det tradisjonelle kinoformatet 35mm er dette standardisert, noe som selvfølgelig er en stor fordel.

For å kun vise film digitalt, er det også nødvendig at kinoene kjøper inn digitalt visningsutstyr, men dette er kostbar investering.

– Hvorfor skal kinoene investere masse penger i noe som andre tjener penger på, spør Gjestland. – Enten må leien gå radikalt ned, eller så må kinoene på en eller annen måte få bidrag til å kjøpe nødvendig utstyr. Det må lønne seg for kinoene å vise filmer digitalt. Slik situasjonen er nå lever de godt med systemet vi har i dag.

Til nå er det mellom 150- 200 kinoer i verden som har anskaffet utstyr for å vise filmer digitalt.

– Disse kinoene er unike og har brukt store summer, sier Gjestland. – Kinoene får mye oppmerksomhet lokalt, og de kan forsvare sin investering ved at de får mye besøk. Etter hvert som digitale kinoer blir mer vanlig, blir ikke dette lenger noe trekkplaster. I kinobransjen er det ikke så mye penger som mange tror. Flere kinoer har gått konkurs, og mange sliter. Viljen til å investere er ikke stor, avslutter han.

– Digital kino ulønnsomt

25. juli har Play premiere på kino, og som første norske spillefilm skal den vises digitalt. Men det gjenstår mye før den digitale kinofilmen blir en realitet, mener norsk kinoekspert.

25. juli har Play premiere på kino, og som første norske spillefilm skal den vises digitalt. Men det gjenstår mye før den digitale kinofilmen blir en realitet, mener norsk kinoekspert.

Den norske filmen Play er et eksperiment på mer enn én måte. Skuespillerne spiller seg selv, handlingen er improvisert på basis av et dialogfritt manus, og nå skal altså filmen kun vises digitalt – som første norske spillefilm. Hva gjenstår før digital visning av film vil ta helt over?

– Å vise film på DVD er ikke noen kunst, sier kinoteknisk konsulent Rolv Gjestland i FILM & KINO. – Problemet er å få kvalitet som matcher 35mm-film.

I følge Gjestland er det teknisk ikke lenger noe problem å vise film digitalt. Problemet består heller i å få til en standardisering av teknologien, samt å finansiere dette for kinoene. Per i dag eksisterer det ikke én standard for digital kino.

– Man må ha en global standard slik at filmen kan vises over hele verden på standardisert utstyr, sier Gjestland.

– Teknologiske løsninger må standardiseres slik at når en kinosjef skal bestille film, så bestiller han filmen uten å vurdere server-type og ulike parametre. På det tradisjonelle kinoformatet 35mm er dette standardisert, noe som selvfølgelig er en stor fordel.

For å kun vise film digitalt, er det også nødvendig at kinoene kjøper inn digitalt visningsutstyr, men dette er kostbar investering.

– Hvorfor skal kinoene investere masse penger i noe som andre tjener penger på, spør Gjestland. – Enten må leien gå radikalt ned, eller så må kinoene på en eller annen måte få bidrag til å kjøpe nødvendig utstyr. Det må lønne seg for kinoene å vise filmer digitalt. Slik situasjonen er nå lever de godt med systemet vi har i dag.

Til nå er det mellom 150- 200 kinoer i verden som har anskaffet utstyr for å vise filmer digitalt.

– Disse kinoene er unike og har brukt store summer, sier Gjestland. – Kinoene får mye oppmerksomhet lokalt, og de kan forsvare sin investering ved at de får mye besøk. Etter hvert som digitale kinoer blir mer vanlig, blir ikke dette lenger noe trekkplaster. I kinobransjen er det ikke så mye penger som mange tror. Flere kinoer har gått konkurs, og mange sliter. Viljen til å investere er ikke stor, avslutter han.

MENY