Det har aldri vært noen hemmelighet at man ikke blir rik av å investere i norsk film. Det har mang en millionær fått merke på lommeboken. Nå er det Tor Dagfinn Veen som kaster inn håndklet etter mange års optimistisk investering i en rekke norske filmer.
Tidlig på 2000-tallet stiftet han selskapet Film Story for å støtte norske filmregissører. Men satsingen ga så dårlig avkastning at han etter 10 år ga opp.
Det er Stavanger Aftenblad som har intervjuet investoren som ikke har tro på Kulturminister Torhild Widveys forsøk på å få mer privat kapital inn i norsk filmproduksjon.
– Jeg ga opp for et par år siden. Det er prisverdig at kulturministeren gjør et forsøk på å reise privat kapital, men jeg har liten tro på det
Han startet med å putte penger inn i Arild Østin Ommundsens «Mongoland». Senere ble det én film i året som nøt godt av Film Storys investeringer.
– Vi startet i 2002, ikke i den tro at vi skulle tjene store penger, men i det minste gå i balanse over noen år, sier investoren som i alt har brukt 10 millioner kroner på norsk filmproduksjon.
I dag sier investoren:
– En film må selge rundt 120.000 billetter for at vi skal få igjen investeringen. I dag er det bare 2-3 norske filmer årlig som klarer det. «Kon-Tiki» og «Max Manus» kom jo opp i svære, sekssifrede tall. Men skremmende mange filmer når ikke en gang ut til 10.000 publikummere, andre lander mellom 10.-20.000.
Selskapet er likevel ikke lagt ned, for ennå siver det inn penger tjent på den suksessrike barnefilmen «Karsten og Petra blir bestevenner«.
– Jeg startet Film Story i en banal tro på at vi skulle finne Norges svar på Ingmar Bergman, sier Veen med en porsjon selvironi. – Men det har skjedd en endring i folks bruk av film, musikk og litteratur. Det selges muligens like mange bøker som før, men alle kjøper den samme boka, gjerne av Dan Brown eller en krim uten særlig høy kvalitet. Innenfor filmfeltet merkes det i massiv markedsføring av irriterende dårlige filmer fra USA. Når du da selv sitter med en perle av en norsk film, er den maktesløs overfor reklamen for Tom Cruise i en ny rolle.
Folk går ikke lenger går på kino slik som før, sier han.
– Jeg kan ikke selv huske sist jeg gikk ut for å se en film. Finner jeg ikke noe interessant på tv, ender vi opp med en dvd hjemme, mens barn og barnebarn jo ser film på pc. Så nei, man kan ikke trøkke en film ned i halsen på et publikum som ikke vil ha den.
