Departementets beslutning om å avvikle Norsk filmutvikling slo ned som en bombe. Bransjen og statssekretæren gir her sine synspunkter på den overraskende beslutningen.
Departementets beslutning om å avvikle Norsk filmutvikling slo ned som en bombe. Bransjen og statssekretæren gir her sine synspunkter på den overraskende beslutningen.
Departementets beslutning om å avvikle Norsk filmutvikling slo ned som en bombe. Bransjen og statssekretæren gir her sine synspunkter på den overraskende beslutningen.
Ettersom ingen har hatt mulighet til å få utdypninger om beslutningen fra departementet på grunn av ferieavvikling, er det lite konkret å forholde seg til foreløpig for de involverte parter i filmbransjen. Ingen av organisasjonene er blitt rådspurt før avgjørelsen, og representantene har heller ikke hatt mulighet til å møtes og drøfte saken ennå. Bransjen preges av overraskelse og forvirring.
Direktør i Norsk filmutvikling, Kjersti Alver, stiller seg uforstående til beslutningen:
–Dette kunne ikke kommet på et dårligere tidspunkt. Filmutviklingen har brukt masse ressurser på å definere sin nye rolle siden starten på nyåret, og jeg tror at vi begynner å finne formen. Nå virker dette noe bortkastet. Jeg synes det er forbausende at departementet vil fjerne en institusjon som kreative krefter i våre naboland misunner oss.
Statsråden har gitt økonomiske hensyn for avviklingen, men Alver stiller seg tvilende til det økonomiske argumentet:
–Jeg tror det blir lite kostnadsbesparende. De sier de fortsatt vil satse på manusutvikling, men jeg tror ikke de aner hva det innebærer å drive med dette på en skikkelig måte. Vi har nå utarbeidet et helhetlig tilbud innen videreutvikling av idérskaperne, hvor kursvirksomhet, stipendtildeling og manuskriptstøtteordningen er vevet inn i hverandre. Denne typen helhetstenkning er en klar trend innen europisk film for øvrig.
Man antar at Filmutviklingens oppgaver er tenkt stykket opp og fordelt inn under andre institusjoner, som Filmfondet og Filmskolen. Alver mener det har vært en fordel å ha ansvaret for manusutvikling samlet på ett sted:
–Slik det er nå, har vi en god dialog med ulike parter i bransjen. Om våre ansvarsfelt skal bli stykket opp, blir det vanskelig for folk å vite hvor de skal henvende seg. Både Filmfondet og Filmskolen er i en oppbyggingsfase, og sistnevnte er under stort press. Nå må de ta enda nye oppgaver. Jeg tror det blir en stor påkjenning for bransjen med nok en omstrukturering nå.
FINNES DET EN PLAN?
Det er uklart om administrasjonen av kursvirksomheten skal overtas av Høyskolen eller av Filmskolen. Leder for Filmskolen, Malte Wadman, har ikke blitt rådført, og hadde nettopp fått vite om beslutningen av leder i Produsentforeningen, Tom Eilertsen, da pressen ringte.
–Jeg har ennå ikke fått noen formell beskjed om dette. Det er mye rykter ute og går i bransjen nå, og det har ikke vært mulig å få noe svar fra departementet heller. Jeg mailet dem da jeg fikk nyheten, men kunne ikke få noe ordentlig svar for motivene eller hvordan man tenker seg det løst der, og statssekretæren har visst gått under jorden. Jeg fikk inntrykk av at beslutningen er tatt på politisk hold, over hodet på administrasjonen i departementet, og at de ikke har tatt diskusjonen om hvordan dette skal løses praktisk.
Wadman synes det er vanskelig å uttale seg om saken før han vet hva som er tenkt konkret:
–Sannsynligvis vil det skje en oppstykking av Filmutviklingens oppgaver, og kursvirksomheten vil legges over på oss.
At ingen av de berørte organisasjonene er blitt rådspurt i beslutningen ser Wadman på som resultatet av en ny linje fra departementet:
–Departementet skal i mindre grad drive detaljstyring og i større grad fungere som policy makers som legger linjene. Denne typen aksjon er et resultat av dette.
