Tungtvannet-regissør svarer kritikerne

Regissør Per-Olav Sørensen imøtegår kritikken om at Kampen om tungtvannet inneholder "grov historieforfalskning". Foto: Odd Steinar Tøllefsen.
Regissør Per-Olav Sørensen imøtegår kritikken om at Kampen om tungtvannet inneholder «grov historieforfalskning». Foto: Odd Steinar Tøllefsen.

– Jeg reagerer på kritikken fra historikerne. Den fratar oss retten til å dramatisere historiske hendelser, og det hele blir veldig humørløst, sier Kampen om tungtvannet-regissør Per-Olav Sørensen til Dagbladet.

I Aftenposten i går kritiserte Thor Brynhildsen, tidligere avdelingssjef ved Forsvarsmuseet, andre verdenskrig-serien for å bedrive grov historieforfalskning. Han reagerer blant annet på den oppdiktede figuren Julie Smith (Anna Friel) som Leif Tronstads overordnede i Storbritannia, og slutten av andre episode, der havarerte britiske soldater som skulle slutte seg til sabotørene på Hardangervidda blir henrettet på stedet av tyske soldater.

Også historiker og Operasjon Freshman-ekspert Jostein Berglyd mener henrettelsesscenen er «helt bort i veggene».

– Jeg har snakket med tre tyskere som var vitner til det som skjedde. Både måten de ble henrettet på og stedet det skjedde, er feil, sier Berglyd til Stavanger Aftenblad.

I følge Dagbladet vedgår regissør Sørensen at henrettelsen av de britiske soldatene i virkeligheten skjedde senere og på et annet sted, men han mener essensen i det tv-serien forteller likevel er sann.

– Det er reinspikka fakta at alle de overlevende fra Freshman-styrten ble henrettet. Det er fakta at tyskerne gjorde det på grunn av Hitlers «führer befehl». Selve grusomheten vi viste på tv er sann. Vi flyttet henrettelsene et par dager i tid og nærmere flyvrakene av åpenbare dramatiske grunner. Men alle ble henrettet, og det viser vi i episode 2 i all sin gru. Rene henrettelser forblir rene henrettelser selv om vi flyttet henrettelsenes sted noen mil, sier han.

Kvinnenes innsats

Regissøren forsvarer også oppdiktningen av fiktive rollefigurer.

– Vår fiktive karakter Julie Smith er plassert der fordi vi ikke kunne lage en serie uten å vise at kvinner også gjorde en innsats under andre verdenskrig, forklarer Sørensen.

– Det fantes noen ytterst få kvinnelige kapteiner i England under den andre verdenskrig. Vi brukte disse, samt en kvinne som jobbet i engelsk etteretning nært Tronstad, og sydde dem sammen til vår Julie Smith. Det var veldig viktig å løfte disse fram.

– Husk at da sabotør Birger Strømsheim ankom England, så var hans kone der allerede. Hun hadde høyere militær grad enn ham på et tidspunkt. Vi trives godt med Julie Smith-valget vårt, legger han til.

Påfallende historisk korrekt

Dagbladet melder også hvordan andre kritikere fremhever at nyere forskning har sådd tvil om hvor langt Nazi-Tyskland egentlig var kommet i utviklingen av atomvåpen, og om tungtvannsaksjonen egentlig hadde en avgjørende effekt på krigens utfall.

– Selve diskusjonen om hvor langt tyskerne kom i sin våpenprogram er den aller mest etterpåkloke og humørløse. For hva de ulike partene visste underveis i krigen, er noe helt annet enn hva vi vet nå, sier Per-Olav Sørensen.

– Vår serie kommer til å beskrive det karakterene visste der og da. Det er det som er det interessante for dramaet. Hva tenkte de allierte når, og hva gjorde tyskerne når? Dette er med i serien, og her er vi påfallende historisk korrekte siden det både er dramatisk og interessant, sier Sørensen.

– Vi begrunner alle valgene som tas rundt de ulike aksjonene. Men slik historikerne kommenterer serien nå venter jeg bare på at de i avisen imorgen skal si at aksjonene på Vemork, Rjukan og Tinnsjøen aldri fant sted. Men det gjorde de altså, og vi forklarer grunnen til det i serien.

