Tallenes tale: Helg uke 43, 2008

14.jpg

Er det for tett mellom de norske premierene om dagen? Om man tar et blikk på helgas topp 20-liste, er det ihvertfall fristende å tenke det. For selv om Fritt Vilt 2 fortsatt ligger på en bunnsolid førsteplass, er det atskillig mer negative tilstander lenger nedover på lista.

Fritt Vilt 2 er høstens mest omtalte film, mer hypet enn nyeste James Bond, tydeligere markedsført enn Fatso. Det betaler seg – i sin andre uke beholder altså skrekkhorrorslasherfilmen førsteplassen fra den rekordstore åpningshelgen, og det med tre ganger så mange besøkende som nummer to på listen. Hele 43,728 nordmenn tok turen til Otta sykehus. Riktignok med en kjip nedgang på 57% fra sist helg, men slike brutale fall er mer regelen enn unntaket for denne sjangeren. Det bør ihvertfall ikke by på problemer å slå 1erns besøk på drøye 260,000.
Max Payne er Mark Wahlbergs ørtende forsøk på å bære storproduksjoner på egen hånd. Det går ikke spesielt bra denne gangen heller. Filmen åpnet riktignok på førsteplass i Statene denne helga, men 18 millioner dollar er svakt for en produksjon med såpass budsjett. En andreplass på de norske listene er derimot ikke så ille, og 14,869 besøkende betyr at dataspilladaptasjonen brutaliserer seg til listas nestbeste snitt per kopi. Wahlberg er allikevel fortsatt ingen publikumsmagnet, hverken i Norge eller i resten av universet. 

Pitt39.jpg

Derimot er kanskje Coen-brødrene blitt nettopp dét. No Country for Old Men ble sett av over 100,000 nordmenn, og vekket interessen også hos kinogjengere som tidligere hadde avvist brødrenes noe merverdige univers. Burn after Reading byr riktignok også på årets stjernegalleri, noe som kanskje alene har vært nok til å trekke 12,486 til salene i filmens åpningshelg. Tallene er uansett gode for den forholdsvis lavt budsjetterte produksjonen, og jeg velger å tolke det som en nyfunnen interesse for to av amerikansk films viktigste og mest særegne filmskapere de siste 20 årene. Personlig har jeg stor glede av å innlemme venner i regissørenes tidligere produksjoner om dagen, og håper VideoNova eller Platekompaniet følger opp med 59,50-salg på samtlige titler.

Mamma Mia! passerte på sin side 400 millioner dollar i global inntjening i dag, og plasserer seg dermed helt i teten for musikalsjangeren historisk. Filmen er Universals største kinosuksess etter Jurassic Parc i rent billettsalg, men om man tar budsjettet på 52 millioner i betraktning, er det den desidert største. Her i Norge så 9,077 nordmenn filmen i sin 13. uke, noe som gir en total på 1,044,101.

På plassene etter Abba-pengebingen følger barnefilmen Mamma Mø og Kråka med 7,655 besøkende, og en sålangt total på 18,825 etter bare to helger på kino. Filmen er en fortsettelse av suksessen med adaptasjoner av Tomas og Jujja Wieslanders barnebøker, tidligere omformet til både radio og teater. Wall E er på sin side også en suksesshistorie for koalisjonen Pixar/Disney. 6,499 så filmen i helga, og 300,000 besøkende bør være mulig å nå. -Sålangt ligger totalen på 273,366. Det er allikevel langt bak fjorårets Rottatouille, som endte på 383,139.

baygheq1.jpg

Resten av besøkslista får ingen nærmere gjennomgang av meg denne helga (se resten her); bortsett fra de norske titlene. For som jeg skrev i innledningen, er det ikke spesielt hyggelig å se på besøket til enkelte av de norske filmene om dagen. Først ut er I et speil, i en gåte. Vi bruker sjelden ordet flopp om norsk film, men en gang må være den første. Adaptasjonen av Jostein Gaarders velkjente roman har vært tydelig markedsført, fått gode kritikker, har stjerner på plakaten, ja, alt lå til rette. Men det norske publikummet var allikevel ikke et fnugg interessert i å se filmen i dens åpningshelg. Stakkarslige 5,152 løste billett, fordelt på 41 saler i vårt langstrakte land og nok til en miserabel 7. plass. Det er elendige tall, rett og slett så dårlig at både distributør Nordisk og produksjonsselskapet 4 1/2 bør ta seg kraftig i nakken.