Statssekretær Yngve Slettholm har presisert at det er administrasjonen det skal spares på, men at midlene fortsatt skal finnes.
–Jeg er i hvert fall lykkelig over at de ikke skal legge ned manusstøtteordningen, sier spillefilmkonsulent Harry Guttormsen i Norsk filmfond.
Guttormsen har ikke vanskelig for å se logikken i omleggingen og tror omorganiseringen kan ha positive sider:
–Dersom manusstøtteordningen legges til Filmfondet er det svar på et uttalt ønske om sterkere bånd mellom manusene som blir utviklet og produksjonen av filmene.
Når det gjelder kurs og seminarvirksomheten ser Guttormsen dette som en svært spennende utfordring for Filmskolen. Dette vil helt klart knytte skolen nærmere den utøvende bransjen, mener han. I Danmark ligger all etterutdanning under Filmskolen, og èn person administrer det hele.
–Det kan selvfølgelig virke prematurt å opp-løse en institusjon på vei inn i fellesferien, ettersom ingen av de involverte parter har fått tatt stilling til hvordan dette skal organiseres og administreres. Men helt overraskende er det vel ikke med tanke på at Filmutviklingen har stått uten styre og med direktøren på oppsigelse. I tillegg har Studiesenteret/Filmutviklingen ofte vært utsatt for til dels sterk kritikk fra deler av bransjen, uten noen synlig konstruktiv debatt om hva tilbudet bør være. Kanskje bør bransjeorganisasjonene gå litt i seg selv før debatten nok en gang dreies mot alt som var bedre før.
Guttormsen ble overrasket når den plutselige meldingen kom, men på vei ut av ferie velger han å stole på at noen “har snakket ansvarlig sammen”.
–Jeg velger å tro statssekretæren som ettertrykkelig slår fast at det ikke er snakk om reduksjon men en forflytning av tilbudet. Dersom det er mulig å spare administrative ressurser ligger det i tillegg en gevinst i omorganiseringen. Vi får bare håpe det ikke forsvinner for mange babyer ut med badevannet. De institusjonene som skal overta selve arbeidet må skaffes økonomisk og personalmessig kapasitet til dette.
–MER RASJONELLE INSTITUSJONER
Statssekretær Yngve Slettholm, nylig tilbake fra ferien, kan ikke gi noe mer konkret svar på hvordan avviklingen er tenkt gjennomført:
–Vi har ikke avgjort detaljene ennå, men det er vel nærliggende at Filmfondet kan overta noe av manusstøtteordningen, og at Høyskolen på Lillehammer tar over noe av kursvirksomheten. Men vi åpner også for andre aktører. Vårt primære mål er ikke å spare penger, men å få mer ut av pengene, særlig av tilskuddsfordelingen. Vi ønsker å samle pengene i en pott, for å stimulere etterspørselssiden.
Avgjørelsen kom litt brått på, rett før ferien?
–Vi jobber mot fremleggelsen av statsbudsjettet i oktober, og da syntes vi det var naturlig å gi beskjed på et tidlig stadium. Det vil ta måneder å legge detaljene, men det må gjøres før avviklingen den 1. januar.
Om en del av virksomheten skal flyttes til Høyskolen på Lillehammer, betyr det at man flytter midlene til Undervisningsdepartementet?
–Nei. Det er ikke snakk om å overføre pengene til et annet departement eller flytte virksomheten til Høyskolen i sin helhet. Alle høgskoler skal drive etter- og videreutdanning, som også kan gi inntekter for skolen. Vi syntes det var bedre å legge penger i en pott som Høyskolen kan søke om å bruke til å tilby kurs som gjør dem mer attraktive. Vi regner med at Filmskolen vil melde seg, men også andre aktører, både når det gjelder manusutvikling og kursvirksomhet.
Slettholm understreker at avviklingen ikke må tolkes som noen kritikk av Filmutviklingens arbeid:
–Det er en del av regjeringens ønske om å få etater og institusjoner så rasjonelle som mulig. Det ville nok vært vanskeligere å avvikle en institusjon som var mer etablert, men vi følte det var greit å foreslå en endring før Filmutviklingen hadde satt seg.
