22.januar i år forsvant vesentlige deler av de franske filmarkivene i en brann. Men det er først nå at omfanget av ødeleggelsene er bragt på det rene. Mer enn 12 000 esker med stillbilder, plakater, manuskripter, musikal-noter, bøker og annet, brant opp i løpet av fem timer. Det var i hovedsak livsverket til den legendariske franske cinematek-legenden Henri Langlois som gikk tapt – uten at verken fransk eller internasjonal presse ofret det noe spalteplass (utenfor Frankrike er det så vidt vi kan se bare det britiske filmtidsskriftet Sight & Sound som har rapportert utførlig om tragedien). Det var Langlois som i 1936 var med på å etablere Cinémathéque francaise, der han etter hvert skulle bygge opp en kolossal samling filmer, effekter og dokumenter. Jean Cocteau kalte Langlois for ”dragen som vokter våre skatter”, og for sin innsats fikk han en æres-Oscar.

Det har vist seg at hoveddelen av samlingen er blitt oppbevart under svært kritikkverdige forhold, i et lager som ikke var brannsikret. En del av samlingen var heller ikke katalogisert da brannen oppstod. Den kanskje største juvelen i filmskatten var omfattende materiale fra britiske, tyske, italienske og russiske filmer fra stumfilm-epoken og 1930-tallet. Deriblant materiale fra Albatros Films, i form av filmer, stillbilder og annet fra russiske filmskaperes virke i Paris rett etter den russiske revolusjonen. Denne gruppen utgjorde et viktig rekrutteringssted for nye franske talenter fra denne perioden, blant annet den ikke ukjente Rene Clair. Urovekkende er det også at alle eskene ikke var katalogisert, blant annet fordi mange av dem ikke var komplette. Man vet med andre ord ikke hvor mye av vår felles filmarv som gikk opp i røyk.