Spillefilm-klippernes varsku!

De norske filmklipperne lanserer her sitt eget dogme for å motvirke de negative effektene de ser av dogme-tankegangen.

De norske filmklipperne lanserer her sitt eget dogme for å motvirke de negative effektene de ser av dogme-tankegangen.

Siden det nå pågår en debatt om lav-budsjettfilmer i Norge, synes vi filmklippere at det er betimelig å komme med noen betraktninger vedrørende spillefilmklipping, enten det gjelder billige eller dyre filmer. Ikke minst fordi vi ser en ny tendens der enkelte ikke lenger kalkulere med en klippeassistent i denne prosessen. Etter vår mening kan dette få katastrofale følger for enkelte filmer. I Norge har vi i lang tid jobbet med å øke innsatsen på manussiden i spillefilmproduksjonen. Det har vært bra. Manusfasen er første gang en film blir til. Annen gang er når filmen tas opp, og som kjent er opptaksfasen den delen av filmproduksjonen det alltid har blitt lagt mye energi og penger i. Vi som spillefilmklippere synes tiden nå er moden for å oppgradere klippefasen, eller filmens tredje fødsel. Den har det vært altfor lemfeldig omgang med i norsk filmproduksjon. Dens status er deretter.

ASSISTENT OG SCRIPT FJERNES

Alle som har jobbet med film vet hvor viktig den endelige utformingen av en film i klippebordet er. Det er en prosess som er like vanskelig, like sårbar og tidkrevende som en hver annen fase av filmens tilblivelse. Vi vil benytte anledningen til å understreke at en spillefilm-klipp utføres av to personer: En ansvarlig klipper og en, la oss kalle det b-klipper eller klippeassistent. De er for klipperen hva scripten er for regissøren og b-fotografen er for fotografen. En fagfunksjon man ikke kan være foruten.

I den senere tid har mange filmer rendyrket mastershot-metoden. Det vil si: man vil dekke seg inn på en scene fra alle mulige (og umulige) vinkler. Og man skyter stadig oftere på dv, en type billig råfilm som genererer mange tagninger til klipperommet dersom ikke regi/foto tar tilstrekkelig med avgjørelser på settet. På en del filmer skyter man med to kameraer under opptak av enkelte scener. Til sammen har dette i noen tilfeller resultert i at man i klipperommet sitter med minst 50 prosent mer materiale enn det som før var vanlig. Deretter forventes det at dette skal klippes innen samme tidsrom som før, eller helst kortere.

Produsentene kalkulerer med for kort klippetid, og de reduserer eller kutter ut klippeassistenten. Dette må det nå bli en slutt på! Vi vil ha rom og tid til å gjøre den klippen som disse ulike filmfortellingene krever.

Vi opplever stadig vekk at noen produsenter ikke har kalkulert med script på spillefilmene. De fleste ganger har vi fått avverget dette. Men de gangene vi er for sent ute, fører dette til et fullstendig kaos i klippe-etterarbeidet. Klippeassistenten er helt avhengig av disse rapportene for i det hele tatt å få systematisert stoffet! En script er regissørens forlengede arm til klipperen. Vi er avhengig av gode rapporter og notater for å gjøre en effektiv klippejobb.

Og det er vel så viktig for regissøren å ha disse script-rapportene, så han/hun kan orientere seg og minnes opptaksituasjonen i de tilfeller man må lete etter andre versjoner for å løse fortellertekniske problemer. En script er også uhyre viktig for skuespillerne. Det er flere som nå uttrykker sin fortvilelse fordi de ikke lenger har en script å kommunisere med. Dette noe usynlige, men uhyre viktige samarbeidet mellom script og aktør, går utover skuespillernes profesjonelle arbeid.

