– Man kan ha så mange utredninger og arbeidsgrupper man vil, men det kommer ikke bedre filmer ut av det, sier regissør Morten Tyldum, som har møtt Dagsavisen under premieren på hans The Imitation Game under London Film Festival.
– Det har alltid vært mye diskusjon i Norge om ting som ikke angår filmen, det være seg regional kvotering eller kjønnskvotering eller om hva som er kvalitet. Det vil være forferdelig trist om bevillingene kuttes ytterligere. Man driver hele tiden og finner opp nye måter å lage god film på, men det finnes ingen nye måter. Det er bare en ting som gjelder, lag masse film. Da vil x antall filmer feile, men blant dem vil det være noen virkelig gode. Slik vil det være uansett hvor mange systemer man prøver ut, sier den norske regissøren.
Det skjer ekstremt mye spennende i Norge, vi er på vei til å markere oss internasjonalt og i Hollywood. Det er en tragedie om vi stopper nå fordi nå er vi ordentlig på vei, mener han.
– Det er mye byråkrati innen norsk film, men vi må ikke glemme at vi også har et veldig bra filmmiljø som nyter stor respekt. Men fordi vi er en liten nasjon kan vi ikke stole på markedskreftene, vi må få støtte til å lage film. Det er ingen kunstart som kan spre seg så vidt omkring. Jeg tror «Hodejegerne» og «Kon-Tiki» er de to norske kunstverkene som folk flest internasjonalt kjenner best til fra de siste årene. Norsk film skal sikre norsk språk og norsk kultur og da må rammevilkårene følge opp dette, mener Tyldum, som mener norske filmbyråkrater er for opptatt av å diskutere kvalitet kontra kommersiell film.
– Det var noen som sa at i Norge er det plass til både kvalitetsfilm og sånne filmer som «Hodejegerne». Hva betyr det? Kvalitetsfilm, er det filmer som ikke går godt på kino? Denne måten å forholde seg til film på er utdatert. Selvsagt er det forskjell på filmer med stor appell og filmer som er mer personlige, men måten vi kategoriserer norsk film er i ferd med å bli slitsomt, sier Oscar-favoritten.