Departementets beslutning om å avvikle Norsk filmutvikling slo ned som en bombe. Bransjen og statssekretæren gir her sine synspunkter på den overraskende beslutningen.
Departementets beslutning om å avvikle Norsk filmutvikling slo ned som en bombe. Bransjen og statssekretæren gir her sine synspunkter på den overraskende beslutningen.
Ettersom ingen har hatt mulighet til å få utdypninger om beslutningen fra departementet på grunn av ferieavvikling, er det lite konkret å forholde seg til foreløpig for de involverte parter i filmbransjen. Ingen av organisasjonene er blitt rådspurt før avgjørelsen, og representantene har heller ikke hatt mulighet til å møtes og drøfte saken ennå. Bransjen preges av overraskelse og forvirring.
Direktør i Norsk filmutvikling, Kjersti Alver, stiller seg uforstående til beslutningen:
–Dette kunne ikke kommet på et dårligere tidspunkt. Filmutviklingen har brukt masse ressurser på å definere sin nye rolle siden starten på nyåret, og jeg tror at vi begynner å finne formen. Nå virker dette noe bortkastet. Jeg synes det er forbausende at departementet vil fjerne en institusjon som kreative krefter i våre naboland misunner oss.
Statsråden har gitt økonomiske hensyn for avviklingen, men Alver stiller seg tvilende til det økonomiske argumentet:
–Jeg tror det blir lite kostnadsbesparende. De sier de fortsatt vil satse på manusutvikling, men jeg tror ikke de aner hva det innebærer å drive med dette på en skikkelig måte. Vi har nå utarbeidet et helhetlig tilbud innen videreutvikling av idérskaperne, hvor kursvirksomhet, stipendtildeling og manuskriptstøtteordningen er vevet inn i hverandre. Denne typen helhetstenkning er en klar trend innen europisk film for øvrig.
Man antar at Filmutviklingens oppgaver er tenkt stykket opp og fordelt inn under andre institusjoner, som Filmfondet og Filmskolen. Alver mener det har vært en fordel å ha ansvaret for manusutvikling samlet på ett sted:
–Slik det er nå, har vi en god dialog med ulike parter i bransjen. Om våre ansvarsfelt skal bli stykket opp, blir det vanskelig for folk å vite hvor de skal henvende seg. Både Filmfondet og Filmskolen er i en oppbyggingsfase, og sistnevnte er under stort press. Nå må de ta enda nye oppgaver. Jeg tror det blir en stor påkjenning for bransjen med nok en omstrukturering nå.
FINNES DET EN PLAN?
Det er uklart om administrasjonen av kursvirksomheten skal overtas av Høyskolen eller av Filmskolen. Leder for Filmskolen, Malte Wadman, har ikke blitt rådført, og hadde nettopp fått vite om beslutningen av leder i Produsentforeningen, Tom Eilertsen, da pressen ringte.
–Jeg har ennå ikke fått noen formell beskjed om dette. Det er mye rykter ute og går i bransjen nå, og det har ikke vært mulig å få noe svar fra departementet heller. Jeg mailet dem da jeg fikk nyheten, men kunne ikke få noe ordentlig svar for motivene eller hvordan man tenker seg det løst der, og statssekretæren har visst gått under jorden. Jeg fikk inntrykk av at beslutningen er tatt på politisk hold, over hodet på administrasjonen i departementet, og at de ikke har tatt diskusjonen om hvordan dette skal løses praktisk.
Wadman synes det er vanskelig å uttale seg om saken før han vet hva som er tenkt konkret:
–Sannsynligvis vil det skje en oppstykking av Filmutviklingens oppgaver, og kursvirksomheten vil legges over på oss.
At ingen av de berørte organisasjonene er blitt rådspurt i beslutningen ser Wadman på som resultatet av en ny linje fra departementet:
–Departementet skal i mindre grad drive detaljstyring og i større grad fungere som policy makers som legger linjene. Denne typen aksjon er et resultat av dette.