Nede på en 20. plass ligger Iskyss med 1,136 besøkende i sin 3. uke. Også det er labre tall, men det kan allikevel ikke sammenlignes med ovennevnte familiefilm. For Iskyss er en film som fra første stund har markert seg som som noe for de spesielt interesserte, komplett med en trailer uten spesiell interesse av å kommunisere utad – rett og slett det totalt motsatte av sistnevnte. Kanskje er det lettere å sammenligne med De Gales Hus nede på en 22. plass, men selv den har karret til seg 43,275 besøkende. Så høyt kommer vel aldri I et speil, i en gåte?

Det er fristende å spørre seg om det var strategisk dumt å legge filmen så tett opp mot Fritt Vilt 2, men det er dessverre mer naturlig å se på en annen årsak. Det er et tankekors at dette så absolutt ikke er første gangen samarbeidet mellom Nordisk og 4 1/2 resulterer i overraskende kjipt besøk. Marius Holst Blodsbånd kom seg aldri over 50,000, (Nei, det var ikke gode tall!), og Joachim Triers Reprise slet enda mer. Begge disse var originale filmer som hadde noe nytt å tilby publikum, et publikum som er mer sulten på norsk film enn noen gang
før. Allikevel feilet disse i å nå ut. Men disse to ingen god sammenligning utover sammenfallet produsent/distributør, ettersom mange nok vil mene at disse to titlene er atskillig smalere enn Gaarder-adaptasjonen. Så hva har da gått feil i lanseringen av denne produksjonen?

Jeg tillater meg et høylytt hjertesukk over at et av våre desidert mest interessante produksjonsselskaper, enda en gang ikke får det besøket filmene deres fortjener.

Tallenes tale: Helg uke 43, 2008

14.jpg

Er det for tett mellom de norske premierene om dagen? Om man tar et blikk på helgas topp 20-liste, er det ihvertfall fristende å tenke det. For selv om Fritt Vilt 2 fortsatt ligger på en bunnsolid førsteplass, er det atskillig mer negative tilstander lenger nedover på lista.

Fritt Vilt 2 er høstens mest omtalte film, mer hypet enn nyeste James Bond, tydeligere markedsført enn Fatso. Det betaler seg – i sin andre uke beholder altså skrekkhorrorslasherfilmen førsteplassen fra den rekordstore åpningshelgen, og det med tre ganger så mange besøkende som nummer to på listen. Hele 43,728 nordmenn tok turen til Otta sykehus. Riktignok med en kjip nedgang på 57% fra sist helg, men slike brutale fall er mer regelen enn unntaket for denne sjangeren. Det bør ihvertfall ikke by på problemer å slå 1erns besøk på drøye 260,000.
Max Payne er Mark Wahlbergs ørtende forsøk på å bære storproduksjoner på egen hånd. Det går ikke spesielt bra denne gangen heller. Filmen åpnet riktignok på førsteplass i Statene denne helga, men 18 millioner dollar er svakt for en produksjon med såpass budsjett. En andreplass på de norske listene er derimot ikke så ille, og 14,869 besøkende betyr at dataspilladaptasjonen brutaliserer seg til listas nestbeste snitt per kopi. Wahlberg er allikevel fortsatt ingen publikumsmagnet, hverken i Norge eller i resten av universet. 

Pitt39.jpg

Derimot er kanskje Coen-brødrene blitt nettopp dét. No Country for Old Men ble sett av over 100,000 nordmenn, og vekket interessen også hos kinogjengere som tidligere hadde avvist brødrenes noe merverdige univers. Burn after Reading byr riktignok også på årets stjernegalleri, noe som kanskje alene har vært nok til å trekke 12,486 til salene i filmens åpningshelg. Tallene er uansett gode for den forholdsvis lavt budsjetterte produksjonen, og jeg velger å tolke det som en nyfunnen interesse for to av amerikansk films viktigste og mest særegne filmskapere de siste 20 årene. Personlig har jeg stor glede av å innlemme venner i regissørenes tidligere produksjoner om dagen, og håper VideoNova eller Platekompaniet følger opp med 59,50-salg på samtlige titler.

