Denne helgen har den franske filmen Vannliljer kinopremiere her i Norge. Ikke hørt om den? Vel, det er en nydelig liten ungdomsfilm om tre jenter i et synkronsvømmingsmiljø som strever med å takle sin seksuelle oppvåkning. På filmfestivalen i Tromsø vant filmen Aurora-prisen, som ga 100.000 kroner i støtte til norsk kinodistribusjon, som vi nå ser resultatet av. Da jeg så filmen på filmfestivalen i Gøteborg beveget den meg blant annet med sitt meget fascinerende persongalleri og sterke stemninger. Førstegangsregissør Celine Sciamma et imponerende tak på sitt visuelle språk, som vibrerer mellom synkron-symbolikken og noen utrolige ansikter som hun lar kameraet hvile ved i akkurat tilstrekkelige lengder. Det føltes som en sjelden filmopplevelse, og derfor tenkte jeg det kunne være verdt det å gi den litt ekstra oppmerksomhet nå som den har norsk premiere. Her er noen utdrag av hva kritikerne har skrevet:

Rushprints egen Kjetil Lismoen skriver i Morgenbladet: "[Vannliljer] har en drømmende, nesten mystifiserende kvalitet som jeg ikke har sett siden Eric Zoncas Englers drømmeliv eller Sofia Coppolas Virgin Suicides." Og om rollefigurene og castingen, spanderer Lismoen et helt avsnitt:

Den sentrale karakteren Maria, med pokeransikt og selvutslettende egenskaper, er heller ikke noen typisk rollefigur fra de tenåringsfilmene vi vanligvis får se på kino. Hun blir besatt av synkronsvømmingens forhatte skjønnhet, Floriana, men det er ikke nødvendigvis snakk om noen lesbisk kjærlighet. Maria forguder Florianas prinsesseaktige vesen, og Sciamma har funnet den perfekte «gudinnen» i Adèle Haenel. Hennes halvt nytende, halvt lidende ansiktsuttrykk er som tatt ut av et renessanseportrett – tenk «uhåndgripelig sylfide».

Selvom ikke alle norske kritikere er like engasjert i filmen (Jon Selås kan virke som om han har sett en helt annen film enn oss andre), så får filmen lovprisninger fra Marie Aubert i Aftenposten, "Genialt og vart om tenåringer", og ros fra Eirik Alver i Dagbladet. Internasjonalt kan det pekes til Varietys anmeldelse, som er fylt av varme anbefalinger, og til Rotten Tomatoes’ oversikt over andre engelskspråklige kritikker.

Den unge regissøren Céline Sciamma, som altså debuterer i en alder av 27 år, forteller i et intervju med Cineuropa om hvordan hun som manusstudent ved den statlige franske filmskolen La Femis ble oppfordret til å regissere manuset selv. Et annet lite intervju med Sciamma kan finnes hos European-films.net.

Så, om det var noen tvil: Filmen kommer meget varmt anbefalt, men er av den typen som lett forsvinner i det norske kinomarkedet. Den fortjener et mye større publikum enn det ser ut som den er ute etter. Sjekk ut traileren i HD/QuickTime hos Yahoo eller i lavoppløselig flash hos Movieweb.