Dag 1 av Tromsø Internasjonale Filmfestival startet med blå himmel, – 2 grader og forvetninger til et imponerende variert og omfattende program. Jeg ankom festivalen sent i går kveld, og må innrømme at forventingene er store! Gatene rundt Fokus Kino, Verdensteatret og de andre visningsstedene er enda glisne hva angår festivalgjengere, og de omliggende kaféer og barer er enda ikke okkupert av cinefile mennesker som er innom for en tre minutters samtale og en rask kaffe før neste film. Køene foran billettutsalgene gikk fra å bestå av meg selv og to søvngjengere i dag tidlig, til antydning til kø og smått kaos for en drøy time siden. Sakte, men veldig sikkert kryper festivalstemningen innpå, parallelt med at paranoiaen for ikke få billetter til akkurat den filmen begynner å melde seg. – Billettsalget går jo, som tidligere rapportert, veldig bra og samtalene er allerede i gang om hvilke filmer man må se og hvilke man like godt kan droppe.
Første film ut for min del var WWW: What A Wonderful World. En fransk/tysk/marokansk film satt til Casablanca, skrevet og regissert av for meg ukjente Faouzi Bensaidi. Først og fremst en typisk festivalfilm fordi den vel aldri vil nå et større publikum, kanskje med unntak av hjemlandet og Frankrike? Dernest en sjangerlek der manuset etterhvert nedprioriteres og nesten glemmes til fordel for nøye koreograferte sekvenser hvor foto og lyd er i høysetet. Filmens store fordel og attraksjon er at disse sekvensene er veldig dyktig gjort, og at de gjør filmen både morsom, uforutsigbar og underfundig. Ja, jeg likte den faktisk veldig godt!
Festival handler om å løpe fra film til film. Slik sett kan man etterhvert bli litt forvirret i forhold til hva man så sist, og hva filmen egentlig handlet om. Jeg gikk rett fra WWW til filipinske The Bet Collector; en ekstrem overgang fra visuelt fyrverkeri til dokudrama skutt på dv-kameraer og med amatører i alle roller. Bet Collector handler i all enkelhet om innbyggerne i slummen i Manila. De spiller et ulovlig tallspill, der filmens hovedperson er en av de som samler inn veddemålene. Det høres smått kjedelig ut, og dessverre er det også det filmen etterhvert ender opp som. Hadde det ikke vært for en troverdig og gjennomført innsats fra hovedrolleinnhaver Gina Pareno, og at filmen tar deg inn i et landskap man sjelden ser, hadde jeg nok sovnet.
Utover kvelden blir det tenåringsdrama i Glue, deretter tysk drama i allerede festivalprisbelønte Den Frie Vilje. Mot midnatt kjører TIFF den første og eneste visningen av Notes of A Scandal, og med tre så varierte filmer ser første dag ut til å bli litt av en åpning. I morgen kommer de fleste tilreisende, og da starter køene og kampen om plass på de beste filmene. Jeg har syv filmer på programmet, inkludert godbiter som More Than 1000 Words og The Host. Forhåpentligvis lever også Vinterland opp til forventningene!
