Tallenes tale: Helg uke 8, 2009

IMG_1296.JPG

Karsten og jeg har en noe uvanlig interesse for kinobesøkstall. Helt fra begynnelsen av har vi jevnlig besøkt sider som BoxOfficeMojo, Prophets og Guru. Samtidig har vi vært overrasket over at ingen forlengst hadde etablerte noe lignende her hjemme. Så da vi begynte her på Rushblogg startet vi like godt vår egen spalte, og i oktober 2006 skrev vi den første av det som etterhvert har blitt 111 utgaver av "Tallenes tale" for Rushprint. I denne perioden har vi også sett debatten om norske besøkstall ta av i andre media, og spesielt de siste månedene har mange meldt seg på i diskusjonen. Pressens omtale av kinobesøkstall har blitt omtalt som alt fra ensidig til slitsom, men få har egentlig snakket om hva pressen burde fokusere på.

Når vi så denne uka takker for oss som rushbloggere, tenkte jeg å benytte min siste tallenes tale til å formidle noen av mine tanker om dette.
En debatt om besøkstall på norske filmer kan fort fremstå som et utelukkende kommersielt initativ, der tall blir bare tall og analysene ser seg blinde på enkeltfilmenes potensiale, ambisjon og målgruppe. Vi har etter beste evne forsøkt å gjøre nettopp det motsatte med denne spalten, og isteden skrive om filmer utfra deres individuelle forutsetninger. Enhver filmbransje, også vår hjemlige, trenger en debatt om besøkstall, men det må være på riktig grunnlag. Målsetningen må være at filmjournalistikken blir flinkere og mer nyansert på dette området, for når alt kommer til alt er tallenes tale alene lite verdt.

3.JPG

Her på Rushblogg har vi forsøkt å se lenger enn antall besøkende, og isteden rettet fokuset på et område som derimot er neglisjert både av presse og debatten ellers, nemlig selve markedsføringen. Vi har skrevet om den nonsjalante og ikke rent ignorante holdningen til nye kanaler som Twitter og Facebook, disset noen trailere, skrytt av enkelte og elsket andre, rost distributører for fremragende filmplakater og til tider selv gjort forsøk på å fremme det vi mener er norske titler alle må se. Oppi det hele har vi skrevet om nye trender innen PR-strategier som ‘viral marketing’, vi har kost oss med norsk dominans, samtidig som vi har trukket frem sider ved vår filmproduksjon som ikke nyter samme publikumssuksess. Ambisjonen har hele tiden vært å få til en sårt nødvendig diskusjon om markedsføring, målgrupper, releasedatoer og andre elementer knyttet opp mot lansering. Vi liker å tenke at vi kan ha bidratt med noe, samtidig som vi konstaterer at per i dag er det få eller ingen som snakker om disse temaene. Riktignok krangles det sikkert i mangt et lukket rom, men er det ikke på tide at dette blir en del av den offentlige saksordenen? 

Mangfoldet av norske titler på kinoene om dagen burde være en gylden anledning for å ta en slik debatt. Kanskje spesielt når man ser på den sterkt varierende graden av suksess de enkelte filmene opplever. Her er vår sedvanlige gjennomgang av helgas topp 20:

Disney leder an med sin Bolt i andre uke på rad, og henter nye 22.878 besøkende til 105 kopier landet over, mens Benjamin Button faller minimale 11% i sin andre uke med 15.806 nye kinogjengere. Allikevel er det Max Manus på 3. plass som fortsetter å imponere. Den faller like lite som Brad Pitt i CGI-animert sminke, men det tross alt i sin 9. uke. Totalbesøket er nå oppe i astronomiske 1.069.793, og med et såpass lite fall og nye 15.220 solgte billetter, er det ingen tvil om 1,1 millioner snart er i boks. Det er unektelig imponerende, og bare bekrefter troen på norske blockbustere med stort budsjett og potensiale for inntjening. Som jeg rapporterte fra Berlinalen, er dette noe også utenlandske medier har fått ferten av.

IMG_1283.JPG

Plassen under Aksel Hennie & co er også hyggelig for filmbransjen som industri. Olsenbanden Jr.-serien er blitt en real franchise av det hollywoodske slaget, og siste film ut har allerede blitt sett av 90.552 etter bare tre uker på kino. En nedgang på 35% er derimot kanskje ikke så hyggelig, og det blir spennende å se om hovedstadens pågående vinterferie vil stabilisere fallet. 13.425 løste billett til eventyret denne helga, og siste film ut vil nok ende opp lavere besøkt enn tidligere utgaver når alt kommer til alt.

5. og 6. plassen består av nykommerne Bruder i krig og remaken av Friday 13th, og ble sett av henholdsvis 8.858 og 7.428 interesserte, tall som gir titlene blant listas høyeste snitt per kinosal. Mer interessant er derimot 8. plassen, der den Arthaus-lanserte The Wrestler ligger. Filmen er ute i syv digitale og tolv 35mm-kopier, og fikk et åpningsbesøk på 6.103, som er veldig imponerende. Sannsynligvis er det blant distributørens beste åpningstall noensinne. La oss håpe dette innebærer at de nå satser enda mer på bredere lansering på det som forhåpentligvis blir mange digitale lokalkinoer i vårt ganske land.

