En pott til begjær

Hvis TV-kanalene satser inntil 10 millioner kroner hver i den nye potten for TV-drama, vil departementet matche beløpet, forteller Peter Wallace i Filmfondet. Men TV-kanalene vil både ha mer fra potten og bestemme over den.

Hvis TV-kanalene satser inntil 10 millioner kroner hver i den nye potten for TV-drama, vil departementet matche beløpet, forteller Peter Wallace i Filmfondet. Men TV-kanalene vil både ha mer fra potten og bestemme over den.

Filmfondet har satt av 35 millioner kroner til produksjon av fjernsynsdrama. Målet er å få i gang tv-produksjoner vi ellers ikke får se i Norge i dag, fordi de er for dyre å produsere i forhold til det markedet er villig til å betale.

–Vi skal ikke subsidiere TV-kanalene. Det er uaktuelt for oss å støtte tv-kanalene direkte. Våre “kunder” er produsentene, det er de som kan lage drama i Norge, sier prosjektansvarlig Petter Wallace i Filmfondet.

Hvilke prosjekter vil komme ut av det?

–Vi har ikke satt rammene for hvilke prosjekter vi vil støtte ennå. Men som vi ser av søknadene som er kommet inn, vil det bli både enkeltstående dramaproduksjoner, miniserier og lengre serier. Det vil bli dokumentarproduksjoner, enkeltstående og serier, samt barne- og ungdomsprogrammer.

Ordningen skal fremme det som kalles ”kvalitetsdrama”. Hva legger Filmfondet i det?

–Det er ikke så lett å si. Jeg bruker heller ordet “påkostet”. Vi vet at en del av dramaproduksjonen i Norge har svært høy innspillingshastighet. Vi vet også at dersom det hadde vært mer tid og penger å legge ned i manus og etterarbeid, kunne vi ha fått til en høyere kvalitet i forhold til publikum. Det betyr ikke at det skal være vanskelig tilgjengelig, noe “kvalitet” iblant er ensbetydende med. Jeg er opptatt av at det skal være tilgjengelig. Det er nesten lettere å si hva ”kvalitetsdrama” ikke er, sier Wallace.

Og hva er det?

–Vanskelig tilgjengelig, tungt drama.

Wallace håper ordningen vil komme for å bli, forutsatt at den blir godkjent av EFTAs kontrollorgan ESA. 35 millioner kroner skal gå til dramaproduksjoner, dokumentar og novellefilmer, mens 3 millioner er avsatt til nye medier. Filmfondets budsjettkutt vil ikke påvirke satsingen.

–Fondet fikk kuttet sitt budsjett, men dette beløpet står. Det er riktignok ikke så mye penger. Skal vi fylle behovet, må vi øke potten, noe vi håper å få til. Filmfondets direktør Stein Slyngstad har utfordret nrk og TV2 til å satse inntil 10 millioner kroner hver i potten. Gjør de det, vil Kulturdepartementet matche beløpet. TVNorge og TV3 er invitert til å gjøre det samme.

Hva tenker så TV-kanalene om ordningen? Arild Brubak, prosjektleder for drama i TV2, har forventninger til tilskuddsordningen, men er spent på hvilke regler fondet legger opp til.

–Vi håper at det kan brukes mer penger på mer kostbare serier, med timepris opp mot 3 – 4 millioner kroner, sier Brubak. – Timeprisen på for eksempel Fox Grønland er til sammenligning en til en og en halv million per time.

Hva kan vi forvente av TV2 når det gjelder TV-drama?

–Noe av dette er forretningshemmeligheter, så det er litt vanskelig å svare konkret på. Vi kommer til å fortsette med Hotel Cæsar og vil ha sitcom-produksjon og underholdningsserier. Vi kommer også til å satse på dyrere norsk drama, enten i form av miniserier eller lengre serier.

Er TV 2 avhengig av støtte fra Filmfondet for å lage kvalitetsdrama?

–TV 2 er en liten kanal i et lite land. Å lage så dyre produksjoner som opp mot 3 millioner per time er nesten umulig for oss. Vi har brukt våre dramamidler på hverdagsdrama og på Fox Grønland.

Hvilke planer har dere for dramaproduksjon?

–Det vil jeg ikke si noe konkret om, men vi har både lengre serier og miniserier på gang.

NRKs dramasjef Hans Rossiné synes det er flott at Filmfondet nå markerer stor vilje til å satse på fjernsynsdramatikk, men vil ikke svare konkret på oppfordringen fra fondet.

–Slyngstad og Filmfondet har fremsatt mange entusiastiske og konstruktive forslag til hvordan en slik ordning bør fungere og finansieres. Jeg ser frem til å diskutere ulike modeller med ham. Jeg tror den beste og mest fornuftige forvaltningen av en slik pott vil være at de som er best på tv-drama i dag, og som til sjuende og sist skal stå ansvarlige for hva som vises for TV-seerne – NRK Drama og tildels TV 2 – får ha det avgjørende ordet i en slik samarbeidsform. Filmfondet har allerede en så stor samlet makt innen norsk fiksjonsproduksjon at alle demokratiske, kunstneriske og pluralistiske hensyn tilsier at et slikt tv-fond bør sortere under den fremste fiksjonsprodusenten på tv-siden: nrk Drama. Men jeg er åpen for ulike diskusjoner; det viktigste er at bransjeutviklingen og tv-seerne nå settes i høysetet, sier Rossiné.

Programdirektør i TV2 Nils Ketil Andresen er i utgangspunktet tilbakeholden med å spytte inn mer penger i fondet, ettersom TV2 allerede bidrar med 25 millioner kroner gjennom konsesjonsavgiften.

–Da må vi i så fall føle at vi får noe igjen for det, sier Andresen.