KLIPPEASSISTENTENS

UUNVÆRLIGHET


Stadig oftere opplever klipperne at det ikke lenger er budsjettert med en klippeassistent. Argumentet er at ”vi trenger ingen klippeassistent for vi jobber jo digitalt”. Nei, vi trenger ikke lenger en assistent til å rulle opp fraklipp fra gulvet på klipperommet, men nye tider og ny teknologi gir nye oppgaver. Hvis vi ser på hvordan klippeprosessen er i dag, kontra for 10 år siden, ser vi at det har skjedd en enorm teknisk utvikling. Både antall mennesker og maskiner man trenger for å gjennomføre etterarbeidet er blitt utvidet. Man har vesentlig flere måter å komme frem til en kinokopi på. Tidligere skjøt man på 35 mm og klippet negativet etter arbeidskopien fra klippebordet. De som var virkelig ville og gale, skjøt på s16 mm og blåste opp til 35 mm ved hjelp av optisk printer. I dag reklamerer Filmteknikk for sju forskjellige måter å komme frem til en kinokopi på. I tillegg til dette har det tilkommet flere måter å ta opp og behandle lyd: Skal man ha tc eller ikke på kameraene, skal man ha flere kameraer, osv. Alle disse forskjellige måtene å produsere på, krever naturlig nok forskjellige løsninger.

En del naturlige arbeidsoppgaver for en klippeassistent anno 2002 vil være:

-Å stå ansvarlig for gjennomføringen av den tekniske delen av klippe-etterarbeidet, etter møter med klipper, lyddesign, lineproducer og lab.

-Innlasting av bilde og lyd i redigeringsmaskinen parallelt med at innspilling foregår;

oppsynk av bilde og lyd.

-Kontroll av at alle scener er tatt, sjekk av script- og klippemanus parallelt med innspilling.

-Produksjonskontorets koordinator overfor labben.

-Grovklipping av enkelte sekvenser.

-Skaffe til veie effektlyder som trengs til klippingen.

-Leting etter spesielle tagninger med regissør.

-Legging av prøvemusikk med regissør.

-Håndtering av effektbilder til/fra effektmaskiner.

-Ta ut vhs-taper til regi og komponist underveis.

-Klippe promoer.

-Sette sammen trailerbilder etter manusforslag fra regi og produsent.

-Etterarbeidskoordinering.

-Lab-kontakt.

-Kontakt med lyddesigner.

-Utkjøring av taper til prøvekjøringer med publikum.

-Lage edl`er til laboratorium/online/ lydetterarbeid og eventuelt omf til lydetterarbeid.

PENGER Å SPARE

En klippeassistents funksjon kan, som sagt, sammenlignes med en b-fotograf – en teknisk ansvarlig som tar seg av de praktiske tingene, slik at klipperen kan konsentrere seg om å klippe en best mulig film. I tillegg er klippeassistenten en man kan spille ball med i klipperommet. Assistenten vil tilbringe mye tid i klipperommet og vil derfor være helt oppdatert i dialogen mellom regissør og klipper underveis.

Ytterligere et argument for klippeassistentfunksjonen er rekrutteringsaspektet. Det å klippe en spillefilm er en stor jobb hvor mye kan gå galt. Det er nødvendig å ha fulgt hele prosessen før man selv klipper sin første spillefilm, slik at man kan ligge foran de problemene som vil oppstå.

Vet dere forresten at for en halv innspillingsdag på settet, kan dere få over en måneds klippeleie, med lønn til klipper og klippeassistent, til samme pris!! Hvis man sparer én innspillingsdag, kan man altså få 2 måneder klipp ekstra. Slå den!!

Som vi skriver i overskriften på dette notatet:Å klippe en film er å skrive historien på nytt for tredje gang. Det er så utrolig mange avgjørelser som skal tas under klippingen, også for regissør og produsent. Dette må det settes av tid til. Filmen alle snakker om nå, Lukas Moodyssons Lilja 4-Ever, ble for eksempel klippet av tre klippere og en assistent.

Nesten alle de svenske og danske filmene vi er blitt så opptatt av de siste årene har lagt til rette for en skikkelig etterarbeidsplan for klipper og assistent, fordi de vet at det er ikke der man skal spare – og i hvertfall ikke hvis det er en dogme-inspirert film. Festen ble for eksempel klippet på 24 uker! Mens vi her i Norge ofte blir tilbudt 10 uker, selv om alle vet at å klippe en ”normal film” aldri tar under 14 uker.

Vi håper dette kan være et konstruktivt bidrag til vårt felles mål, nemlig å forbedre den norske spillefilmproduksjonen.

Oslo, 2. oktober 2002

Einar Egeland

Pål Gengenbach

Skafti Gudmundsson

Trygve Hagen

Sophie Hesselberg

Kirsti Marie Hougen

Inge-Lise Langfeldt

Jon Endre Mørk

Zaklina Stojcevska

Are Syvertsen

Anders Teigen

Spillefilm-klippernes varsku!

