Lange flate ballær II ble, ikke overraskende, den første påskehelgens best besøkte kinofilm i Norge. Med 54.540 solgte billetter dundret Harald Zwarts buskis-komedie inn på markedet. En varslet suksess kan man si, tatt forhåndsomtalen og oppfølgersyndromet i betraktning. At kritikerne slaktet filmen med øks og slegge hadde ingen innvirkning. Critic proof, som det heter. Og resten av kinobesøket fulgte et lignende forutsigbart mønster: 
Rett bak Fredrikstad-kællæne finner vi den nye cgi-animasjonsfilmen Horton redder en Hvem fra skaperne av Ice Age. 18.674 besøkende er ikke svimlende tall for en Hollywood-animasjonsfilm ute på 100 (!) saler rundt om i landet. Men ærlig talt; hvem hadde hørt om filmen for, ja, bare to uker siden? Denne har flydd under radaren. Like bak følger en annen premierefilm fra Hollywood; Roland Emmerichs siste effektekstravanganza 10,000 BC. 15.865 personer valgte seg denne som helgeunderholdning, til tross for at kritikerne også hadde næret seg på denne til frokost. Per Haddal sa det omtrent slik i Aftenposten på torsdag: "Dette er en av de svakeste kinopåskene på år og dag."
Men da mener han premierefilmene. For på fjerdeplass holder Coen-brødrenes bekmørke mesterverk No Country for Old Men stand med 8.808 besøkende, og utgjør dermed en bit av den imponerende totalen på 60.638. Mannen som elsket Yngve fortsetter å sanke fans på femteplass, med 5.637 solgte billetter. På syvendeplass finner vi dog enda en av de svake påskepremierene; fantasy-filmen Spiderwick-krønikene som fra 37 forskjellige kinodestinasjoner omkring i landet ikke maktet å påkalle mer enn 4.098 mennesker med sin magi. Svakt.
På åttendeplass mistet Kjell Sundvalls norske thriller Ulvenatten 62 prosent av sitt publikum fra forrige helg, og nådde kun 3.924 nye interesserte. Filmen har dermed kun blitt sett av 46.829 i sin tredje uke, noe som er altfor dårlig for en ambisiøs tittel rettet mot et stort publikum. Jeg stod og kikket på posteren på en kino her om dagen, og det slo meg at filmens profil er veldig voldelig og lite innbydende. Kanskje det er derfor jeg ikke har noen interesse av å se Ulvenatten.
Et stort hopp nedover på listen bringer oss til den spanske grøsseren El Orfanato, som på fjortendeplass med 1.508 besøkende tilrøver seg en forfriskende oppmerksomhet fra horrorfolket. Eirik og jeg var to av dem som løste billett, og filmen var en flott kinoopplevelse. Skremte meg gjorde den også. På syttendeplass finner vi en annen gyser, av det mer episke slaget; Rushblogg-favoritt There Will Be Blood. 1.297 personer ble del av Daniel Plainviews menighet i løpet av helgen, og med 25.261 besøkende totalt har filmen nådd en ikke ubetydelig gruppe mennesker her til lands. I bunnen av listen, på tyvendeplass, finner vi den sørgelig mislykkede filmadaptasjonen av Gabriel Garcia Marquez’ litterære klassiker Kjærlighet i koleraens tid. Tross den ferske Oscar-vinner Javier Bardem på rollelisten er dette, i følge norske anmeldere, blitt en sødmefylt kalkun som ikke er verdig sin profilerte plassering på Gimle kino i Oslo. Så har også kun 1.040 romantikere funnet frem til filmen denne helgen, og dermed forsvinner den nok fort ned i filmhistoriens bunnløse brønn for de forglemmelige filmer.
God påske!
