Ok, så er tittelen på denne bloggposten litt spisset, men det er tross alt sannheten. TVen, i form av et TV-apparat som tar inn signaler og sender et annonsert program, er ikke relevant for oss lenger. Vi velger selv hva vi vil se, og vi ser det hvor som helst. TVen er ikke relevant. Så hva skjer? Vi har selvfølgelig vendt oss mot nettet.

Videoklippet nedenfor, som er en glimrende og presis visualisering av tidens ånd, ble laget på oppdrag for, paradoksalt nok, TV-kanalen IFC, i forbindelse med en konkurranse de har utlyst for produksjon av internettvideo. Men selv om det er en slags reklame, fungerer klippet også på egen hånd, uavhengig av promoteringsaspektet. Ta det som dagens lille videotips; vel verdt en kikk. Setter det i gang noen tanker, er det bare å dele i kommentarfeltet:

For videre refleksjon og debatt, kan jeg anbefale at man tar turen over til bloggposten "Will new media breed new artists?" hos den eminente teknologi-bloggeren Scott Kirsner. Han siterer en kommentar fra Wall Street Journal-kritiker Joe Morgenstern om filmskapere i forhold til nye medier, og løfter debatten derfra.

I think that if one were a theater critic in the 1890s, one would’ve had to say the same thing about film. The first movies shown in the first Kinetoscope Parlor (it opened in 1894 on Fifth Avenue in Manhattan) were amateurish compared to the sophisticated theatrical offerings of the day. Among them were "Roosters," "Barber Shop," and "Wrestling" — pretty much pointless (except for showing off Edison’s new technology), and certainly plotless. They were silent, short, and in black-and-white, while theater offered speech, color, and music stretching over the course of an entire evening.

Og det fortsetter i kommentartråden hans. Les selv.