Ugler i mosen?

En sleip retoriker, jeg?

Går utviklingen innen dokumentarfilmsjangeren i retning av det mer tendensiøse, usaklige og ensidige? Forsker Ragnhild Mølster tror det. Hun er helt i innspurten på sin doktoravhandling om journalistisk tv-dokumentar og forteller til Bergens Tidende om ¿knepene¿ filmskaperne gjerne bruker. Hun nevner visuelle og auditive virkemidler, ¿spesielle måter å argumentere på¿ og fiksjonalisering.
Det høres ut som¿ en film, ikke sant?

Årsaken til at BT kjører saken, har sammenheng med startskuddet for Bergen Internasjonale filmfestival der en rekke debattskapende dokumentarfilmer deltar. Blant annet har kinoversjonen av Smaken av hund premiere i Bergen, og den må kunne sies å passe inn i Mølsters forskningsprosjekt.

Det gjør muligens også Skyggenes dal som vises til tross for sterk kritikk fra flere advokater om at en enkeltperson indirekte henges ut som incest-overgriper, selv om denne ikke ble funnet skyldig i rettsprosessen.

Mølster mener «den usaklige filmen» også har følgende trekk:

«Den fremmer gjerne en påstand, som så støttes av noen argumenter og «bevis». Noen ganger overlater filmskaperne til seerne å trekke konklusjonene av materialet de legger frem. Ofte gjøres det fordi argumentene eller bevisene ikke er sterke nok, så styrer man i stedet publikum til å trekke de «riktige» konklusjonene.¿

Mølster er også svært kritisk til bruken av skjult kamera og skjult mikrofon, noe man under BIFF får eksemplifisert i Smaken av hund.

– Bare å bruke dem, viser at her er det ugler i mosen hos dem som filmes. Det gir seerne følelsen av å være med på et lite drama, mener hun.

Ikke mindre suspekt er det som skjer i redigeringsprosessen, forteller Mølster til BT. hun har sammenliknet råopptaket med det som faktisk ble sendt i TV2-programmet om Kadra og omskjæring. Programmet fremstiller imamene som mye mer omskjæringsvillige enn råfilmen viser, noe Mølster finner «uholdbart».

Ugler i mosen?

En sleip retoriker, jeg?

Går utviklingen innen dokumentarfilmsjangeren i retning av det mer tendensiøse, usaklige og ensidige? Forsker Ragnhild Mølster tror det. Hun er helt i innspurten på sin doktoravhandling om journalistisk tv-dokumentar og forteller til Bergens Tidende om ¿knepene¿ filmskaperne gjerne bruker. Hun nevner visuelle og auditive virkemidler, ¿spesielle måter å argumentere på¿ og fiksjonalisering.
Det høres ut som¿ en film, ikke sant?

Årsaken til at BT kjører saken, har sammenheng med startskuddet for Bergen Internasjonale filmfestival der en rekke debattskapende dokumentarfilmer deltar. Blant annet har kinoversjonen av Smaken av hund premiere i Bergen, og den må kunne sies å passe inn i Mølsters forskningsprosjekt.

Det gjør muligens også Skyggenes dal som vises til tross for sterk kritikk fra flere advokater om at en enkeltperson indirekte henges ut som incest-overgriper, selv om denne ikke ble funnet skyldig i rettsprosessen.

Mølster mener «den usaklige filmen» også har følgende trekk:

«Den fremmer gjerne en påstand, som så støttes av noen argumenter og «bevis». Noen ganger overlater filmskaperne til seerne å trekke konklusjonene av materialet de legger frem. Ofte gjøres det fordi argumentene eller bevisene ikke er sterke nok, så styrer man i stedet publikum til å trekke de «riktige» konklusjonene.¿

Mølster er også svært kritisk til bruken av skjult kamera og skjult mikrofon, noe man under BIFF får eksemplifisert i Smaken av hund.

– Bare å bruke dem, viser at her er det ugler i mosen hos dem som filmes. Det gir seerne følelsen av å være med på et lite drama, mener hun.

Ikke mindre suspekt er det som skjer i redigeringsprosessen, forteller Mølster til BT. hun har sammenliknet råopptaket med det som faktisk ble sendt i TV2-programmet om Kadra og omskjæring. Programmet fremstiller imamene som mye mer omskjæringsvillige enn råfilmen viser, noe Mølster finner «uholdbart».

MENY