Etter
Tom Cruise
i Valkyrie på en 9. plass, finner vi listas andre nykommer – Harald Zwarts mye omtalte Pink Panter 2. Om det skyldes den massive slakten filmen har fått i norsk (og utenlandsk) presse, eller at publikum rett og slett selv har funnet ut at dette vil de ikke se er usikkert, men 5.561 besøkende er ikke mye å rope hurra for. Administrerende direktør i Disney Norge Inger Warendorph oppsummerer floppen slik i Dagbladet: – Vi var usikre på resultatet etter premierehelgen, men vi sammenlignet selvsagt med film nr.1. Når det nå viser seg at åpningen var dårligere enn film nummer én, synes vi det er trist, spesielt for Harald, som har gjort en flott jobb for filmen. Hun om det, sier nå jeg.

snnn.JPG

Besøket på Nord har fått en del oppmerksomhet, og i sin 2. uke faller filmen til en 11. plass. 4.800 besøkende på 31 kopier er ikke noe å glede seg spesielt mye over, men jamfør markedsføringsdiskusjonen over bør det kanskje ikke komme som noen overraskelse? Ikke alle norske produksjoner skal passere 100.000, men 12.986 besøkende etter to uker bør uansett føre til en aldri så liten samtale på kammerset. For oppmerksomheten i pressen har vært der, spesielt etter at filmen stakk av med to trofeer i Berlin. Anmeldelsene har da heller ikke vært av de kjipeste. Hva har da gått feil? Eller lever filmen opp til de ambisjonene distributør Sandrew Metronome og produksjonsselskap Motlys har for filmen?

Nede på en 19. og 20. plass finner vi listas to siste nykommere; The Duchess og Frost/Nixon, begge ute i få kopier, begge med et besøkstall som vil gjøre at de sannsynligvis forsvinner like fort som de kom. Noen plasser foran jobber Jernanger iherdig med å nå 50.000; et tall som uten tvil vil være imponerende. Foran der igjen har Død snø akkurat passert 130.000, også dét grunn til å glede seg over. Det er med andre ord ingen grunn til å klage over norske besøkstall om dagen, og jeg kan fullføre min siste tallenes tale med positivt fortegn.

Stafettpinnen gis nå videre til nye skribenter, og Karsten og Eirik takker for følge i de to årene vi har skrevet denne spalten.

Tallenes tale: Helg uke 8, 2009

IMG_1296.JPG

Karsten og jeg har en noe uvanlig interesse for kinobesøkstall. Helt fra begynnelsen av har vi jevnlig besøkt sider som BoxOfficeMojo, Prophets og Guru. Samtidig har vi vært overrasket over at ingen forlengst hadde etablerte noe lignende her hjemme. Så da vi begynte her på Rushblogg startet vi like godt vår egen spalte, og i oktober 2006 skrev vi den første av det som etterhvert har blitt 111 utgaver av "Tallenes tale" for Rushprint. I denne perioden har vi også sett debatten om norske besøkstall ta av i andre media, og spesielt de siste månedene har mange meldt seg på i diskusjonen. Pressens omtale av kinobesøkstall har blitt omtalt som alt fra ensidig til slitsom, men få har egentlig snakket om hva pressen burde fokusere på.

Når vi så denne uka takker for oss som rushbloggere, tenkte jeg å benytte min siste tallenes tale til å formidle noen av mine tanker om dette.
En debatt om besøkstall på norske filmer kan fort fremstå som et utelukkende kommersielt initativ, der tall blir bare tall og analysene ser seg blinde på enkeltfilmenes potensiale, ambisjon og målgruppe. Vi har etter beste evne forsøkt å gjøre nettopp det motsatte med denne spalten, og isteden skrive om filmer utfra deres individuelle forutsetninger. Enhver filmbransje, også vår hjemlige, trenger en debatt om besøkstall, men det må være på riktig grunnlag. Målsetningen må være at filmjournalistikken blir flinkere og mer nyansert på dette området, for når alt kommer til alt er tallenes tale alene lite verdt.

3.JPG

Her på Rushblogg har vi forsøkt å se lenger enn antall besøkende, og isteden rettet fokuset på et område som derimot er neglisjert både av presse og debatten ellers, nemlig selve markedsføringen. Vi har skrevet om den nonsjalante og ikke rent ignorante holdningen til nye kanaler som Twitter og Facebook, disset noen trailere, skrytt av enkelte og elsket andre, rost distributører for fremragende filmplakater og til tider selv gjort forsøk på å fremme det vi mener er norske titler alle må se. Oppi det hele har vi skrevet om nye trender innen PR-strategier som ‘viral marketing’, vi har kost oss med norsk dominans, samtidig som vi har trukket frem sider ved vår filmproduksjon som ikke nyter samme publikumssuksess. Ambisjonen har hele tiden vært å få til en sårt nødvendig diskusjon om markedsføring, målgrupper, releasedatoer og andre elementer knyttet opp mot lansering. Vi liker å tenke at vi kan ha bidratt med noe, samtidig som vi konstaterer at per i dag er det få eller ingen som snakker om disse temaene. Riktignok krangles det sikkert i mangt et lukket rom, men er det ikke på tide at dette blir en del av den offentlige saksordenen? 

