Det er kjipe tilstander på landets kinoer om dagen. Ikke fordi besøket er dårlig, men fordi utvalget rett og slett er uinteressant. Årsaken er selvsagt at vi står foran det som for oss cinefile har blitt den store kinosesongen – perioden fra 2. juledag og to måneder fremover:
Intime drama (Doubt, Revolutionary Road, Changeling) skal opp mot episke storsatsinger (Australia, The Curious Case of Benjamin Button, Valkyrie), europeiske godbiter (Klassen, En julefortelling, Slumdog Millionaire), hjemlige produksjoner i fleng (Jernanger, Nord, Sammen) og det hele kickstartes med to reale bataljer mellom nazister og mer eller mindre ufrivillige helter (Max Manus, Død snø).
Men mens vi venter, får vi ta en kikk på hva vi valgte å se i mellomtiden.
Madagaskar 2s suksess er så forutsigbar at det er irriterende. Med fremveksten av det ene animasjonsstudioet etter det andre på 90-tallet, ble det overraskende trangt om plassen for sjangeren. Der Disney nær sagt hadde hatt monopol med sine årlige lanseringer av de såkalte klassikerne, var det nå veldig mange flere med i kampen. Men noen år senere har sjangeren (som vel egentlig ikke er en sjanger) fått fotfeste som en av Hollywoods store melkemaskiner, og blockbustere-serier som Shrek, Istid, Pixars filmer og nå Madagaskar bare beviser publikums tilsynelatende umettelige apetitt på tegnede fortellinger.
33,522 barn og voksne så Madagaskar 2 denne helga. Det gir en foreløpig total på 167.892 solgte billetter, og signaler om at dette kan bli en av årets store familiesuksesser også her hjemme. En nedgang på 43% er allikevel ganske mye, men det venter få reele konkurrenter i tiden fremover.
James Bond: Quantum of Solace dominerer kinolistene verden over, og ligger foran besøket på Casino Royale sammenlignet med antall dager i distribusjon. Her hjemme så 20.959 nordmenn filmen i dens fjerde helg, og med et besøk sålangt på 414.536 er det liten tvil om at vi har å gjøre med en av årets virkelig store kassasuksesser. Så kan man si akkurat det motsatte om Ridley Scotts ganske så påkostede Body of Lies. Overraskende nok greier riktignok filmen å beholde 3. plassen fra åpningshelgen, og med 9.303 besøkede faller den bare helt ålreite 35%, men noen blockbuster ble aldri denne produksjonen. Årsaken er for meg soleklar – grafikk, trailere, tematikk og alt annet fikk denne til å se ut som hvilken som helst annen thriller Hollywood har produsert i de senere år. Gjesp..
High School Musical 3 nærmer seg 250.000 solgte billetter på norske kinoer; 4.041 av dem printet ut denne helga. På verdensbasis har filmen sålangt spilt inn 216.638.853 dollars, og når jeg legger til at budsjettet var på ørsmå 11 millioner, blir dette i sum en større pengemaskin enn The Dark Knight og siste Indiana Jones. Årets blockbuster, no doubt.
På 5. plass finner vi den ene av listas tre nykommere. Oliver Stones W fikk massiv omtale under innspillingen, men interessen har ikke vært den samme for det ferdige resultatet. Filmen later også til å være glemt av de som skal dele ut vinterens priser, det trass i at politisk satire ofte gjør det bra på slike. I Norge åpner filmen med 3.837 besatte seter fordelt på 20 kinoer. Helt ålreit, med andre ord. Fatso og Kurt blir grusom følger hakk i hæl – begge ned én plass fra forrige helg, begge faller prosentvis minimalt. Førstnevnte har en total på 131,529, mens trønderen har 82.485. Som forventet for tjukkasen, noe lavere for den grusomme.
Resten av topp 20 er veldig lik den foregående, med unntak av nykommerne Spurvenes sang og Tre aper på henholdsvis 19. og 33. plass. Redaktør Lismoen oppsummerte sistnevnte som en skuffelse etter premieren på årets Cannes-festival, og vi bloggerne sa oss enige fra Karlovy Vary lenger utpå sommeren. Nuri Bilge Ceylans er en av Europas mer interessante filmskapere, men dette er på langt nær hans beste. Allikevel anbefales filmen, om enn bare for å få det komplette bildet av en fascinerende filmkunstner.
Enda to uker med kjipe filmer ligger foran oss, før Max Manus innleder kalaset 19. desember. Frem til da foreslår jeg at de som ikke har sett dem, løser billett til La den rette komme inn og Maria Larssons evige øyeblikk. Om du da er så heldig på bo i en av de få byene titlene vises.