Michael Tolkin er en av Hollywoods skarpeste kronikører. Derfor er det en liten begivenhet når han nå gir oss et gjensyn med ¿the player¿ Griffin ¿ kjent fra boken og filmen som Robert Altman hadde regi på. I Tolkins nye bok, ¿The return of The Player¿, er Griffin tyve år eldre og overbevist om at enden er nær. Han har to mislykkede ekteskap bak seg og bestemmer seg for å satse alle sparepengene på én grensesprengende idé.
Mange nålevende Hollywood-moguler er blitt knyttet til Griffin-skikkelsen, blant annet Mike Ovitz. Men til Bookforum kan Tolkin fortelle hvem han har basert Griffin på:
«The thing that may surprise readers is that it wasn’t anyone in Hollywood. The model was Elliott Abrams (who served as the special assistant to the first President Bush and was a senior director on the National Security Council). I watched Abrams when he testified during the Iran-Contra hearings: He had his elbow on the desk, and he was resting his chin in his palm, his fingers touching his cheekbone¿he gave the appearance of deep satisfaction and a supremacy above the law. So I became interested in what had happened to guilt, which has gone over time from the Dostoyevskian moral dilemma to the Freudian neurotic dilemma to something else now»
Tolkin beskriver sitt syn på Hollywood på følgende måte:
«Hollywood is interesting because it’s really primitive and basic. When I first arrived here, it didn’t take me long to see the ecclesiastical, monarchical battle in the industry being played out¿television felt like the church and the movies like the courts. I felt like I understood that Shakespeare didn’t need to know anything more than show business to understand rivalry, envy, and feelings of failure.»
Den nylig avsluttede Toronto film festival må være den første filmfestivalen som for alvor har kastet seg på blogg-bølgen. Resultatet er en svært informativ blogg der du ikke bare kan lese om prisutdelingen til Joachim Trier og Reprise, men også kan lese filmskapernes egne innlegg der de forteller om prosessen bak filmene sine og filmer de selv setter pris på. Her kan du f.eks lese Sophie Fiennes analyser av Hitchcock- og David Lynch-filmer, eller Barbara Koppels erfaringer fra sin siste dokumentar om The Dixie Chicks.
