Stadig flere etterlyser markedsanalyser for å kunne forutse filmsuksesser. Men i følge markedssjefen i Columbia i Norge er det fortsatt William Goldmans utsagn som gjelder: ”Nobody knows anything».

Hvor mange kommer til å se filmen? Hvem lager vi filmen for? Kommer vi til å få et overskudd? Stadig flere i norsk film etterspør markedsanalyser som kan gi svar på slike spørsmål. Men er det mulig å besvare dem? Markedssjef Tom Erik Kolåsæter i Columbia TriStar Nordisk Film Distributors mener slike analyser ikke kan avdekke hva som gjør en film til en suksess.

– Alle kan prate om markedsanalyser, men hvorfor tryner tre av fire filmer da? Hadde dette vært vitenskap, hadde jo alle filmer gått bra, sier han. – William Goldman, som blant annet skrev manus til Butch Cassidy and Sundance Kid, har hevdet at i Hollywood finnes bare én regel: ”Nobody knows anything.» Det er jeg enig i. Man kan ha det mest åpenbare, råkommersielle konseptet som ingen ser, mens filmer som Snikende Tiger, Skjult Drage, American Beauty og Chicago blir blockbustere.

Kolåsæter fremhever at tilfeldigheter råder og at personlige vurderinger er viktige, men at en film blir en suksess hvis den treffer noe som passer inn i tidsånden.

– Se på Heftig og begeistret. Jeg skulle likt å sett den markedsundersøkelsen som fortalte oss at 600.000 nordmenn skulle gå og se en film om et mannskor fra Nord-Norge som sto og sang i havgapet. ­Og se hvordan det gikk med nummer to. Der var det få besøkende, så den traff tydeligvis ikke.

Men når det gjelder å bestemme en films målgruppe, mener Kolåsæter likevel at dette er sentralt for å gjøre en film til en suksess.

– Det er viktig å bestemme hvem man skal lage filmen for på et tidlig stadium. Dette bør bestemmes allerede på manusstadiet, noe jeg synes at norske filmskapere er blitt mye flinkere til, avslutter han.