Tungtvannet-regissør svarer kritikerne

Regissør Per-Olav Sørensen imøtegår kritikken om at Kampen om tungtvannet inneholder "grov historieforfalskning". Foto: Odd Steinar Tøllefsen.
Regissør Per-Olav Sørensen imøtegår kritikken om at Kampen om tungtvannet inneholder «grov historieforfalskning». Foto: Odd Steinar Tøllefsen.

– Jeg reagerer på kritikken fra historikerne. Den fratar oss retten til å dramatisere historiske hendelser, og det hele blir veldig humørløst, sier Kampen om tungtvannet-regissør Per-Olav Sørensen til Dagbladet.

I Aftenposten i går kritiserte Thor Brynhildsen, tidligere avdelingssjef ved Forsvarsmuseet, andre verdenskrig-serien for å bedrive grov historieforfalskning. Han reagerer blant annet på den oppdiktede figuren Julie Smith (Anna Friel) som Leif Tronstads overordnede i Storbritannia, og slutten av andre episode, der havarerte britiske soldater som skulle slutte seg til sabotørene på Hardangervidda blir henrettet på stedet av tyske soldater.

Også historiker og Operasjon Freshman-ekspert Jostein Berglyd mener henrettelsesscenen er «helt bort i veggene».

– Jeg har snakket med tre tyskere som var vitner til det som skjedde. Både måten de ble henrettet på og stedet det skjedde, er feil, sier Berglyd til Stavanger Aftenblad.

I følge Dagbladet vedgår regissør Sørensen at henrettelsen av de britiske soldatene i virkeligheten skjedde senere og på et annet sted, men han mener essensen i det tv-serien forteller likevel er sann.

– Det er reinspikka fakta at alle de overlevende fra Freshman-styrten ble henrettet. Det er fakta at tyskerne gjorde det på grunn av Hitlers «führer befehl». Selve grusomheten vi viste på tv er sann. Vi flyttet henrettelsene et par dager i tid og nærmere flyvrakene av åpenbare dramatiske grunner. Men alle ble henrettet, og det viser vi i episode 2 i all sin gru. Rene henrettelser forblir rene henrettelser selv om vi flyttet henrettelsenes sted noen mil, sier han.

Kvinnenes innsats

Regissøren forsvarer også oppdiktningen av fiktive rollefigurer.

– Vår fiktive karakter Julie Smith er plassert der fordi vi ikke kunne lage en serie uten å vise at kvinner også gjorde en innsats under andre verdenskrig, forklarer Sørensen.

– Det fantes noen ytterst få kvinnelige kapteiner i England under den andre verdenskrig. Vi brukte disse, samt en kvinne som jobbet i engelsk etteretning nært Tronstad, og sydde dem sammen til vår Julie Smith. Det var veldig viktig å løfte disse fram.

– Husk at da sabotør Birger Strømsheim ankom England, så var hans kone der allerede. Hun hadde høyere militær grad enn ham på et tidspunkt. Vi trives godt med Julie Smith-valget vårt, legger han til.

Påfallende historisk korrekt

Dagbladet melder også hvordan andre kritikere fremhever at nyere forskning har sådd tvil om hvor langt Nazi-Tyskland egentlig var kommet i utviklingen av atomvåpen, og om tungtvannsaksjonen egentlig hadde en avgjørende effekt på krigens utfall.

– Selve diskusjonen om hvor langt tyskerne kom i sin våpenprogram er den aller mest etterpåkloke og humørløse. For hva de ulike partene visste underveis i krigen, er noe helt annet enn hva vi vet nå, sier Per-Olav Sørensen.

– Vår serie kommer til å beskrive det karakterene visste der og da. Det er det som er det interessante for dramaet. Hva tenkte de allierte når, og hva gjorde tyskerne når? Dette er med i serien, og her er vi påfallende historisk korrekte siden det både er dramatisk og interessant, sier Sørensen.

– Vi begrunner alle valgene som tas rundt de ulike aksjonene. Men slik historikerne kommenterer serien nå venter jeg bare på at de i avisen imorgen skal si at aksjonene på Vemork, Rjukan og Tinnsjøen aldri fant sted. Men det gjorde de altså, og vi forklarer grunnen til det i serien.

MENY