Statssekretær Yngve Slettholm har presisert at det er administrasjonen det skal spares på, men at midlene fortsatt skal finnes.
–Jeg er i hvert fall lykkelig over at de ikke skal legge ned manusstøtteordningen, sier spillefilmkonsulent Harry Guttormsen i Norsk filmfond.
Guttormsen har ikke vanskelig for å se logikken i omleggingen og tror omorganiseringen kan ha positive sider:
–Dersom manusstøtteordningen legges til Filmfondet er det svar på et uttalt ønske om sterkere bånd mellom manusene som blir utviklet og produksjonen av filmene.
Når det gjelder kurs og seminarvirksomheten ser Guttormsen dette som en svært spennende utfordring for Filmskolen. Dette vil helt klart knytte skolen nærmere den utøvende bransjen, mener han. I Danmark ligger all etterutdanning under Filmskolen, og èn person administrer det hele.
–Det kan selvfølgelig virke prematurt å opp-løse en institusjon på vei inn i fellesferien, ettersom ingen av de involverte parter har fått tatt stilling til hvordan dette skal organiseres og administreres. Men helt overraskende er det vel ikke med tanke på at Filmutviklingen har stått uten styre og med direktøren på oppsigelse. I tillegg har Studiesenteret/Filmutviklingen ofte vært utsatt for til dels sterk kritikk fra deler av bransjen, uten noen synlig konstruktiv debatt om hva tilbudet bør være. Kanskje bør bransjeorganisasjonene gå litt i seg selv før debatten nok en gang dreies mot alt som var bedre før.
Guttormsen ble overrasket når den plutselige meldingen kom, men på vei ut av ferie velger han å stole på at noen “har snakket ansvarlig sammen”.
–Jeg velger å tro statssekretæren som ettertrykkelig slår fast at det ikke er snakk om reduksjon men en forflytning av tilbudet. Dersom det er mulig å spare administrative ressurser ligger det i tillegg en gevinst i omorganiseringen. Vi får bare håpe det ikke forsvinner for mange babyer ut med badevannet. De institusjonene som skal overta selve arbeidet må skaffes økonomisk og personalmessig kapasitet til dette.
–MER RASJONELLE INSTITUSJONER
Statssekretær Yngve Slettholm, nylig tilbake fra ferien, kan ikke gi noe mer konkret svar på hvordan avviklingen er tenkt gjennomført:
–Vi har ikke avgjort detaljene ennå, men det er vel nærliggende at Filmfondet kan overta noe av manusstøtteordningen, og at Høyskolen på Lillehammer tar over noe av kursvirksomheten. Men vi åpner også for andre aktører. Vårt primære mål er ikke å spare penger, men å få mer ut av pengene, særlig av tilskuddsfordelingen. Vi ønsker å samle pengene i en pott, for å stimulere etterspørselssiden.
Avgjørelsen kom litt brått på, rett før ferien?
–Vi jobber mot fremleggelsen av statsbudsjettet i oktober, og da syntes vi det var naturlig å gi beskjed på et tidlig stadium. Det vil ta måneder å legge detaljene, men det må gjøres før avviklingen den 1. januar.
Om en del av virksomheten skal flyttes til Høyskolen på Lillehammer, betyr det at man flytter midlene til Undervisningsdepartementet?
–Nei. Det er ikke snakk om å overføre pengene til et annet departement eller flytte virksomheten til Høyskolen i sin helhet. Alle høgskoler skal drive etter- og videreutdanning, som også kan gi inntekter for skolen. Vi syntes det var bedre å legge penger i en pott som Høyskolen kan søke om å bruke til å tilby kurs som gjør dem mer attraktive. Vi regner med at Filmskolen vil melde seg, men også andre aktører, både når det gjelder manusutvikling og kursvirksomhet.
Slettholm understreker at avviklingen ikke må tolkes som noen kritikk av Filmutviklingens arbeid:
–Det er en del av regjeringens ønske om å få etater og institusjoner så rasjonelle som mulig. Det ville nok vært vanskeligere å avvikle en institusjon som var mer etablert, men vi følte det var greit å foreslå en endring før Filmutviklingen hadde satt seg.