Det er ikke overraskende at 300 topper kinobesøket denne helgen. Det er faktisk noe av det mest forutsigbare som har skjedd på månedsvis. Tilfellet 300 er dog interessant. Filmen er markedsført og solgt nesten helt perfekt. Med full styring fra Warner Bros. i Hollywood har denne tegneseriefilmatiseringen, som utgir seg for også å være en gjengivelse av en historisk hendelse fra Antikken, synliggjort seg perfekt for sitt publikum. «300 er ren underholdning!», «300 er noe du aldri har sett før!», «300 vil forandre filmbransjen!», etc. Til og med negative anmeldelser har blitt snudd til filmens fordel («Kritikerne skjønner ingenting om publikum.»). Altså; Maken til forhåndshypet film skal man lete lenge etter, og når en hype i tillegg er såpass tungt støttet av massiv markedsføring, og synlighet i medier som over hele linja biter på agnet, fra Morgenbladet til VG, ja, da går folk på kino. De kan jo ikke annet.
Men hva så med de andre premierefilmene? Kunne den engasjerte gjengen fra Alta nå noen andre enn lokale støttespillere i Finnmark med Kill Buljo, eller hva med Jim Carrey i thrilleren Nummer 23? Og hvordan holdt de mange andre norske filmene seg? La oss se på tallene:
300 rager altså på en vegg av nedslaktede persere på toppen av kinobesøkstallslisten denne helgen, med 51.472 solgte billetter. Det tilsvarer et snitt på 1.197 besøkende per kinosal i snitt – svært gode tall. Men altså; ingen overraskelse. På andreplass derimot, er det en gledelig øyeåpner: Den uavhengig produserte norske filmen Kill Buljo trakk 11.594 nysgjerrige tilskuere til kinoene! På tross av at filmen har vært svært synlig i mediene i lengre tid, var jeg avventende i forhold til hva slags tiltrekningskraft den hevngjerrige samen kunne ha på kresne kinogjengere. Tallene er nok over forventning, selv for distributør Oro film som har satset på prosjektet (og sendt ut en blid pressemelding i dag). Nå gjenstår det å se om filmen kan opprettholde sin magnetiske kraft på våryre nordmenn gjennom påsken, men svake kritikker kan ofte bety en mer loddrettsvinklet statistikk i ukene etter en premiere. Det blir spennende å følge.
På tredjeplass finner vi Svein og rotta og Ufo-mysteriet, den ferskeste av de tre aktuelle norske barnefilmene. Knapt 9.000 avrevne billettstubber betyr et publikumstap på 54 % som er veldig mye i en sjanger som normalt holder godt på oppmerksomheten. De tre norske titlene skader nok til en viss grad hverandres muligheter for et langt liv på kino. På fjerde- og femteplass finner vi henholdsvis parodifilmen Epic Movie og den romantiske komedien Music & Lyrics. Sistnevnte er en uforbeholden suksess med over 65.000 solgte billetter totalt, og nok et bevis på Hugh Grants popularitet.
Elias og kongeskipet mister omtrent like mange publikummere som Svein og rotta, og må med 6.219 besøkende innfinne seg med sjetteplass. Totalbesøket på 182.000 er godt, men ikke like bra som Olsenbanden jr. opplever. Småtjeltringene i sølvgruvene har nå blitt sett av over 250.000, og har et mye bedre hold enn de andre norske barnefilmene. Denne uka tar den en åttendeplass på lista, og innen neste helg vil den ha blitt sett av flere enn fjorårets mest sette norske film på kino; Lange flate ballær.
Jim Carreys Nummer 23 inntar en forglemmelig syvendeplass med 5.488 thillersugne seere, og helt nede på trettendeplass må Ed Norton og Naomi Watts se seg henplassert med Kjærlighetens slør (en kritikerrost premierefilm denne uka, som har lidd av fraværende markedsføring). En annen sak å nevne om denne helgen er hvordan Marius Holsts Blodsbånd plutselig faller stupbratt på lista, fra 5.210 solgte billetter forrige helg, til 1.866 denne helgen (64 % fall). Om det er utenforstående årsaker, eller at distributøren og kinosjefene har mistet troen på filmen, skal vi ikke spekulere i, men det er fryktelig synd å se at en så god norsk film skal miste sitt publikum så tidlig (tross alt) i kinolivet sitt. Den spiller på fem færre saler denne helgen, men er fremdeles å finne på 30 saler rundt om i landet. Ikke gå glipp av denne filmen!
Neste uke blir det bl.a. premiere på den nye norske dokumentarfilmen On a Tightrope og den storslåtte franske produksjonen La Vie en Rose, om Edith Piaf (les Rushbloggs Berlinale-anmeldelse). Selv om våren er over oss… ikke glem det svale, fantastiske kinomørket.
Fra den nye norske dokumentarfilmen On a Tightrope.
