The Hobbit: There and back again

12243865.jpg

Jeg har en merkelig følelse av déjà vu om dagen. Hvor enn jeg går på nettet, finner jeg engasjerte mennesker i alle aldre som heftig diskuterer prosjektet som har fullstendig tatt over for all annen hype: nemlig adaptasjonen av J.R.R Tokiens Hobbiten. Det minner veldig om tilstandene som oppstod etter at Peter Jackson offentliggjorde sine ambisjoner om å filme Ringenes Herre tilbake i 1995-96. Da var det veldig få av oss som ante konturene av hva vi kunne vente, men i årene som fulgte vokste dette til et fenomen som kuliminerte med trilogiens absurde suksess verden over. 
I min kameratgjeng var det mye skepsis knyttet til en filmatisering av Tolkiens verk, og jeg husker hissige debatter i sene kveldstimer der vi kranglet om hvorvidt dette faktisk skulle vise seg mulig. Og nå er vi der igjen. Over ti år senere diskuterer vi hvem som bør spille Thorìn, om hvilke sekvenser fra Silmarrillion vi tror PJ & co kommer til å innlemme i sin utvidede versjon av Hobbiten, om Ian McKellen og Cate Blanchett kommer tilbake som Gandalf og Galadriel, om Ian Holm er for gammel for å spille den yngre Bilbo, men mest aktuelt; hvem ender opp med å regissere prosjektet?

Om noen måneder får vi sikkert se de aller første spionbildene av settene som bygges på New Zealand, slik vi fikk se arbeidet med å konstruere Hobsyssel tilbake i 1999. Etterhvert vil det dukke opp rapporter om casting calls, Weta vil ansette en bråte nye mennesker for å kunne virkeliggjøre de enorme effektene som bøkene forlanger og sannsynligvis vil vi raskt få en teaserplakat à la Frodo med Ringen og taglinen Power can be held in the smallest of things.

Innspilling på vårparten 2009, og premiere jula 2010 og 2011, gir oss masser av rom for lange diskusjoner. Det er en rar følelse å skulle gå igjennom alt dette igjen; så mange år etter at vi først opplevde det med Ringenes Herre. Samtidig var det vel ingen som noensinne var i tvil om at vi kom til å få se Hobsyssel igjen?

Og får at du skal huske hvordan følelsen var – for så mange år siden:

The Hobbit: There and back again

12243865.jpg

Jeg har en merkelig følelse av déjà vu om dagen. Hvor enn jeg går på nettet, finner jeg engasjerte mennesker i alle aldre som heftig diskuterer prosjektet som har fullstendig tatt over for all annen hype: nemlig adaptasjonen av J.R.R Tokiens Hobbiten. Det minner veldig om tilstandene som oppstod etter at Peter Jackson offentliggjorde sine ambisjoner om å filme Ringenes Herre tilbake i 1995-96. Da var det veldig få av oss som ante konturene av hva vi kunne vente, men i årene som fulgte vokste dette til et fenomen som kuliminerte med trilogiens absurde suksess verden over. 
I min kameratgjeng var det mye skepsis knyttet til en filmatisering av Tolkiens verk, og jeg husker hissige debatter i sene kveldstimer der vi kranglet om hvorvidt dette faktisk skulle vise seg mulig. Og nå er vi der igjen. Over ti år senere diskuterer vi hvem som bør spille Thorìn, om hvilke sekvenser fra Silmarrillion vi tror PJ & co kommer til å innlemme i sin utvidede versjon av Hobbiten, om Ian McKellen og Cate Blanchett kommer tilbake som Gandalf og Galadriel, om Ian Holm er for gammel for å spille den yngre Bilbo, men mest aktuelt; hvem ender opp med å regissere prosjektet?

Om noen måneder får vi sikkert se de aller første spionbildene av settene som bygges på New Zealand, slik vi fikk se arbeidet med å konstruere Hobsyssel tilbake i 1999. Etterhvert vil det dukke opp rapporter om casting calls, Weta vil ansette en bråte nye mennesker for å kunne virkeliggjøre de enorme effektene som bøkene forlanger og sannsynligvis vil vi raskt få en teaserplakat à la Frodo med Ringen og taglinen Power can be held in the smallest of things.

Innspilling på vårparten 2009, og premiere jula 2010 og 2011, gir oss masser av rom for lange diskusjoner. Det er en rar følelse å skulle gå igjennom alt dette igjen; så mange år etter at vi først opplevde det med Ringenes Herre. Samtidig var det vel ingen som noensinne var i tvil om at vi kom til å få se Hobsyssel igjen?

Og får at du skal huske hvordan følelsen var – for så mange år siden:

MENY