Mamma Mia! passerte på sin side 400 millioner dollar i global inntjening i dag, og plasserer seg dermed helt i teten for musikalsjangeren historisk. Filmen er Universals største kinosuksess etter Jurassic Parc i rent billettsalg, men om man tar budsjettet på 52 millioner i betraktning, er det den desidert største. Her i Norge så 9,077 nordmenn filmen i sin 13. uke, noe som gir en total på 1,044,101.

På plassene etter Abba-pengebingen følger barnefilmen Mamma Mø og Kråka med 7,655 besøkende, og en sålangt total på 18,825 etter bare to helger på kino. Filmen er en fortsettelse av suksessen med adaptasjoner av Tomas og Jujja Wieslanders barnebøker, tidligere omformet til både radio og teater. Wall E er på sin side også en suksesshistorie for koalisjonen Pixar/Disney. 6,499 så filmen i helga, og 300,000 besøkende bør være mulig å nå. -Sålangt ligger totalen på 273,366. Det er allikevel langt bak fjorårets Rottatouille, som endte på 383,139.

baygheq1.jpg

Resten av besøkslista får ingen nærmere gjennomgang av meg denne helga (se resten her); bortsett fra de norske titlene. For som jeg skrev i innledningen, er det ikke spesielt hyggelig å se på besøket til enkelte av de norske filmene om dagen. Først ut er I et speil, i en gåte. Vi bruker sjelden ordet flopp om norsk film, men en gang må være den første. Adaptasjonen av Jostein Gaarders velkjente roman har vært tydelig markedsført, fått gode kritikker, har stjerner på plakaten, ja, alt lå til rette. Men det norske publikummet var allikevel ikke et fnugg interessert i å se filmen i dens åpningshelg. Stakkarslige 5,152 løste billett, fordelt på 41 saler i vårt langstrakte land og nok til en miserabel 7. plass. Det er elendige tall, rett og slett så dårlig at både distributør Nordisk og produksjonsselskapet 4 1/2 bør ta seg kraftig i nakken.

Nede på en 20. plass ligger Iskyss med 1,136 besøkende i sin 3. uke. Også det er labre tall, men det kan allikevel ikke sammenlignes med ovennevnte familiefilm. For Iskyss er en film som fra første stund har markert seg som som noe for de spesielt interesserte, komplett med en trailer uten spesiell interesse av å kommunisere utad – rett og slett det totalt motsatte av sistnevnte. Kanskje er det lettere å sammenligne med De Gales Hus nede på en 22. plass, men selv den har karret til seg 43,275 besøkende. Så høyt kommer vel aldri I et speil, i en gåte?

Det er fristende å spørre seg om det var strategisk dumt å legge filmen så tett opp mot Fritt Vilt 2, men det er dessverre mer naturlig å se på en annen årsak. Det er et tankekors at dette så absolutt ikke er første gangen samarbeidet mellom Nordisk og 4 1/2 resulterer i overraskende kjipt besøk. Marius Holst Blodsbånd kom seg aldri over 50,000, (Nei, det var ikke gode tall!), og Joachim Triers Reprise slet enda mer. Begge disse var originale filmer som hadde noe nytt å tilby publikum, et publikum som er mer sulten på norsk film enn noen gang
før. Allikevel feilet disse i å nå ut. Men disse to ingen god sammenligning utover sammenfallet produsent/distributør, ettersom mange nok vil mene at disse to titlene er atskillig smalere enn Gaarder-adaptasjonen. Så hva har da gått feil i lanseringen av denne produksjonen?

Jeg tillater meg et høylytt hjertesukk over at et av våre desidert mest interessante produksjonsselskaper, enda en gang ikke får det besøket filmene deres fortjener.

MENY