Forvirring rundt hva TV-kanalene vil satse på og uklare samarbeidsformer er en minst like viktig årsak til TV-tørken, som lavkonjunktur og dalende interesse for reality-tv.

Tom Eilertsen, direktør i Produsentforeningen, har et klart inntrykk av at det er en tørke i det uavhengige produksjonsmiljøet. Spesielt innen produksjon av

reality-tv.

–Medlemmene våre er i villrede om hva de skal satse på i forhold til tv-kanalene, sier han. Jeg tror det er mest usikkerhet knyttet til hva kanalene ønsker å satse på. Dette er jo veldig styrt av internasjonale trender, og jeg tror det er følelsen av å ikke vite hva som kommer, som råder.

VARIERENDE KVALITET

Hans Rossiné, sjef i nrk Drama, tror det er naturlig at det kommer en konjunkturnedgang i produksjonsmiljøet, som følge av den økonomiske situasjonen. Utover det mener han at en del av prosjektene som har vært presentert for nrk Drama har vært for dårlige.

–Enkelte har kommet med prosjekter som har vært for dårlige, både med hensyn til innhold og produksjonsplaner. Jeg er ikke spesielt imponert. Jeg trodde det var mer profesjonalitet i miljøet. Men sånn vil det jo alltid være. Jeg savner mer realistiske finansieringsplaner. Det virker som om mange tror nrk Drama er en slags pengekasse uten bunn. Men dette gjelder selvsagt ikke alle. Flere produsenter er svært dyktige og profesjonelle.

Rossiné leverte denne kraftpakken også på Nordiske Film & tv-dager i Bergen. Det var ment som et lite stikk tilbake til bransjen.

–Det kom som en reaksjon på all kritikken som har blitt fremsatt mot nrk Drama den siste tiden, om at vi ikke er profesjonelle nok, at vi produserer altfor dyrt i forhold til kvaliteten og så videre. Det har kommet en del utfall som må dokumenteres bedre før de tas videre.

nrk Drama har nå satt ned et internt utvalg som skal evaluere produksjonskvalitet og ressursbruk opp mot sine nordiske kolleger, og ikke minst opp mot de frie produsentene.

–Her må man selvfølgelig definere hvilke kriterier man skal gå etter, hvordan man skal vurdere kvaliteten på produksjonene. En episode av Lekestue er noe annet enn en episode av Hotell Cæsar, konstaterer Rossiné.

UKLARE SAMARBEIDSFORMER

Det råder en del usikkerhet i produksjonsmiljøet rundt hvor man går videre. Hva vil nrk gjøre framover?

–Det er vanskelig å si hva man vil satse på. Det er kommet signaler fra øverste hold og Hans Tore Bjerkaas om at rundt 10 prosent av produksjonen skal settes ut. Men akkurat hva det vil si rent praktisk, er litt uklart ennå. Det er viktig å definere hva vi vil med det som settes ut, og hva slags samarbeid vi ønsker med de eksterne produsentene.

Rossiné mener det ville være livsfarlig å bygge ned produksjonskvaliteten i nrk Drama. Da vil man miste mye kompetanse.

–Det er viktig at nrk Drama kan være et statlig støttet lokomotiv i produksjonsmiljøet. Vi skal sette en nasjonal standard. Samtidig er det viktig at vi tar den rollen alvorlig, og sørger for sirkulasjon i produksjonsmiljøet, slik at det kommer inn friskt blod. Jeg syns at det er flott at Filmfondet vil satse penger på tv-produksjon, sier Rossiné.

Ivar Køhn i Maipo har registrert Rossinés bekymringer rundt dårlige pitcher, og tror det stort sett er snakk om enkeltstående tilfeller.

–Det er lite penger å tjene på å lage tv. Prosjektene må nesten være fullfinansierte, du kan ikke som på spillefilm ta sjansen på gode besøkstall. Dermed vil ikke produsentene sette i gang store tv-prosjekter uten å være sikre på å få inn pengene. Pitchene kommer tidligere, og da blir de ikke så bra.

Køhn tror problemet er at verken tv-

kanalene eller produksjonsmiljøet har funnet en tilfredsstillende samarbeidsform

–Det råder en mistro fra begge sider: nrk tror at produsentene bare prøver å melke dem for penger, produsentene tror at tv skal gi dem mye penger til prosjekter. Et annet moment er at nrk har sin egen interne produksjonsenhet, som vil produsere selv. De er interessert i idéene, men vil egentlig ikke ha produsentene med på lasset. Jeg har et eksempel fra Channel Four i Wales, som er en liten språkgruppe på linje med Norge. Et par ganger i året setter kanalen et visst antall prosjekter innen ulike sjangere ut på anbud. Da fungerer samarbeidet, fordi alle vet hva de skal forholde seg til.

–TV2 BØR TA ANSVAR

Nils Ketil Andresen, programdirektør i tv2, kan fortelle at kanalen ikke bruker vesentlig mindre penger på programmer i år i forhold til i fjor.