Mangfoldet av norske titler på kinoene om dagen burde være en gylden anledning for å ta en slik debatt. Kanskje spesielt når man ser på den sterkt varierende graden av suksess de enkelte filmene opplever. Her er vår sedvanlige gjennomgang av helgas topp 20:

Disney leder an med sin Bolt i andre uke på rad, og henter nye 22.878 besøkende til 105 kopier landet over, mens Benjamin Button faller minimale 11% i sin andre uke med 15.806 nye kinogjengere. Allikevel er det Max Manus på 3. plass som fortsetter å imponere. Den faller like lite som Brad Pitt i CGI-animert sminke, men det tross alt i sin 9. uke. Totalbesøket er nå oppe i astronomiske 1.069.793, og med et såpass lite fall og nye 15.220 solgte billetter, er det ingen tvil om 1,1 millioner snart er i boks. Det er unektelig imponerende, og bare bekrefter troen på norske blockbustere med stort budsjett og potensiale for inntjening. Som jeg rapporterte fra Berlinalen, er dette noe også utenlandske medier har fått ferten av.

IMG_1283.JPG

Plassen under Aksel Hennie & co er også hyggelig for filmbransjen som industri. Olsenbanden Jr.-serien er blitt en real franchise av det hollywoodske slaget, og siste film ut har allerede blitt sett av 90.552 etter bare tre uker på kino. En nedgang på 35% er derimot kanskje ikke så hyggelig, og det blir spennende å se om hovedstadens pågående vinterferie vil stabilisere fallet. 13.425 løste billett til eventyret denne helga, og siste film ut vil nok ende opp lavere besøkt enn tidligere utgaver når alt kommer til alt.

5. og 6. plassen består av nykommerne Bruder i krig og remaken av Friday 13th, og ble sett av henholdsvis 8.858 og 7.428 interesserte, tall som gir titlene blant listas høyeste snitt per kinosal. Mer interessant er derimot 8. plassen, der den Arthaus-lanserte The Wrestler ligger. Filmen er ute i syv digitale og tolv 35mm-kopier, og fikk et åpningsbesøk på 6.103, som er veldig imponerende. Sannsynligvis er det blant distributørens beste åpningstall noensinne. La oss håpe dette innebærer at de nå satser enda mer på bredere lansering på det som forhåpentligvis blir mange digitale lokalkinoer i vårt ganske land.

Etter
Tom Cruise
i Valkyrie på en 9. plass, finner vi listas andre nykommer – Harald Zwarts mye omtalte Pink Panter 2. Om det skyldes den massive slakten filmen har fått i norsk (og utenlandsk) presse, eller at publikum rett og slett selv har funnet ut at dette vil de ikke se er usikkert, men 5.561 besøkende er ikke mye å rope hurra for. Administrerende direktør i Disney Norge Inger Warendorph oppsummerer floppen slik i Dagbladet: – Vi var usikre på resultatet etter premierehelgen, men vi sammenlignet selvsagt med film nr.1. Når det nå viser seg at åpningen var dårligere enn film nummer én, synes vi det er trist, spesielt for Harald, som har gjort en flott jobb for filmen. Hun om det, sier nå jeg.

snnn.JPG

Besøket på Nord har fått en del oppmerksomhet, og i sin 2. uke faller filmen til en 11. plass. 4.800 besøkende på 31 kopier er ikke noe å glede seg spesielt mye over, men jamfør markedsføringsdiskusjonen over bør det kanskje ikke komme som noen overraskelse? Ikke alle norske produksjoner skal passere 100.000, men 12.986 besøkende etter to uker bør uansett føre til en aldri så liten samtale på kammerset. For oppmerksomheten i pressen har vært der, spesielt etter at filmen stakk av med to trofeer i Berlin. Anmeldelsene har da heller ikke vært av de kjipeste. Hva har da gått feil? Eller lever filmen opp til de ambisjonene distributør Sandrew Metronome og produksjonsselskap Motlys har for filmen?

Nede på en 19. og 20. plass finner vi listas to siste nykommere; The Duchess og Frost/Nixon, begge ute i få kopier, begge med et besøkstall som vil gjøre at de sannsynligvis forsvinner like fort som de kom. Noen plasser foran jobber Jernanger iherdig med å nå 50.000; et tall som uten tvil vil være imponerende. Foran der igjen har Død snø akkurat passert 130.000, også dét grunn til å glede seg over. Det er med andre ord ingen grunn til å klage over norske besøkstall om dagen, og jeg kan fullføre min siste tallenes tale med positivt fortegn.

Stafettpinnen gis nå videre til nye skribenter, og Karsten og Eirik takker for følge i de to årene vi har skrevet denne spalten.

MENY