Hva er det med disse desperate, overfladiske og banale damene? Hva er så tiltrekkende med fire retusjerte, overkledde, oversminkede damer spradende rundt i et glorifisert New York? Er det eskapisme på et nivå jeg som mann ikke kan forstå? Er det et uttrykk for sosialt press fra venninneflokken? Eller er det simpelthen jeg som er for ensporet til å innse hvor viktig Sex and the City er for jenter mellom 15 og 45? Sannsynligvis alle tre..
Uansett årsak – Carrie, Samantha, Charlotte og Miranda regjerer på norske kinoer om dagen. Og når jeg sier regjerer er det ikke uten grunn. Spillefilmversjonen av kultserien ble sett av 21,919 kinogjengere i helga, og det i sin tredje helg. Det fører frem til en total på litt under 200,000. Et tall som gjør at denne filmen, satt i sammenheng med budsjett og markedsføring, vel er den største utenlandske filmsuksessen i Norge sålangt i år.
Indiana Jones er årets største suksess hva angår reel inntjening. 682,961,044 dollar på verdensbasis mot et budsjett på 185,000,000 betyr penger i kassa for Spielberg, Lucas & Ford. Her hjemme er også filmen en suksess, om enn ikke i samme klasse som ute i Europa. 13,987 solgte billetter denne helga og en total på 269,911 sålangt er uansett solide tall. Filmen klatrer forøvrig en plass fra forrige uke, men det sier mer om den neste filmen på lista:
Hulken overrasket både kritikere og publikum med å være alt annet enn den mislykkede filmen vi først trodde vi skulle få. I et krafttak som vel mangler sammenligning, greide produsent Marvel å snu veldig negativ, ja, nær sagt fiendtlig buzz, til ren hype. Det har betalt seg, og The Incredible Hulk ligger nå godt an til å spille inn både budsjett og mer på verdensbasis. I Norge faller CGI-skapningen allikevel hele 55% fra forrige helg, og 10,680 besøkende i andre uke er ikke akkurat utrolig. Totalen sålangt er på 45,069, og distributør UiP får bare håpe han greier å klatre over 100,000.
På 4. plass residerer M. Night Shyamalans The Happening. Etter min utblåsning i forrige uke, har jeg vel sagt mitt om denne filmen, og konstaterer bare at 7,972 intetanende stakkarer greide å forville seg inn i kinosalene også denne helga.
Ukas 5. og 6. plass innehas av to nykommere. Dustin Hoffman og Natalie Portman trodde nok de signerte på en skikkelig lekkerbisken når de ble med i Den Magiske Leketøysbutikken, men akk. Dette er en av årets store skuffelser. Filmen debuterer med helt ålreite 5,620 solgte kinoseter i helga, men vil nok være like fort glemt som den neste på lista. Robert Luketics gamblerdrama 21 har fått liten hjelp av å ha superstjerne Kevin Spacey og kjekkas Jim Sturgess på rollelista, og føyer seg dessverre inn i rekken av førstevntes intetsigende filmer fra de senere år. 4,697 var interessert i å se filmen i perioden fredag til lørdag, og mer er det ikke å si om det.
Jeg velger å hoppe bukk over de neste titlene på lista, og vil bare konstatere at 9 av 10 produksjoner er fra Hollywood denne helga. Det patetiske fraværet av norsk film gjør seg også sterkt gjeldende, med stakkars Varg Veum som eneste representant nede på en 15. plass. En filmbransje som ikke kan tilby sitt publikum film i sommerhalvåret kan ikke kalles annet enn feig.
For å avslutte denne ukas Tallenes tale, tenkte jeg å gjøre en liten refleksjon over ukas 12. plass. Nykommeren Speed Racer havner nemlig der, godt hjulpet av intetsigende markedsføring fra Sandrew Metronome. De er allikevel sannsynligvis igjen underlagt retningslinjer fra produsent Warner Bros; ihvertfall speiler lanseringen det vi har sett ellers i verden. For etter at filmen hardt og brutalt floppet på amerikanske kinoer tidligere i år, valgte selskapet rett og slett å vende filmen ryggen. Det er et merkelig skue, spesielt med tanke på hypen denne filmen ble utsatt for i forkant og under innspillingen. For regissørparet Wachowski må dette selvsagt ha vært en bitter pille å svelge. De er uansett i gang med ny film, og det kan vel egentlig bare gå oppover herfra.
Karsten og jeg valgte uansett å se filmen i går ettermiddag, og vi ble begge positivt overrasket. Jeg skal allikevel ikke nekte for at det var en noe sær opplevelse å måtte se en såpass påkostet og gjennomført film plassert på Saga 6 i sin åpningsuke. Det er ikke lenge siden vi gledet oss til å se denne på Colosseum 1..