En pott til begjær

Hvis TV-kanalene satser inntil 10 millioner kroner hver i den nye potten for TV-drama, vil departementet matche beløpet, forteller Peter Wallace i Filmfondet. Men TV-kanalene vil både ha mer fra potten og bestemme over den.

Hvis TV-kanalene satser inntil 10 millioner kroner hver i den nye potten for TV-drama, vil departementet matche beløpet, forteller Peter Wallace i Filmfondet. Men TV-kanalene vil både ha mer fra potten og bestemme over den.

Filmfondet har satt av 35 millioner kroner til produksjon av fjernsynsdrama. Målet er å få i gang tv-produksjoner vi ellers ikke får se i Norge i dag, fordi de er for dyre å produsere i forhold til det markedet er villig til å betale.

–Vi skal ikke subsidiere TV-kanalene. Det er uaktuelt for oss å støtte tv-kanalene direkte. Våre “kunder” er produsentene, det er de som kan lage drama i Norge, sier prosjektansvarlig Petter Wallace i Filmfondet.

Hvilke prosjekter vil komme ut av det?

–Vi har ikke satt rammene for hvilke prosjekter vi vil støtte ennå. Men som vi ser av søknadene som er kommet inn, vil det bli både enkeltstående dramaproduksjoner, miniserier og lengre serier. Det vil bli dokumentarproduksjoner, enkeltstående og serier, samt barne- og ungdomsprogrammer.

Ordningen skal fremme det som kalles ”kvalitetsdrama”. Hva legger Filmfondet i det?

–Det er ikke så lett å si. Jeg bruker heller ordet “påkostet”. Vi vet at en del av dramaproduksjonen i Norge har svært høy innspillingshastighet. Vi vet også at dersom det hadde vært mer tid og penger å legge ned i manus og etterarbeid, kunne vi ha fått til en høyere kvalitet i forhold til publikum. Det betyr ikke at det skal være vanskelig tilgjengelig, noe “kvalitet” iblant er ensbetydende med. Jeg er opptatt av at det skal være tilgjengelig. Det er nesten lettere å si hva ”kvalitetsdrama” ikke er, sier Wallace.

Og hva er det?

–Vanskelig tilgjengelig, tungt drama.

Wallace håper ordningen vil komme for å bli, forutsatt at den blir godkjent av EFTAs kontrollorgan ESA. 35 millioner kroner skal gå til dramaproduksjoner, dokumentar og novellefilmer, mens 3 millioner er avsatt til nye medier. Filmfondets budsjettkutt vil ikke påvirke satsingen.

–Fondet fikk kuttet sitt budsjett, men dette beløpet står. Det er riktignok ikke så mye penger. Skal vi fylle behovet, må vi øke potten, noe vi håper å få til. Filmfondets direktør Stein Slyngstad har utfordret nrk og TV2 til å satse inntil 10 millioner kroner hver i potten. Gjør de det, vil Kulturdepartementet matche beløpet. TVNorge og TV3 er invitert til å gjøre det samme.

Hva tenker så TV-kanalene om ordningen? Arild Brubak, prosjektleder for drama i TV2, har forventninger til tilskuddsordningen, men er spent på hvilke regler fondet legger opp til.

–Vi håper at det kan brukes mer penger på mer kostbare serier, med timepris opp mot 3 – 4 millioner kroner, sier Brubak. – Timeprisen på for eksempel Fox Grønland er til sammenligning en til en og en halv million per time.

Hva kan vi forvente av TV2 når det gjelder TV-drama?

–Noe av dette er forretningshemmeligheter, så det er litt vanskelig å svare konkret på. Vi kommer til å fortsette med Hotel Cæsar og vil ha sitcom-produksjon og underholdningsserier. Vi kommer også til å satse på dyrere norsk drama, enten i form av miniserier eller lengre serier.

Er TV 2 avhengig av støtte fra Filmfondet for å lage kvalitetsdrama?

–TV 2 er en liten kanal i et lite land. Å lage så dyre produksjoner som opp mot 3 millioner per time er nesten umulig for oss. Vi har brukt våre dramamidler på hverdagsdrama og på Fox Grønland.

Hvilke planer har dere for dramaproduksjon?

–Det vil jeg ikke si noe konkret om, men vi har både lengre serier og miniserier på gang.

NRKs dramasjef Hans Rossiné synes det er flott at Filmfondet nå markerer stor vilje til å satse på fjernsynsdramatikk, men vil ikke svare konkret på oppfordringen fra fondet.

–Slyngstad og Filmfondet har fremsatt mange entusiastiske og konstruktive forslag til hvordan en slik ordning bør fungere og finansieres. Jeg ser frem til å diskutere ulike modeller med ham. Jeg tror den beste og mest fornuftige forvaltningen av en slik pott vil være at de som er best på tv-drama i dag, og som til sjuende og sist skal stå ansvarlige for hva som vises for TV-seerne – NRK Drama og tildels TV 2 – får ha det avgjørende ordet i en slik samarbeidsform. Filmfondet har allerede en så stor samlet makt innen norsk fiksjonsproduksjon at alle demokratiske, kunstneriske og pluralistiske hensyn tilsier at et slikt tv-fond bør sortere under den fremste fiksjonsprodusenten på tv-siden: nrk Drama. Men jeg er åpen for ulike diskusjoner; det viktigste er at bransjeutviklingen og tv-seerne nå settes i høysetet, sier Rossiné.

Programdirektør i TV2 Nils Ketil Andresen er i utgangspunktet tilbakeholden med å spytte inn mer penger i fondet, ettersom TV2 allerede bidrar med 25 millioner kroner gjennom konsesjonsavgiften.

–Da må vi i så fall føle at vi får noe igjen for det, sier Andresen.

MENY