–Høsten i fjor bar preg av at vi var i produksjon på en del ting som skulle sendes i år, slik at det kanskje var større aktivitet på grunn av det.

Hva med nedgangen i annonsemarkedet?

–I utgangspunktet har annonseinntektene for tv2 vært gode. Vi ligger omtrent på nivå med fjoråret, som sagt.

Andresen har ikke noe å utsette på produsentenes innsatsvilje overfor tv-kanalene.

–Jeg opplever at produksjonsmiljøet er mer differensiert og kommer med flere prosjekter av høyere kvalitet enn noen gang. Men det skjer jo strukturendringer hele tiden. Hva selskapene heter er ikke viktig –det er derimot personene. Vi er interessert i hvem som skal gjennomføre prosjektene, og når de flytter på seg, gjør prosjektene det også.

Stein-Roger Bull i Nordisk Film & tv er derimot ikke i tvil om at det er lavere etterspørsel etter tv-produksjoner nå.

–Kanalene har mindre penger å lage programmer for. Det fører blant annet til at de lar en del av seriene sine gå videre, i stedet for å satse på nye, siden det innebærer merkostnader. Generelt er det en lavkonjunktur innenfor underholdning, først og fremst fordi tv2 etterspør så lite i kommende sesong. tv3 er nesten ikke en tv-kanal lenger, mens tvNorge gjør en del. nrk er ennå ikke en kanal man kan regne med, fordi man ikke har fått orden på momsproblematikken og forholdet mellom kringkasteren og produksjonsenhetene.

Bull mener at denne lavkonjunkturen på mange måter er forventet, siden Nordisk Films selskaper i Sverige og Danmark har merket den for en stund siden.

–Men det gjør det jo ikke noe mindre tøft når den kommer til oss. Jeg tror likevel det er en bølgedal som vil rette seg utover i 2003 og 2004. nrk vil begynne å legge ut mer av sin produksjon, og tv2 vil få opp reklameomsetningen og komme mer på banen.

Større selskaper som Nordisk Film får det ofte vanskelig i tider med lavkonjunkturer, mener Bull. Konsekvensen kan være at de må permittere eller si opp folk. Faren er at man ikke klarer å opprettholde det faglige nivået.

–Det blir en boomerang som tv-kanalene kan få tilbake i form av dårligere kvalitet på produksjonene. Det er jo et ømfintlig marked med få kunder. tv2 rår egentlig hele markedet, og bør derfor ikke tenke kortsiktig. Det første man gjør er å spare på programmene – det har jeg kritisert i forhold til nrk tidligere, og gjør det gjerne i forhold til andre. tv2 har et ansvar for at det er oppegående aktivitet i produksjonsmiljøet. Enten de vedkjenner seg det ansvaret eller ikke, kan de få det tilbake i form av lavere kvalitet, mener Bull.

VIRKELIGHETEN BITER IKKE

Spesielt reality-sjangeren sliter for tiden. Interessen synes å være dalende, og tv3, virkelighets-kanalen fremfor noen, har nesten ingen norske reality-produksjoner kommende sesong. Strix Television, som har produsert blant annet Farmen, Robinson, Harem, Baren og Villa Medusa, opplever kraftig tilbakegang.

Roy Tjomsland i Rubicon tv tror kanalene er blitt mer skeptiske til hva de tar inn.

–Bølgen er over. Nå snakkes det om innholds-tv, folk vil ha historier fra virkeligheten, med substans. Samtidig er årets sesongen av Big Brother i England den mest suksessrike noen gang. Jeg tror formatet må endres. Folk er lei av å se på folk som bare sitter rundt et bord.

Dag Lein, executive producer i Rubicon tv, syns det er å gå litt langt å kalle det som skjer nå en tørke. Han tror det som skjer i bransjen er en bølgedal.

–Fra mitt ståsted kan jeg ikke se at det er noen dramatisk situasjon. Det er mulig at det er mindre småjobber, spesielt for de mindre firmaene, men det er vanskelig å si om det vil vedvare. Metropols konkurs i vår har betydd en del for oss, men det har ikke hatt så mye å si for bransjen som helhet. Vi driver en del utvikling for tvNorge, som kommer til å bruke en del penger på norske produksjoner utover høsten.

Lein tror vi kommer til å se mye forskjellig innenfor reality framover.

–Ikke minst i form av reality-elementer i andre typer programmer. Pop Idols, som tv2 skal lage, er jo en reality-greie. Men alt rabalderet er på en måte unnagjort. Reality har blitt mer stuerent.

Stein-Roger Bull tror også at reality-tv fortsatt vil være der, men i mindre grad.

–Det vil ikke lenger være denne altoppslukende interessen for reality, og det tror jeg vil være positivt for produksjonsselskapene. Andre programtyper vil få mer plass.