Hvorfor dette gjentatte nærværet av en søt sel i norske barnefilmer? Denne tanken slo meg da jeg betraktet plakaten til premiereklare SOS Svartskjær på Saga kino i går. Noen minutter tidligere hadde jeg passert et gigantisk Yngve-banner et annet sted i hovedstaden, og tenkt: Den filmen er synlig hvor enn jeg vender blikket. Men overrasket er jeg egentlig ikke; vi er inne i en tid med mye ny norsk film. Landets kinoer er fylt av opprørske samer som spiser sel til lønsj i Stavanger, og dette kommer til syne på listen over helgens besøkstall. Proklamasjonen er klar: Publikum elsket Yngve, svømte med selene, heiet frem opprørerne og smakte på lønsjen.
Ok, jeg er ferdig med å meske meg i ordspill… nå. Regissør Stian Kristiansen og forfatter Tore Renbergs ungdomsfilm Mannen som elsket Yngve var helgens best besøkte kinofilm i Norge med 28.247 solgte kinobilletter. Iberegnet førpremierene har filmen til nå solgt 30.323 kinobilletter, og svarer i så måte til forventningene. I ukene frem mot premieren har filmen vært meget synlig i mediebildet. I tillegg har grasrotinteressen vært stor; et eksempel er filmens trailer på YouTube (lastet opp av Rushblogg i november), som har blitt sett 12.252 ganger og resultert i en masse kommentarer. Veldig mange av oss har ganske enkelt gledet seg til denne filmen, og alle jeg har snakket med liker den svært godt.

Men Yngves besøkstall er ikke revolusjonerende høyt i norsk sammenheng (men tydeligvis i Stavanger). Selv om det ikke er helt rettferdig å sammenligne den med braksuksessen Switch fra i høst, som hadde en fullstendig uhemmet kommersiell profil, er likevel Yngve kun halvparten så populær som Switch. Så kan man dog tenke seg at førstnevnte får et lenger liv i vår norske ungdomsfilmkanon.

På andre- og tredjeplass denne helgen holdt Hollywood hus. Ekornhysteriet Alvin og gjengen fulgte Yngve hakk i hel med 28.003 besøkende, mens Doug Limans tullete What if?-konsept Jumper ble besøkt av 25.852 nordmenn med behov for ekte fjærlett eskapisme. Vår egen barnefilmsatsning SOS Svartskjær, måtte dermed se seg fornøyd med fjerdeplass i støvet av Hollywoods cgi-magi. 17.098 små og store med sans for eventyr med tre barn og en sel løste billett til Olsenbanden jr.-regissør Arne Lindtner Næss’ vestlandslokaliserte historie. Det er ganske lite til norsk barnefilm å være (men langt bedre en fjorårets katastrofe Radiopiratene). Og til SOS Svartskjærs forsvar så går vi inn i skolenes vinterferie. Det betyr tusenvis av barn med altfor mye tid på hendene. Løsning? Sende dem på kino! Neste uke vil vise om Nordisk film har en større hit enn helgens tall tilsier.

På femteplass fortsetter vår egen lokale dominans på kinoene; Kautokeino-opprøret er fremdeles en magnet som denne helgen tiltrakk seg 12.164 nye publikummere. Debatten om Gaups historiefremstilling fortsetter i på papiravisenes debattsider, og flere og flere (som vanligvis ikke er å se i kinosalene) føler nok at filmen "må ses for å kunne diskuteres". Flott – men kom tilbake for å se andre norske filmer også! Som for eksempel Eva Sørhaugs Lønsj, som denne uken var den åttende mest sette filmen på våre kinoer. 7.017 personer ble del av filmens totale besøkstall på 52.957, og nok en gang viser filmen at den holder godt på sitt publikum.

Tross den norske dominansen, som ubestridelig er en hyggelig historie å fortelle, så handlet egentlig denne kinohelgen kun om én ting: Paul Thomas Andersons enestående, uhyggelige, fysiske, psykologiske, oljesvarte og dypt fascinerende filmverk There Will Be Blood. Vår redaktør Kjetil skrev dette i Morgenbladet: "..et vi­sjo­nært verk om Amerika som kan si­de­stil­les med Citizen Kane, Apo­ka­lyp­se nå og Gud­fa­ren." Og fra Berlin var Eirik ikke snauere enn å erklære den som "..et mesterverk fra en regissør som etter flere års fravær må ha samlet opp så mye energi, at han nok kunne utkonkurrert utallige geysirer av glinsende olje." I går så jeg også filmen, og sier foreløpig bare at det er en film som krever plass inni ens egen fysiske hukommelse etter å ha sett den. Massiv.

Vel; There Will Be Blood ble distribuert av "selskapet tidligere kjent som Buena Vista" (altså Miaramax-eier Disney) ut til åtte norske kinoer. Oslokino har prestert å plassere sin kopi til visning på den pregløse salen Saga 3 (egen harmdirrende bloggsak om dette i morgen den dag). Totalt ble likevel denne unike filmen besøkt av 3.579 nordmenn i helgen som gikk, og vi får håpe at det blir flere i ukene som kommer. Å ikke se denne filmen på kino er som å droppe å gå på uroppsetningen av Hamlet den gang den fant sted en gang mellom 1599 og 1601.

Tilbake-regissør Andrej Zvyagintsevs nye film Forvist med Maria Bonnevie ble sett av 269 personer i løpet av helgen. Altså innfant den seg på en forglemmelig trettitredjeplass på kinobesøkstallslisten. Så er det sagt også.