De norske filmklipperne lanserer her sitt eget dogme for å motvirke de negative effektene de ser av dogme-tankegangen.

De norske filmklipperne lanserer her sitt eget dogme for å motvirke de negative effektene de ser av dogme-tankegangen.

Siden det nå pågår en debatt om lav-budsjettfilmer i Norge, synes vi filmklippere at det er betimelig å komme med noen betraktninger vedrørende spillefilmklipping, enten det gjelder billige eller dyre filmer. Ikke minst fordi vi ser en ny tendens der enkelte ikke lenger kalkulere med en klippeassistent i denne prosessen. Etter vår mening kan dette få katastrofale følger for enkelte filmer. I Norge har vi i lang tid jobbet med å øke innsatsen på manussiden i spillefilmproduksjonen. Det har vært bra. Manusfasen er første gang en film blir til. Annen gang er når filmen tas opp, og som kjent er opptaksfasen den delen av filmproduksjonen det alltid har blitt lagt mye energi og penger i. Vi som spillefilmklippere synes tiden nå er moden for å oppgradere klippefasen, eller filmens tredje fødsel. Den har det vært altfor lemfeldig omgang med i norsk filmproduksjon. Dens status er deretter.

ASSISTENT OG SCRIPT FJERNES

Alle som har jobbet med film vet hvor viktig den endelige utformingen av en film i klippebordet er. Det er en prosess som er like vanskelig, like sårbar og tidkrevende som en hver annen fase av filmens tilblivelse. Vi vil benytte anledningen til å understreke at en spillefilm-klipp utføres av to personer: En ansvarlig klipper og en, la oss kalle det b-klipper eller klippeassistent. De er for klipperen hva scripten er for regissøren og b-fotografen er for fotografen. En fagfunksjon man ikke kan være foruten.

I den senere tid har mange filmer rendyrket mastershot-metoden. Det vil si: man vil dekke seg inn på en scene fra alle mulige (og umulige) vinkler. Og man skyter stadig oftere på dv, en type billig råfilm som genererer mange tagninger til klipperommet dersom ikke regi/foto tar tilstrekkelig med avgjørelser på settet. På en del filmer skyter man med to kameraer under opptak av enkelte scener. Til sammen har dette i noen tilfeller resultert i at man i klipperommet sitter med minst 50 prosent mer materiale enn det som før var vanlig. Deretter forventes det at dette skal klippes innen samme tidsrom som før, eller helst kortere.

Produsentene kalkulerer med for kort klippetid, og de reduserer eller kutter ut klippeassistenten. Dette må det nå bli en slutt på! Vi vil ha rom og tid til å gjøre den klippen som disse ulike filmfortellingene krever.

Vi opplever stadig vekk at noen produsenter ikke har kalkulert med script på spillefilmene. De fleste ganger har vi fått avverget dette. Men de gangene vi er for sent ute, fører dette til et fullstendig kaos i klippe-etterarbeidet. Klippeassistenten er helt avhengig av disse rapportene for i det hele tatt å få systematisert stoffet! En script er regissørens forlengede arm til klipperen. Vi er avhengig av gode rapporter og notater for å gjøre en effektiv klippejobb.

Og det er vel så viktig for regissøren å ha disse script-rapportene, så han/hun kan orientere seg og minnes opptaksituasjonen i de tilfeller man må lete etter andre versjoner for å løse fortellertekniske problemer. En script er også uhyre viktig for skuespillerne. Det er flere som nå uttrykker sin fortvilelse fordi de ikke lenger har en script å kommunisere med. Dette noe usynlige, men uhyre viktige samarbeidet mellom script og aktør, går utover skuespillernes profesjonelle arbeid.

KLIPPEASSISTENTENS

UUNVÆRLIGHET


Stadig oftere opplever klipperne at det ikke lenger er budsjettert med en klippeassistent. Argumentet er at ”vi trenger ingen klippeassistent for vi jobber jo digitalt”. Nei, vi trenger ikke lenger en assistent til å rulle opp fraklipp fra gulvet på klipperommet, men nye tider og ny teknologi gir nye oppgaver. Hvis vi ser på hvordan klippeprosessen er i dag, kontra for 10 år siden, ser vi at det har skjedd en enorm teknisk utvikling. Både antall mennesker og maskiner man trenger for å gjennomføre etterarbeidet er blitt utvidet. Man har vesentlig flere måter å komme frem til en kinokopi på. Tidligere skjøt man på 35 mm og klippet negativet etter arbeidskopien fra klippebordet. De som var virkelig ville og gale, skjøt på s16 mm og blåste opp til 35 mm ved hjelp av optisk printer. I dag reklamerer Filmteknikk for sju forskjellige måter å komme frem til en kinokopi på. I tillegg til dette har det tilkommet flere måter å ta opp og behandle lyd: Skal man ha tc eller ikke på kameraene, skal man ha flere kameraer, osv. Alle disse forskjellige måtene å produsere på, krever naturlig nok forskjellige løsninger.

En del naturlige arbeidsoppgaver for en klippeassistent anno 2002 vil være:

-Å stå ansvarlig for gjennomføringen av den tekniske delen av klippe-etterarbeidet, etter møter med klipper, lyddesign, lineproducer og lab.

-Innlasting av bilde og lyd i redigeringsmaskinen parallelt med at innspilling foregår;

oppsynk av bilde og lyd.

-Kontroll av at alle scener er tatt, sjekk av script- og klippemanus parallelt med innspilling.

-Produksjonskontorets koordinator overfor labben.

-Grovklipping av enkelte sekvenser.

-Skaffe til veie effektlyder som trengs til klippingen.

-Leting etter spesielle tagninger med regissør.

-Legging av prøvemusikk med regissør.

-Håndtering av effektbilder til/fra effektmaskiner.

-Ta ut vhs-taper til regi og komponist underveis.

-Klippe promoer.

-Sette sammen trailerbilder etter manusforslag fra regi og produsent.

-Etterarbeidskoordinering.

-Lab-kontakt.

-Kontakt med lyddesigner.

-Utkjøring av taper til prøvekjøringer med publikum.

-Lage edl`er til laboratorium/online/ lydetterarbeid og eventuelt omf til lydetterarbeid.

PENGER Å SPARE

En klippeassistents funksjon kan, som sagt, sammenlignes med en b-fotograf – en teknisk ansvarlig som tar seg av de praktiske tingene, slik at klipperen kan konsentrere seg om å klippe en best mulig film. I tillegg er klippeassistenten en man kan spille ball med i klipperommet. Assistenten vil tilbringe mye tid i klipperommet og vil derfor være helt oppdatert i dialogen mellom regissør og klipper underveis.

Ytterligere et argument for klippeassistentfunksjonen er rekrutteringsaspektet. Det å klippe en spillefilm er en stor jobb hvor mye kan gå galt. Det er nødvendig å ha fulgt hele prosessen før man selv klipper sin første spillefilm, slik at man kan ligge foran de problemene som vil oppstå.

Vet dere forresten at for en halv innspillingsdag på settet, kan dere få over en måneds klippeleie, med lønn til klipper og klippeassistent, til samme pris!! Hvis man sparer én innspillingsdag, kan man altså få 2 måneder klipp ekstra. Slå den!!

Som vi skriver i overskriften på dette notatet:Å klippe en film er å skrive historien på nytt for tredje gang. Det er så utrolig mange avgjørelser som skal tas under klippingen, også for regissør og produsent. Dette må det settes av tid til. Filmen alle snakker om nå, Lukas Moodyssons Lilja 4-Ever, ble for eksempel klippet av tre klippere og en assistent.

Nesten alle de svenske og danske filmene vi er blitt så opptatt av de siste årene har lagt til rette for en skikkelig etterarbeidsplan for klipper og assistent, fordi de vet at det er ikke der man skal spare – og i hvertfall ikke hvis det er en dogme-inspirert film. Festen ble for eksempel klippet på 24 uker! Mens vi her i Norge ofte blir tilbudt 10 uker, selv om alle vet at å klippe en ”normal film” aldri tar under 14 uker.

Vi håper dette kan være et konstruktivt bidrag til vårt felles mål, nemlig å forbedre den norske spillefilmproduksjonen.

Oslo, 2. oktober 2002

Einar Egeland

Pål Gengenbach

Skafti Gudmundsson

Trygve Hagen

Sophie Hesselberg

Kirsti Marie Hougen

Inge-Lise Langfeldt

Jon Endre Mørk

Zaklina Stojcevska

Are Syvertsen

Anders Teigen

MENY